Bilete: Hans Egede (1686-1758) reiste til Grønland som misjonær i 1721. Det blir påstått at med det starta ei dansk-norsk kolonisering av Grønland. Men kva hadde Grønland vore for Noreg og Danmark tidlegare då? Dette har også å gjere med kva dei kunne forvente seg av kristninga. Kristendomen er ein frigjerande bodskap, men i eineveldstida var det først og fremst fridom for herskarane og slik vart det i byrjinga med liberalismen også. Men Kristus og disiplane hans prioriterte å gå til dei fattige og undertrykte med den glade og frigjerande bodskapen.
AKP-ml og den sosialistiske kvinnerørsla på 1970-talet.
Studentopprøret på 1960-70-talet var mangfaldig og internasjonalt, det kulminerte med studentopprøret i Frankrike i 1968, så det vert gjerne referert til som 68-generasjonen. Det gjaldt større rettar og meir fridom for studentane, miljøpolitikk, kvinnefrigjering, avkolonisering, kamp mot atomvåpen, motstand mot Vietnamkrigen, endåtil kulturrevolusjonen i Kina (1966-69) inngjekk i dette, men det førde også til opprør i Austblokk-land.
AKP-ml var eit maoistisk parti som markerte seg i universitets-miljøet i Noreg på 1970-talet. Kvinnerørsla på venstresida markerte seg også. Men kva betydning fekk dette for kolonivelde eller nasjonal frigjering?
AKP-arar sa at når misjonærane kom til Afrika, kom kapitalistane etter, for å utnytte landet deira. Ja, vi veit vel kva som skjedde, dei ville ta hand om naturresursane, selje dei og tene pengar på det, så dei endåtil fanga menneske og selde dei som slavar. Men kunne misjonærane gjere noko for å hindre det? Dei hadde teke på seg eit oppdrag og måtte framfor alt halde fram med det og lære opp folket i den kristne trua. Då kunne dei etter kvart møte motstand her også, til samanlikning med korleis forkynninga møtte motstand i Europa. Men etter kvart fekk evangeliet framgang i Europa og kunne vel få framgang på misjonsmarka også. Liksom evangeliet vart grunnleggande for nasjonalfrigjering i Europa, kunne det vel verte det i Afrika og andre misjonsland også. Dette som motsetnad til imperialisme.
Den sosialistiske kvinnerørsla på den tida opponerte mot mannen som ektemann, fordi dei rekna han for å vere ein kapitalist som utnytt kvinna. Slik var dei imot det tradisjonelle ekteskapet, fordi dei såg det som ei sosial eining i det kapitalistiske systemet, som kunne verte sterk nok til å starte ei familiebedrift. Stikk i strid med det som Hans Nilsen Hauge prøvde å få til, han og haugianarane tenkte og arbeidde konstruktivt for å bygg landet, med sikte på nasjonal sjølvstende og demokrati. Når dei kjempa imot, verka det tvert om destruktivt, til fordel for imperialistiske makter.
Hauge vart ein pioner med å starte private bedrifter og oppmuntre andre til det også, slik fekk haugianarane stor innflytelse på Sunnmøre, det bar etter kvart preg av eit livleg næringsliv med små bedrifter og nokre vart suksessrike og voks seg store. Dei venstreradikale var altså fiendtlege til dette og kva med Arbeidarpartiet? Deet har eg diskutert i andre dokument, til dømes her:
Jesus gjer sitt verk med meg og tek seg av mi sak. Kva då med mine studiar?
Barneskule og ungdomsskule.
Dette har eg allereie skrive mykje om, så eg treng ikkje gjeta det, så dette får vere ein kortversjon. Eg har bedt Jesus gi meg ei frelst kvinne til kjæraste og kone og det er inkludert i det fullførde frelseverket. Det vesentlege er då at eg trur at Gud er til og løner den som søker han, Jesus hugsar kva eg har bedt om, korleis han har svart meg og korleis eg har vitna om mi tru på han. Eg skal hugse på han og halde fast på hans ord og hugse korleis han svart meg og fortsette med å sjå på han (Heb.12,1….) og snakke med han og overgi meg heilt til han (Rom.12,1-3). Eg skal stå på klippen saman med han (Sak.14,… Heb.12,22…), klippen som brast for meg, så det frå mitt liv skal renne straumar med levande vatn (Joh.7,37..).
Eg er oppvoksen i kyrkja, vart tidleg med på bedehuset og mor mi lærde meg å be kveldsbøna, det var å påkalle Kristus som vår frelsar og Herre, be han frelse våre næraste og be slik for folket og landet og så be Fadervår. Når eg var ni år skjøna eg at frelsa var det motsette av å verte dåra og forførd slik som ved syndefallet, så bad Jesus frelse oss frå det, som første prioritet og så gi meg ei frelst kvinne til kjæraste og kone som andre prioritet. Då merka eg at Jesus var meg nær, som ein skugge ved mi høgre hand, slik som eg sidan har lese, slik vart eg kjend med han som min beste ven. Sidan har han ikkje forlete meg og eg har aldrig fornekta han. Det var livet som vart planta i meg ved Guds Ord og det skulle vekse, men det er litt forskjellig kor gode vekstvilkår det har fått.
Når eg gjekk på ungdomsskulen merka eg at kjærleiksforholdet mellom Kristus og han brud var født i meg ved den Heilage Ande, så for meg gjaldt det kjærleiksforholdet mellom mann og kvinne.
Gymnaset.
Når eg byrja på gymnaset oppdaga eg at det stemte med Paulus si lære om at Kristus er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. Eg vart litt kjend med ei kristen jente som eg kallar Virtuella, ho spelte gitar og lovprisa Jesus som ei brud som elska han som sin brudgom. Eg merka at eg byrja å verte glad i henne, så eg bøygde kne ved senga og erkjente for Gud at hans kjærleik var mellom oss og den var rett, same enten ho ville seie ja eller nei til mitt frieri. Med den vedkjenninga opna eg meg meir for den kjærleiken og fekk ei ny fylde av den Heilage Ande (Rom.5,5). Eg opplevde det som at ho var i Faderens hand og han la henne i mitt hjerte og det gjorde meg så godt, den Heilage Ande openberra henne for meg som eit Guds barn som levde i eit kjærleiksforhold til han, som hans barn og som levde i eit kjærleiksforhold til Kristus, som hans brud. Og eg vart så glad i henne. No talar eg om henne som fødd av Anden og det som er født av Anden er ånd. Eg talar om noko fullkome, fordi Kristus har gjort oss fullkomne med sitt offer. Og vi skal gå framover mot det fullkomne.
I Matt.18 kan vi lese om at den som gjer seg liten som eit barn som han tek i sin famn er den største i Guds rike. Poenget er at han velsignar oss.
Matt.18,1 I same stunda kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kven er den største i himmelriket?» 2 Då kalla han til seg eit lite barn, sette det midt imellom dei 3 og sa:
Sanneleg, det seier eg dykk: Utan at de vender om og vert som born, kjem de ikkje inn i himmelriket. 4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
5 Den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg.
Eg tenkte meg at vi kristne skulle ta imot kvarandre slik og det vart litt spesielt at eg yngste å ta imot ei jente som eg var glad i, eg yngste å omfamne henne og gi henne ein klem og tenkte meg at der var velsigning i det. Det vart ein ynskjedraum for meg og Jesus sa til meg at han var den som tok seg av mi sak, så eg skulle komme til han med den. Jau, det var nok nettopp slik han tok seg av mi sak.
Jesus åtvara jødane mot å vanvørde ein av hans minste små.
Matt.18,10 Ta dykk i vare så de ikkje vanvørder ein einaste av desse små! For eg seier dykk: Englane deira i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. 11 For Menneskesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
Studerte realfag ved Universitetet i Bergen.
Etter gymnaset møtte eg henne igjen ved Universitetet i Bergen og ho fekk vite at det kom som eit bønnesvar og at eg vart forelska i henne når vi gjekk på gymnaset. Om lag eit halvt år etterpå talte Jesus til meg om lag slik: «Du som fekk livet planta i deg, dette livet, det skal vekse». Det minna meg om at det vart planta i meg ved Guds Ord allereie når eg var ein liten gutunge.
Jak.1, 21 Legg difor av all ureinskap og all vondskap, og ta viljug imot det ordet som er planta i dykk, og som har kraft til å frelsa sjelene dykkar.
Eg skulle studere realfag og det verka som dette var to interesser og tenkemåtar som ikkje var så lett å kombinere, men i trua på at Jesus hadde stått opp frå dei døde gjekk det an, for han har då sigra over verda og døden.
Sidan vart det tydeleg at mange som reknar seg for vise foraktar oss som barnslege og dumme og nokre gjer det endåtil med å komme med slike sjukdomsdiagnose, som om dei gjer det til kult og vitskap. Det er som om Djevelen prøver å dåre og forføre menneska slik som ved syndefallet og slik vi ser i Matt.18,6-9. Han dårar og forfører kvinna slik som ved syndefallet og så prøver han å bruke henne til å lokke mannen med. Slik prøver han å få makta over dei og fører klagemål mot dei, for å dømme dei.
Eg gjekk på møte i pinsekyrkja Tabernaklet i Bergen og Jesus sa til meg at eg skulle legge verda under meg og eg skjøna at det var ved at han er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna. Han sa at denne verda si ånd og kraft er så sterk og så djevelsk at dersom du ikkje kjem no, så vert du reven bort ifrå meg. Stikk i strid med barnetrua og korleis eg hadde bedt sidan eg var ein liten gutunge, så dette var alternativet, same enten dei såkalla vise har forstått det eller ikkje. Det er ikkje moderne naturvitskap og teknologi som er alternativet, slik som mange såkalla vise meinar og hevdar. Så eg kontakta leiinga for pinsekyrkja Tabernaklet i Bergen om det. Dette var om lag i 1981.
Studerte realfag ved Universitetet i Oslo.
Hausten 1984 byrja eg å studere realfag ved Universitetet i Oslo og då kontakta eg leiinga i den Frie Evangeliske Forsamling i Møllergata 40 om det. Jesus sa han ville lækje dine år i fråfall og eg forstår det slik at det var til henne, sjølv om ho ikkje var der. Han sa der var ein sjukdom mellom hans folk og eg hadde fått merke noko av denne sjukdomen i meg, men han ville lækje den og så var det noko om at derfor skulle eg innvie meg for han. Eg skjøna at det var på grunn av kvinnerørsla sin protest mot Paulus si lære om at mannen er hovudet for kvinna, så slik var fråfallet, som ho Virtuella hadde vorte med i. Seinare har eg oppdaga at profeten Jeremias talte om at Israels dotter hadde falle ifrå og var sjuk og han kjende det som ein smerte i seg. Soleis kunne eg samanlikne meg med han.
Eg skreiv noko om at eg forstod faget, men syntest det var vanskeleg å hugse, då svar han meg at det var han som gjorde sitt verk med meg, så dette skulle eg hugse. Eg måtte lære å skilje mellom kva eg skulle gjere og kva eg måtte overlate til han å gjere. Ja, eg hadde då fått klart for meg at når eg studerte realfag brukte eg metodene i realfag og måtte jobbe med det. Men når eg søkte samfunn med Gud på evangeliets grunnvoll, var det å gå inn til Guds kvile, for frelseverket er fullført og det er grunnlaget og så er det Gud som gjer sit verk med oss, ved sitt Ord og sin Ande. Eg forstod det slik at han skaper oss framleis i samsvar med skapingssogene og vil gi meg ei kone i samsvar med 1.Mos.2, men no er han den siste Adam, som er ifrå himmelen og som for oss har vorte ei livgivande ånd. Gud skaper oss i han og slik skaper han oss i si likning.
Hausten 1985 sa han til meg «Den lovsongen eg la ned i deg, den er din og den skal vere din i all æve, i djupet av deg, der er den. Og den pakta du inngjekk med meg, den står ved lag og skal stå fast i all æve». Det minna meg om korleis eg hadde bedt for henne Virtuella når eg gjekk på gymnaset, det var fyrst og fremst ei takkebøn, Guds kjærleik vart utrent i mitt hjerte ved den Heilage Ande som var meg gitt, det tenker eg på som eit universalium både «ante res» og «in rebus» og det var då ein åndeleg røyndom, så visst hadde eg rasjonalitet, men det gjekk over min forstand. Eg tenker på hennar sjel som partikularium. Ho tilhøyrde Kristus og var frelst, så ho var i Anden og det var ei glede og ein lovsong for meg for meg og det var det for henne også.
Jesus let oss ikkje vere att som foreldrelause born, han ville sende oss Sannings-Anden, så i Anden ville han komme til oss og openberre seg for oss, han og Faderen ville ta bustad hos oss (Joh.14,18….). Dette opplevde eg sterkast når eg bad for ei jente eg var glad, først for henne Virtuella og sidan for henne Reella, som eg møtte på Blindern hausten 1988. I begge tilfelle var det fyrst og fremst ei takkebøn, å takke Jesus for frelsa. Eg kunne godt ta med henne Poly-Ester også, som eg møtte mykje seinare, men det bar mest preg av å oppleve Guds kraft, utan at mi openberring av Herren var så klar, like vel kunne eg og skulle eg feste blikket på han.
I januar 2009 byrja eg å studere praktisk pedagogisk undervisning ved Universitetet i Oslo og hausten 2014 byrja eg å studere biologi og informatikk. På ei biologiforelesing kjende eg meg sterkt tiltrekt av ei vakker jente, eg vart tiltrekt av kroppen hennar og meiner eg opplevde Guds Ande og Guds kraft i det. Eg vedkjende det for Jesus i kveldsbøna mi og på møte i Maranata søndagen etter svar han meg slik, sitat frå Kristne møte 2008 – Velsigning frå himmelen ved trua på Jesus. :
Ja, seier Herren, eg har sagt i mitt Ord, at du skal fryde deg og glede deg i mi frelse. Gled deg i meg, seier Herren, så skal eg gje deg kva ditt hjerte attrår. Ver ikkje opptatt med det som er rundt deg, sjå deg ikkje om, verken til høgre eller venstre, men ha ditt blikk festa på meg, seier Herren. Ver oppteken med det som er der oppe. Eg har jo sagt i mitt ord, er de oppreist med meg, då skal de søke det som er der oppe. Men eitt er nødvendig, seier Herren, det er å verte fylt av min Ande, fylt av mi salving og kraft i denne tida. For sjå, den vonde, han står dykk imot. Men med mi kraft og mi salving, så skal de vinne meir enn siger, seier Herren. For sjå, den ånd som bor i deg, den er sterkare enn den som er i verda.
Mange er dei i desse dagar, som ser seg tilbake og som ligg etter på vegen. Derfor, mine barn, skal de rope til meg og be for dei, at dei skal få ny kraft og nytt mot og eg skal møte dei på nytt igjen, seier Herren. For sjå, det er mange som er såra, det er mange som har det vondt og lid. Men de, mine born, de skal gå ut og trøyste dei. Og de skal hjelpe dei på vegen, for eg har sagt i mitt Ord, at de som er sterke, de eg skuldige til å bere dei svake. For sjå, det er mange svake mellom mitt folk. Men eg, Herren, ynskjer å kalle dei i desse dagar og eg, Herren, skal fylle dei med mi salving og kraft. Og då skal den svake seie, eg er ein helt. For sjå, det er kun med mi kraft du kan vinne siger.
Ja, eg vil prise og opphøye deg, min frelsar og Herre, fordi du har frelst meg, fordi du har skrive mitt namn i livets bok. Og eg veit at når du kjem, så skal eg få vere med. Og eg skal vere med i den skaren, som skal toge inn i staden med dei faste grunnvollar. Å, kor eg lengtar etter å sjå deg, som mi sjel elskar. Amen.
Grønland.
Torskefiske med bunkring på Grønland.
Før eg byrja på tråling var det mange norske linebåtar som for til Grønland for å fiske torsk, det var først eit eventyrleg fiske, men etter kvart vart det så oppfiska at det enda med bomtur. «Granitt» frå Vartdal var i praksis konkurs etter siste turen, men fekk stønad frå ein skipsreiar på Sørlandet til å bygge om til tråling. Dette var første fiskebåten eg var på. Eg fortsette med tråling og var på mange båtar og mannskap fortalde om korleis det var å komme til Grønland for å bunkre og proviantere. Kvinner kom strøymande frå husa til båtane for å få seg mannfolk. Det var heilt vulgært.
Misjonskonferanse om Grønland i dFEF M40, 10.6.1995.
Eit ektepar som hadde vokse opp i den Frie Evangeliske Forsamling i Møllergata 40 i Oslo, hadde reist til Grønland som misjonærar og no var dei komne attende og der vart ein Grønlandskonferanse det dei og andre Grønlands-misjonærar deltok. Dei var ved godt mot, sjølv om det verka tungt å arbeide der. Ein av dei forklarde motstanden slik at der var kjønns-klubbar som hadde samlingar og som vart oppattkalla etter kva slags kjønnssjukdom som dei hadde. Og på søndags formiddag stod presten og hikka på kyrkjetrappa i bakrus.
Grønlandskonferansen. M40 Laurdag 10.6.95.
Tyding av tungetale:
«Også deg lokker jeg ut, sier Herren, til et rom hvor det ikke er trangt. Lenge nok har du vært bundet i frykt og tradisjon. Men jeg er Herren som er mektig til å løse deg, så de levende vannstrømmer kan flyte fritt, fra ditt hjerte.
Ja, jeg kommer til deg, sier Herren, som mannen med målesnoren. Jeg måler ut for deg tusen alen i kveld, ja, kanskje enda tusen alen, slik at du får oppleve evangeliets bærekraft i ditt liv. Så du kommer ut av alt selstrevet og får oppleve at min nådestrøm, den holder deg oppe og den fører deg frem.
Har jeg ikke sagt at innen i deg skal der være lik en kilde som veller fram til evig liv. Ja, du skal få drikke av din egen brønn, sier Herren, og få oppleve stadig gjestebud i ditt indre. Ja, jeg dekker bord for deg med fete og margfulle retter. Og du skal få fryde og glede deg på de grønne gress-gangene, sier Herren.
Du skal aldri betvile at jeg er kommet for å gi liv og overflod. Denne overfloden, den skal være din eiendom. Denne overfloden skal bare få lov å flyte fritt ut av ditt liv. For det skal strømme også ifra deg, sier Herren. Se, jeg er kommet for å sette deg fri, ja, virkelig fri, sier Herren.»
Budskap uten tungetale: (Vanskeleg å høyre).
«Jeg har tenkt å gå inn i den enkelt menneskes hjerte. Helt uten vei, helt uten sti, helt uten tjeneste eller oppgave. Og det er ikke tilfeldig at jeg i årenes løp har talt til mange hundrede som har vært villig til å gå til det land som de er samlet om, for å ære mitt namn. Mange av dere har reist hjem. Dere har minner om kamper, om vanskeligheter, og du tenker; det var misslykket. Men det var ikke tilfeldighet at en eneste av dere ble bedt om å gå. Og den trofasthet du har utvist i mitt namn, sier Herren, skal få sin lønn. Men jeg vil at du i dag løfter dine øyne, mot dette land og mot min herlighet og ser at jeg i dag, går iblant dette folk. Og mennesker opplever sannheten i, at jeg var villig å gå til Golgata, at jeg brakte nytt liv til en hel verden, og mot det gjenløste folk. Jeg ber at du opner ditt hjerte for det jeg gjør i dag, der du er, samtidig som ditt hjerte fremdeles er med og løfter og bærer de som tjener meg. De trenger min nåde, de trenger min kraft. De har ingen kraft i dere selv. Men den samme nåde som jeg ga i ditt liv vil jeg gi til dem, og i mangfoldet i dag, som jeg innhøster, av det som har vært sådd i mange år, sier Herren. Jeg elsker mitt folk og jeg går foran mine barn. Jeg har begynnt en gjerning, sier Herren, som ikke skal ta ende før den er fullført etter min vilje. Og skarer skal komme inn i mitt rike. De skal se min herlighet, de skal oppleve min nåde i sine liv. De skal bli satt i frihet. De ser det selv i dag. …..sier Herren, men vær med, fremdeles, og løft deres hender, de står midt i kampen. Det var ingen tilfeldighet, det er ingen tilfeldighet i dag, at jeg har gjentatt mine løfter gang etter gang. Det er mange som har tjent meg, ….. som har søkt mitt ansikt. Jeg står bak mitt ord og vil fullføre. Jeg har lovet, sier Herren, ikke et ord skal falle til jorden unyttig.»
Budskap uten tungetale:
«Jeg har kjøpt deg. Jeg glømmer ikke. Kom til meg. Kom til meg…. Jeg vil openbare meg for deg. …… Jeg skal fylle ditt hjerte med håp. Jeg vil møte deg som du aldri før har opplevd ….. Jeg vil gi deg en ny visjon i ditt hjerte, som du aldri har sett før. Jeg ønsker å fjerne all din skuffelse. Og velsigne deg. Jeg har ikke glemt deg. Jeg har ikke glemt deg. Jeg går ved siden av deg og holder din høyre hånd. … du vet at du er unyttig og ubrukelig, så vit at jeg har bruk for deg. … dine barn. Din familie. ……… Sier Herren.»
Tyding av tungetale:
«Ja, du skal få kraft, sier Herren, i det den Hellige Ånd kommer over deg. Og du skal få være mitt vitne, sier Herren. Se, jeg krever ikke av deg at du skal gjøre, men jeg vil gi deg kraft, slik at du ikke kan la være å vitne, sier Herren. For se, jeg vil fylle ditt innvortes menneske, slik at du blir som de var i begynnelsen, de bare ikke kunne tie om det de hadde sett og hørt. Og jeg hilser deg i kveld og sier; de samme ressursene har jeg for deg, sier Herren, om du opner deg.
Derfor kommer jeg ikke med krav til deg. Jeg kommer til deg med nådehilsen i denne stund. Og dersom du vil, så skal du få erfare i sannhet at jeg er den jeg var. Og du skal få være med å grave opp de gamle brønnene. For se, det begynnte i Jerusalem, der alle ble fyllt med den Hellige Ånd, der alle talte med nye tunger. Der alle var brennende i hjertet ut i hverdagen. Se, du skal få grave opp de gamle brønnene og oppleve; jeg er den jeg var, sier Herren.
Fremdeles gjør jeg sønderknuste hjerter levende. Jeg leger det som er brutt, sier Herren. Se, jeg er mester i å ta det kar som er gått i stykker, om igjen, og så gjør jeg, Herren, det til et annet kar, slik som jeg vil ha det. Se, det kan ikke bli så misslykket i ditt liv at ikke jeg kan gjøre noe utav det, sier Herren. Jeg er din mester og jeg vil forme deg til et ærens kar. Jeg vil forme deg til et misskunnhetens kar, som jeg Herren vil bruke. Derfor skal du ikke være så opptatt av hva du tenker å gjøre for meg. Men jeg vil bruke deg, sier Herren.»
Relevante bibelvers.
S.Ordt.5,15 Drikk or din eigen brunn,
rennande vatn or di eiga kjelde!
16 Lat ikkje kjeldene dine renna ut på gata,
bekkene dine strøyma på torg og plassar!
17 Du skal ha dei heilt for deg sjølv
og ikkje dela dei med andre.
18 Då skal kjelda di vera velsigna.
Gled deg over din ungdoms kone,
19 den elskelege hind, den yndefulle gasell!
Fryd deg støtt ved hennar barm,
lat alltid hennar kjærleik gjera deg ør!
Jer.2,13 For to vonde ting har folket mitt gjort:
Dei har gått bort frå meg,
kjelda med levande vatn,
og hogge seg brunnar,
leke brunnar som ikkje held vatn.
1.Mos.26,18 Isak grov opp att dei brunnane som dei hadde grave medan Abraham, far hans, levde, og som filistarane hadde kasta att då Abraham var død. Han gav dei same namna som far hans hadde gjeve dei. 19 Då trælane åt Isak heldt på å grava i dalen, fann dei ei vassåre. 20 Men gjætarane frå Gerar tretta med gjætarane åt Isak og sa: «Det er vårt vatn!» Så kalla han brunnen Esek, fordi dei tretta med han. 21 Sidan grov dei ein annan brunn. Men då det vart strid om den òg, kalla Isak han Sitna. 22 Han flytte bort derifrå og grov endå ein brunn. Den vart det ingen strid om. Difor kalla Isak han Rehobot og sa: «No har Herren gjort det romsleg for oss, så vi kan verta mange i landet.»
Joh.4,10 Jesus svara: «Kjende du Guds gåve, og visste du kven han er, han som bed deg om drikke, så bad du han, og han gav deg levande vatn.» 11 «Herre,» sa ho, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brunnen er djup. Kvar får du så det levande vatnet frå? 12 Du er vel ikkje større enn Jakob, ættefaren vår, som gav oss brunnen og sjølv drakk av han, og sønene hans og buskapen med?» 13 Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att. 14 Men den som drikk av det vatnet eg vil gje han, skal aldri meir tyrsta. Det vatnet eg vil gje han, vert i han ei kjelde med vatn som vell fram og gjev evig liv.» 15 Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje vert tyrst meir og ikkje treng koma hit og dra opp vatn.»
Kommentar.
Kvar einskild får komme til Jesus og drikke av kjelda med det levande vatnet, så det blir ei kjelde i deg som veller opp til evig liv. Du får drikke av di eiga kjelde og slik vert du fri og sjølvstendig. Dette har også å gjere med at ein mann får seg si eiga kone. Slik gjer evangeliet folket fritt og sjølvstendig, så dei saman kan utvikle demokrati og bygge samfunnet til ein fri og sjølvstendig nasjon. Ei slik utvikling kan vi få på Grønland også. Korleis går det?
Vekse og modnast som frie, vaksne og sjølvstendige menneske og utvikle ein fri og sjølvstendig nasjon.
I følgje Paulus er Kristus hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud og vi skal vekse opp til han som er hovudet for henne. Dette har også å gjere med at Kristus er kongars konge, så slik vert ein nasjon fri og sjølvstendig, som motsetnad til å berre vere ein koloni under eit imperialistisk kolonivelde.
DFEF M40 Oslo, onsdag 19. februar 1997
Tyding av tungetale, ved Finn Arne Lauvås:
«Ja, sier Herren, den ånd og den natur som jeg har plantet i ditt indre, den rommer alle mine rikdommer og mine dyder. Derfor når du lener deg og støtter deg til meg, skal min duft komme over ditt liv. Når du vender deg om fra meg og kjemper i din egen kraft og du er krampaktig, så skal du hamne i tørrt land. Men når du da kommer til endes på deg selv og du igjen roper til meg, så skal du erfare at jeg alltid har vært der. Men jeg var der ikke som en hjelp av deg, men jeg kommer til deg for å være ditt alt. Ja, ofte så har du søkt meg når det har vært vanskelig, og når du har opplevd hjelpen fra meg og du har kommet deg opp igjen, så har du glemt meg. Men se, sier Herren, jeg er ikke bare nær når du har dine problemer. Men jeg er der for å være ditt alt. For å være din kraft, din fred, din kjærlighet, din glede. Ja, sier Herren, jeg gir ikke meg selv pluss noe som kalles fred og glede. Det er jeg som er din glede, det er jeg som er din fred. Jeg er alt for deg, sier Herren. Du har sett på meg som en som gir deg ting, men jeg gir deg ikke ting, sier Herren. Jeg gir deg meg selv, og mitt eget liv skal blomstre fra ditt indre.
Ja, da jeg fødte min natur i deg, ved den nye fødsel, så er det mitt prosjekt i ditt liv, å føre deg fram til tronen, til aldersmålet for min fylde. At du i alle måter må vokse opp til meg som er hodet. Se, min Ånd er ikke kommet til deg bare for å gi deg noen gode følelser, i møtene. Men det som egentlig ligger på mitt hjerte, sier Herren, det er å se min Sønn vokse fram fra ditt liv. Det er å se mitt eget vesen i din personlighet. Det er å se hvordan min Sønn vinner skikkelse i deg, slik at jeg kommer til syne i ditt liv. Du har ofte tenkt på meg som en som velsigner deg og gir deg gode gaver. Og det gjør jeg, sier Herren, men det er noe som er større enn dette. Det er å se at du blir forvandlet, at du går fra herlighet og til herlighet. Og min tanke i endetiden, sier Herren, det er et folk som forlater de første ting, ikke i den forstand at de glemmer det, men at de skrider fram mot det fullkomne. Det er å se en kristenhet som er som en moden brud, som ikke er opprevet og stykkevis, som enno ikke er på et stadium hvor man oppfører seg som barn, sier Herren. Men det er et folk som virkelig kjenner meg. Dette er mine signaler for endetidsfolket. Det er at mitt folk er et folk som ligner meg. Og det er dette verden trenger å se, dersom de skal tro på dere, sier Herren. Det er at dere blir forvandlet og lik meg i denne tid. Derfor ønsker jeg å føre dere fram til den fulle innsikt. Se, sier Herren, mitt ord er for denne tid. Den hele skrift er innblest av meg. Mitt ord er ikke når du er kommet hjem. Da skal du se meg som jeg er, du skal bli meg lik. Det er nå du trenger den hele skrift og det hele budskapet. Bringe helheten inn i ditt indre. Slik at du får vyer og drømmer og visjoner. At du begynner å tenke utfra en himmelsk vinkel, sier Herren. Derfor la dette møtet være et skritt videre, i riktig retning. Ikke tilbake, men mot tronen, mot målet.»
Grønland, frå koloni til sjølvstendig delstat eller nasjon?
Grønland var med i norgesveldet og vart med i Kalmarunionen, sidan vart det Dansk. Statusen var koloni, inntil det fekk indre sjølvstyre som ein del av Danmark og så vart det sjølvstendig. For nokre tiår sidan var det snakk om at det var dyrt for Danmark å administrere Grønland, men i praksis er det då USA som står for forsvaret av øya. Dersom Grønland vart ein delstat av USA, kunne dei vel vone på ei rikare økonomisk utvikling, til dømes ved at det vart investert i utvinning av mineral. Men la oss gå til leksikonet, sjå i Referansar.
Referansar.
Hippiane.
Sitat frå hippier – Store norske leksikon :
Hippier var en uorganisert bevegelse som oppstod i San Francisco i California fra midten av 1960-årene og spredte seg til storbyer i USA og Vest-Europa. Hippiebevegelsen var en motkulturell bevegelse som tok avstand fra det etablerte samfunnet. Den hadde røtter til beat-bevegelsen på 1950-tallet, og hentet også inspirasjon fra rocken og alternative kunstmiljøer.
Bevegelsen bestod for det meste av unge mennesker. Mange ønsket å leve alternativt og frigjort fra konvensjonelle normer og plikter. Noen brukte stoffer som cannabis og LSD.
Hippier gav også uttrykk for sin protest gjennom klær, stil og musikk.
Hippiebevegelsen hadde ikke noe egentlig program, men ikke-vold og motstand mot Vietnamkrigen var et samlende punkt. Mange hippier deltok i antikrigsdemonstrasjoner og brukte slagord som «Make Love, Not War» og «Flower Power». Bevegelsen var også preget av østlig innflytelse og interesse for ikke-vestlige kulturer.
Woodstock-festivalen i 1960 regnes var et høydepunkt for hippiebevegelsen. Den ble i utgangspunktet arrangert som en protest mot Vietnamkrigen og var et uttrykk for en stadig voksende motkultur med sterke aversjoner mot amerikansk utenrikspolitikk og daværende president Richard M. Nixon. Under mottoet «three days of peace and love» skulle den være et tilsvar til grusomhetene som fant sted i Vietnam.
SITAT SLUTT.
Studentopprøret.
Sitat frå studentopprøret – Store norske leksikon :
Studentopprøret er nemninga på kritikk av, og aksjonar retta mot, samfunnsautoritetane frå studentar på 1960- og 1970-talet. Kritikken gjaldt ikkje minst universiteta og andre høgre utdanningsinstitusjonar, der studentane protesterte mot innskrenkingar på personleg utfolding og politisk aktivitet. Men studentopprøret handla også om eit større samfunnsengasjement, frå aksjonar for å betre sosiale forhold i lokalsamfunnet til internasjonale solidaritetsrørsler.
Opprøret var globalt, men Nord-Amerika og Vest-Europa var kjerneområda. Studentopprøret utgjorde grunnmuren i ungdomsopprøret, og inngjekk også i andre systemkritiske straumdrag i samtida som borgarrettsrørsla, kvinnefrigjeringa, miljørørsla og avkoloniseringa.
I året 1968 kulminerte studentopprøret i Frankrike og samla opposisjonelle med ulik alder og klassebakgrunn. «1968» eller «68» blir derfor ofte brukt som synonym for studentopprøret.
Kronologien og bakgrunnen for studentopprøret varierer frå land til land. I USA deltok studentar i borgarrettsrørsla og protestane mot atomvåpen rundt 1960. Det aukande politiske engasjementet kopla med ei gryande misnøye med tilhøva på universitetet gav opphav til ein organisert, venstreorientert studentaktivisme.
……
Studentopprøret var ikkje geografisk avgrensa til vestlege industriland, men hadde forgreiningar til utviklingslanda i sør, så vel som til kommunistiske land i aust. Kinesiske studentar i Mao Zedongs teneste gjekk i spissen for kulturrevolusjonen (1966–1969), og dei fleste landa i sør, som India, Pakistan, Egypt, Etiopia og Mexico opplevde alvorlege studentopptøyer i 1960- og 1970-åra. Asiatiske og afrikanske studentar spelte ei aktiv politisk rolle under avkoloniseringa og mobiliserte seinare mot undermineringa av nasjonalt sjølvstende gjennom nykolonisering. I 1968 gjekk etiopiske studentar ved universitetet i Addis Ababa til angrep på eit moteshow. Der skulle det siste moteskriket frå Vesten, miniskjørtet, synast fram. Eit grelt uttrykk for nykolonialisme, tykte studentane.
I Aust-Europa stod tsjekkoslovakiske studentar sentralt under Praha-våren i 1968, og på same tid vart Polen og Jugoslavia også kraftig rista av studentopprøret. Som i Vesten hadde protestane brodd både mot det etablerte maktapparatet og tilhøva på universiteta. I Polen og Tsjekkoslovakia møtte studentane og andre opposisjonelle nederlag. Likevel vart erfaringane frå protestane med på å innlemme studentaktivistane i ein større opposisjon på 1970-talet som enda med revolusjon og oppløysing av den kommunistiske austblokka i 1989.
Studentopprøret, spesielt i sør og nord, hadde ein transnasjonal karakter. Det eksisterte tette nettverk mellom studentane frå dei gamle kolonimaktene og dei gamle koloniane. Tariq Ali, ein primus motor i det britiske studentopprøret, var født i Pakistan, men utdanna ved universitetet i Oxford i England. Transatlantiske samband hadde også prega opprøret i Vesten heilt sidan starten. Mellom dei mest kjente organisasjonane under studentopprøret, Students for a Democratic Society (SDS) i USA og Sozialistischer Deutscher Studentenbund (SDS) gjekk kontakten heilt tilbake til tidleg på 1960-talet, då det oppsto eit samarbeid om den politiske strategien.
…..
Overalt stilte studentane krav om større medverknad, både i styringsorgan og i sjølve studia, om pensa, undervisningsmetodane og eksamensformene. Mens studentar i USA fekk oppretta studieemne som handla om dei ulike minoritetsgruppene, fekk pedagogikkstudentane på Blindern gjennomslag for eit heilt nytt studium i sosialpedagogikk med tilhøyrande institutt.
Den store internasjonale saka var Vietnamkrigen (1965–1973), og det var så å seie unison oppslutning globalt om protesten mot USAs krigføring i Vietnam. I det heile tatt var solidaritet med den såkalla tredje verda svært sentral, og internasjonale brennpunkt som Biafra, Sør-Afrika (apartheid), Palestina og Chile engasjerte mange. Antiimperialisme og antiamerikanisme prega opprøret ideologisk, og marxisme i ulike variantar hadde relativt stor appell, spesielt blant studentar i nord og sør.
Hos eit svært aktivt, men klart fåtal av studentane, fekk marxisme-leninisme ein renessanse, først og fremst gjennom Mao Zedong, men også inspirert av Che Guevara og Fidel Castros Cuba. Norske maoistar gjorde seg sterkt gjeldande i studentopprøret, men det vart ikkje nokon revolusjon verken i Noreg eller i andre vestlege land. For nokre av studentrebellane enda studentopprøret i raud terrorisme. I Vest-Tyskland utførte Baader-Meinhof-gruppa, også kjent som Røde Armé Fraksjon, kidnappingar og drap, og i Italia stod Røde brigader for det same. Også i Danmark oppstod det ein terroristorganisasjon midt i København, den såkalla Blekingegadebanden.
SITAT SLUTT.
Grønland, historie.
Sitat frå Grønland – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon :
Den tidligste bosetning av polar-inuitter på Grønland antas å ha vært rundt år 2500 fvt. Omkring år 1100 vandret Thule-kulturen inn fra Nord-Amerika til Grønlands nordvestkyst og nedover vestkysten, hvor man tok i bruk teknologiske innovasjoner som hundesleder og harpunpiler med mothaker.
Ifølge sagatradisjonen kom den islandske storbonden Eirik Raude til Sørvest-Grønland i 982. Rundt 986 ankom han med flere hundre mennesker, husdyr og utstyr på 25 skip. Innvandrerne delte seg etter hvert i to bygder, Austerbygd omkring dagens Qaqortoq (Julianehåb), som var den største, og Vesterbygd i det senere Nuuk-distriktet lenger nord; mellom disse vokste den lille Midtbygda frem. På 1000-tallet var klimaet mer gunstig og vestkysten grønnere enn den er i dag.
Kristendommen ble innført på begynnelsen av 1000-tallet, og Grønland fikk egen biskop i 1124; bispesetet ble opprettet i Garðar (Igaliko). I 1261 ble Grønland frivillig en del av det norske kongedømmet. Den norske kongen sikret seg kontroll med handelen på Grønland som innbyggerne var avhengige av.
Omkring 1300 ble klimaet dårligere, og grønlandshandelen lot seg ikke opprettholde etter svartedauden. Kontakten mellom Grønland/Island og Norge ble stadig dårligere, og samtidig kan det ha oppstått konflikter med inuittene. Vesterbygda ble avfolket rundt år 1350 og Austerbygda omkring år 1500, noe som blant annet er bekreftet av arkeologiske funn.
På 1500-tallet kom flere ekspedisjoner til Grønland i forbindelse med leting etter Nordvestpassasjen. En engelsk ekspedisjon under ledelse av John Davis utforsket vestkysten i 1580-årene. På 1600- og 1700-tallet drev særlig folk fra England og Nederland omfattende hvalfangst omkring Grønland. En ny epoke ble innledet da den norsk-danske misjonæren Hans Egede opprettet en misjonsstasjon på vestkysten der Nuuk ble grunnlagt i 1728. Også tyske misjonærer (herrnhutere) var aktive, og flere danske og herrnhutiske misjonsstasjoner ble opprettet på vestkysten.
Omkring år 1800 var nesten hele Grønlands befolkning kristnet. Dette førte til en fullstendig omveltning av inuittenes bosettingsform og næringsgrunnlag; blant annet forsvant viltet fra landområdene omkring misjonsstasjonene, og innbyggerne ble avhengig av importerte varer. De danske kongene monopoliserte øya da Den Kongelige Grønlandske Handel (KGH) ble opprettet i 1776. Omkring 1800 gikk handelen med overskudd, men under napoleonskrigene ble den blokkert, noe som førte til samfunnsoppløsning og nødsår.
Ved Kieltraktaten i 1814 beholdt Danmark overhøyhet over Grønland. KGHs handelsmonopol og isolasjonen av Grønland ble opprettholdt. Handelen begynte å bli lønnsom igjen etter 1825, da krisen etter napoleonskrigene var over. På 1800-tallet levde nesten hele befolkningen av fangst og solgte overskuddet til KGH. I 1862 fikk Grønland et sterkt begrenset indre selvstyre, men den danske staten dominerte fortsatt hele samfunnet.
På 1800-tallet ble østkysten utforsket. I 1823 fikk britene William Scoresby jr. og Douglas Charles Clavering (1794–1827) kontakt med nordøstgrønlendere, og Robert Edwin Peary utforsket nordkysten og Peary Land i 1891–1895. I 1888 krysset en liten gruppe ledet av Fridtjof Nansen som de første innlandsisen fra øst- til vestkysten. Knud Rasmussen opprettet stasjonen Thule i 1910 og ledet sju ekspedisjoner langs nordkysten i perioden 1912–1933.
I 1921 proklamerte Danmark suverenitet over hele Grønland og delte øya inn i tre landsdeler. Da hadde torskefisket i høy grad fortrengt selfangsten som grønlendernes hovednæring. Norge hadde gamle fangstinteresser på øya og protesterte. I 1924 sikret en dansk-norsk avtale norsk næringsdrift der. Etter en norsk okkupasjon av Eirik Raudes Land på østkysten i 1931–1933 fikk Danmark suverenitet også over dette området etter å ha brakt saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, se Grønlandssaken.
Under andre verdenskrig var forbindelsene mellom Grønland og Danmark brutt. USA overtok forsvaret av øya og opprettet flyplasser der. Etter krigen gjorde et sterkt ønske om sosiale og politiske reformer seg gjeldende. I 1950 ble KGH skilt fra staten, et folkevalgt landsråd ble valgt og et omfattende moderniseringsprogram iverksatt. Tuberkulose ble bekjempet, og folketallet økte. Et hovedmål var omlegging fra kystfiske til havfiske, og fiskeflåten og fiskeindustrien ble utbygd.
I 1953 ble Grønlands status som koloni opphevet, og øya ble integrert i Danmark som en egen landsdel med to faste representanter i Folketinget. Det indre selvstyret økte, og i 1955 ble det opprettet et eget grønlandsministerium. Grønland sluttet seg til EF (EU) sammen med Danmark i 1973.
En folkeavstemning i 1979 ga et klart flertall for hjemmestyreloven som Folketinget vedtok året før. Det ble da innført et hjemmestyre som lignet Færøyenes; samtidig oppsto de første partidannelsene.
Etter en folkeavstemning om tilknytningen til EF ble det i 1982 flertall mot medlemskap, og Grønland gikk ut i 1985.
I 1990-årene var den økonomiske utviklingen på Grønland preget av synkende arbeidsledighet, lav prisstigning, økende turisme og optimisme rundt mulighetene for å utvinne olje og gass.
I 2008 stemte et klart flertall av innbyggerne for uavhengighet fra Danmark. Selvstyret ble utvidet, og de to viktigste punktene er 1) Grønlands rett til å løsrive seg fra Danmark når de selv har lyst og 2) Grønlands rett til inntekter fra grunnen; det vil si olje og mineraler.
- Les mer om Grønlands historie til 1500, Grønlands historie 1500–1979, Grønlands historie etter 1979 og utforskning av Grønland.
Grønland, økonomi og næringsliv.
Sitat frå Sitat frå Grønland – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon :
Det grønlandske samfunnet er preget av en stor offentlig sektor som i høy grad finansieres av tilskudd fra Danmark. Flertallet av arbeidsstyrken er sysselsatt i kommunen eller av Selvstyret. Spredt bosetting uten veiforbindelser gjør at alle bosteder må være selvforsynt og blant annet ha egne butikker, skoler, el- og vannforsyning. Det forekommer ingen pendling på daglig basis. Privat næringsliv finnes bare i liten utstrekning og mest i håndverkssektoren.
I sørlige deler av Grønland drives oppdrett av sau. Her er det også litt jordbruk med dyrking av fôrplanter, poteter og grønnsaker.
Grønlands økonomi er først og fremst basert på fiske. Tidligere ble det satset mest på torskefiske, men dette fisket har forsvunnet. Siden 1960-årene har rekefisket vært viktigst, og det er i dag den største inntektskilden. Nord for Åbentvandsområdet fiskes mye kveite. Det er bare i de såkalte fangst- og ytterdistriktene i nordlige deler av Grønland det drives fangst av sel og noe hval som egentlig yrke. I tillegg er det jakt på blant annet polarhare, moskus, rein, isbjørn og fugler.
Grønlands økonomi baserer seg i økende grad på utvinning av mineralforekomster. Landet har en geologi med store forekomster av sjeldne jordarter, men utvinningen utfordres av prisene på verdensmarkedet, de vanskelige, klimatiske forholdene og eksisterende eller manglende infrastruktur som medfører høye etablerings- og driftsomkostninger. I Ivittuut (Ivigtut) ble det brutt kryolitt frem til 1987, og bly og sink brytes i det østlige og nordlige Grønland. I tillegg utvinnes blant annet uran, jernmalm, aluminium, titan, kobber og molybden. Det er en liten forekomst av gull i Nalunaq i sør. Det har vært lett etter gass og olje mange steder, foreløpig med beskjedent resultat.
Båtverft og fiskeforedlingsindustri er av stor betydning. De viktigste eksportproduktene er fisk, skalldyr og mineraler.
Danmark er Grønlands viktigste handelspartner, etterfulgt av Norge. Nesten alle maskiner, transportmidler, oljeprodukter og næringsmidler blir innført fra Danmark.
Arbeidsledigheten varierer geografisk og var i 2024 3,3 prosent. Ledigheten er lavest i byene og størst på landet, og det er færre arbeidsledige kvinner enn menn.
Pituffik Space Base er i dag den eneste amerikanske militærbasen på Grønland, opprinnelig anlagt som Thule Air Base under den kalde krigen. Basen sysselsetter omtrent 650 sivile og militært ansatte, hvorav 150 er tilknyttet det amerikanske forsvaret. USA har hatt en rekke andre baser på Grønland, blant annet Camp Century øst for Thule Air Base, de ni Bluie West-installasjonene langs vestkysten og Bluie East Two på østkysten, men disse er i dag nedlagt.
Hans Egede, Grønlands apostel.
Sitat frå Hans Egede – Store norske leksikon :
Hans Poulsen Egede var en norsk teolog av dansk familie, som startet misjon og arbeidet som prest på Grønland. Han omtales ofte som «Grønlands apostel» og var den første misjonæren som arbeidet blant inuitt-befolkningen på Grønland. Egede var på Grønland i 15 år og grunnla kolonien Godthåb, som i dag har det grønlandske navnet Nuuk.
Misjonsvirksomheten som Egede grunnla ble også starten på den dansk-norske koloniseringen av Grønland. På den bakgrunn har Egede blitt sett på både som en tidligere kolonisator og en misjonær.
………
I 1719 besøkte han København og oppnådde kongens tilsagn om privilegier for et slikt selskap. Året etter ble Det Bergenske Compagnie stiftet med en startkapital på 10 000 riksdaler, hvorav Egede bidro med 300 riksdaler av sin egen fattige lomme. Flere av dem som investerte, så på det mer som et religiøst offer enn en investering.
Grønlandsmisjonen
Den første tiden hadde Egede store vansker med å kommunisere med den grønlandske befolkningen på grunn av språket. Han lærte seg aldri å snakke inuittisk flytende, men det gjorde barna hans. Sønnen Poul Egede, som var en dyktig tegner, laget illustrasjoner av kjente beretninger og motiv fra bibelhistorien som faren, med tolkning av sønnene, forklarte.
Tre skip ble innkjøpt, og 3. mai 1721 kunne skipene med Egede og hans familie om bord seile av gårde med kurs for Grønland. Samme vår hadde han mottatt kongelig utnevnelse til «Missionair i vort Land Grønland» med årlig gasje på 300 riksdaler. Dette var første gang i nyere tid at en norsk misjonær dro ut for å drive misjonsvirksomhet utenfor landets grenser.
De tre skipene med til sammen 40 personer ankom Imerigsoq (Haabets Havn), like nord for det senere kolonisenteret Godthåb (nå Nuuk), etter to måneders seilas. Ekspedisjonen etablerte seg på øya Kanaq, som de ga navnet «Haabets ø». I 1728 ble kolonien flyttet til Godthaab.
I den første tiden hadde Egede store problemer med å kommunisere med den grønlandske befolkningen, han hadde bare et par eldre ordbøker på i alt 200–300 ord å hjelpe seg med. Men ikke minst ved sønnenes innsats, som raskt lærte språket og systematisk underviste sin far, begynte Egede sin misjons- og prekenvirksomhet. Selv lærte han aldri å tale inuittisk flytende.
SITAT SLUTT.
Faith and Entropy 