Bilete: David, den rettferdige, spelte på harpe som terapi for Saul, den Lovlause, men fann ut at han måtte ta røminga.

I Salmane vitna mange om si tru på Gud og salmisten Asaf profeterte om at Gud ville stå fram i «gude-forsamlinga» og halde dom. 

Moses sa til folket at dei skulle vere Guds born, så då skulle dei vel ved hans oppseding og opplæring vekse opp til å verte «gudar». Men Moses føresåg at dei kom til å gjere opprør, så dei kom til å miste landet og verte bortførde. Når dei då ved Guds nåde fekk komme attende til landet sitt, skulle dei verte hjarteomskorne.

Gud let Samuel salve David til konge, like vel måtte han ta røminga frå Saul og hæren hans, men det vart på den måten at han tok si tilflukt hos Herren og be han frelse han frå fienden og då vart det slik at fienden vart dømd og tapte i strid og det vart hans berging. Det ser vi gang på gang i det gamle testamentet og den vona kjem til utrykk i bønene deira også.  

Asaf var salmist på Davids tid og han sa at Gud står fram i «gude-forsamlinga» og heldt dom, og det var vel nettopp det som skjedde ved David og han kom med mange profetiar om Messias.

Salme.82,1 Ein Asaf-salme.

Gud står fram i gudelyden,

mellom gudar held han dom:  

2 Kor lenge vil de fella urett dom

og halda med dei ugudelege? Sela

3 Hjelp småkårsfolk og farlause til deira rett,

frikjenn dei arme og trengande, 

4 berga småkårsfolk og fattige,

og fri dei ut or nidingars hand!

5 Dei har korkje vit eller skjøn,

dei ferdast ikring i mørker,

heile grunnvollen under jorda ragar.

6 Eg har sagt: «De er gudar,

søner åt Den Høgste er de alle. 

7 Men som menneske skal de døy,

som ein av fyrstane skal de falla.»

8 Reis deg, Gud, og hald dom på jorda,

for alle folkeslag er din eigedom.

Salme.95,3 For Herren er ein mektig Gud,

ein stor konge over alle gudar.

Salme.136,1 Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn! 

2 Pris han som er Gud over alle gudar, evig varer hans miskunn! 

3 Pris han som er herre over alle herrar, evig varer hans miskunn!

4 Einast han gjer store under, evig varer hans miskunn!

Israels-folket fall ifrå Herren sin Gud, så landet deira vart hærteke og dei vart bortførde til Babylonia. Men dei fekk komme tilbake til landet sitt, det gjekk slik som det var profetert. Slik viste Israels Gud at han var den sanne Gud.

Jes.41,21 Legg fram dykkar sak! seier Herren.

Kom med grunnane! seier Jakobs konge.

22 Lat dei koma og kunngjera oss

det som sidan skal henda.

Fortel oss kva som før har hendt,

så vi kan merka oss det!

Eller lat oss få høyra kva som skal koma,

så vi kan vita kva utgangen vert!  

23 Kunngjer det som eingong skal henda,

så vi kan skjøna at de er gudar!

Ja, gjer eitkvart, godt eller vondt,

så vi alle kan sjå det og undrast! 

24 Sjå, de er reine inkjevetta,

og det de gjer, er ingenting verdt.

Ein styggedom er det å velja seg dykk. 

25 Eg har vekt ein mann frå nord,

og han kjem, frå eit land i aust;

han skal kalla på mitt namn.

Styresmenn trakkar han ned som søle,

liksom pottemakaren stampar leire.  

26 Kven kunngjorde dette frå fyrst av,

så vi kunne vita det?

Kven forkynte det i gamal tid,

så vi kunne seia: «Det er rett»?

Ingen har kunngjort det,

ingen har sagt frå,

ingen har høyrt eit ord frå dykk. 

27 Eg er den fyrste som seier til Sion:

«Sjå, der er dei!»

og sender gledebod til Jerusalem.

28 Eg ser meg om, men det finst ikkje ein,

ikkje ein som kan gje råd,

så eg kunne spørja og få svar.

29 Nei, alle er dei inkjevetta,

og det dei gjer, er ingenting verdt.

Gagnlause er deira støypte bilete.

Gud elska verda så høgt at han sende Son sin den einborne, så kvar den som trur på han ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv. Framleis står han fram i  «gude-forsamlinga» og held dom.

Joel profeterte om at Gud ville utgyte sin Ande over alt kjøt, men så profeterte han også om ein dommedag.

Joel.3,1 Når Anden vert utrend

1 Ein gong skal det henda

at eg renner ut min Ande over alle menneske.

Sønene og døtrene dykkar skal tala profetord;

dei gamle mellom dykk skal ha draumar,

og dei unge skal sjå syner. 

2 Jamvel over trælar og trælkvinner

vil eg renna ut min Ande i dei dagane.

3 Eg lèt teikn syna seg på himmel og jord:

blod og eld og røyksøyler. 

4 Sola vert omskapt, ho svartnar,

og månen vert som blod,

før Herrens dag kjem,

den store og skræmande. 

5 Men kvar den som kallar på Herrens namn,

skal verta frelst.

For på Sion-fjellet og i Jerusalem

skal det finnast ein flokk som har sloppe unna,

så som Herren har sagt.

Og mellom dei som har berga seg,

er dei som Herren kallar.

Denne dommedagen (Herrens dag) var først og fremst at Kristus døde på korset for all verda si synd og med sin død dømde synda i kjøtet. 

Synda i kjøtet kan enkelt seiast å vere at dei prøvde å forgude seg sjølve med sin kjøtlege natur. Det var ved å ete av kunnskapstreet, det treet som gir vit på godt og vondet, så dei prøvde å forgude seg sjølve med sin kunnskap om godt og vondt, ein moralfilosofisk kunnskap, altså. 

Etter syndefallet merka Adam og Eva at Gud gjekk i hagen, så dei gøymde seg for han med dårleg samvit, med den innstillinga, altså, at kjærleiksforholdet mellom dei var noko som Gud ikkje skulle ha noko med å gjere. Men Gud kalla på Adam og det vart eit rettsoppgjer, Adam vart dømd til døden, han var mold og til molda skulle han attende. Gud er ånd, men Adam var mold og var ikkje slik som Gud likevel.

Men Kristus døde på korset i staden for oss, Gud vekte han oppatt frå dei døde og sette han ved si høgre hand i himmelen, til å vere vår øvsteprest hos Faderen, vår frelsarkonge og kongars konge. Når vi tek Kristus i tru, tek vi imot frelsa som Gud gir oss i han og då skal vi sjå det slik at vi er krossfesta og døde med han og i dåpen gravlagde med han, der er vi også oppreiste med han ved Guds frelsekraft som reiste han opp frå dei døde. 

Men vi har då dei same kroppane, om ikkje han han lækt oss for sjukdom då, synleg eller usynleg, same biologien, same genane, om ikkje han har lækt oss for ein arveleg sjukdom. Korleis kan vi då ha fått ein ny natur? Det er slik som med kveitekornet, når det vert pollinert, får det ein ny natur, som er ulik resten av planten. Pollineringa er her symbol på den nye naturen Jesus gir oss frå himmelen, han er livets brød som kom ned frå himmelen for å gi verda liv, det Ordet han har tala til oss er ånd og liv. Gud haustar kornet og tek vare på det, men det går annleis med agnene, det er dei som ikkje har teke imot i tru og ikkje fått ein ny natur.

Luk.3,15 Folket gjekk no i venting, og alle tenkte med seg at Johannes kanskje var Messias.  16 Då tok han til ords og sa til dei alle: «Eg døyper dykk med vatn. Men det kjem ein som er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å løysa sandalreima hans. Han skal døypa dykk med Heilag Ande og eld.  17 Han har kasteskufla i handa, og han skal reinsa kornet på treskjevollen og samla kveiten i løa si. Men agnene skal han brenna med eld som aldri sloknar.»

Kjennast ved Kristus som vår frelsar og Herre, så vi passar oss for dei som vil lure på fridomen vår.

Moses sa til folket at dei skulle vere Guds born, men han føresåg at dei kom til å gjere opprør og verte straffa for det og verte bortførde frå landet sitt. Men ved Guds nåde skulle dei få komme attende til det og då skulle dei verte hjarteomskorne. Jau, når dei då kom attende til landet sitt, var det viktig for dei å byrje å bygge oppatt tempelet, for då ville Gud velsigne dei. Dei fekk motstand, men profeten Sakarja oppmuntra dei og sa at det skjer berre ved Guds Ande.

Sak.4,6 Då tok han til ords og sa til meg:

Dette er Herrens ord til Serubabel:

Ikkje med makt og ikkje med kraft,

men med min Ande,

seier Herren, Allhærs Gud.

7 Kven er vel du, du mektige fjell?

Framfor Serubabel skal du verta ei slette.

Han skal føra fram toppsteinen,

medan dei ropar:

«Nåde, nåde vere med han!»

Sidan kalla Paulus den nye pakta for hjarteomskjering i den Heilage Ande. Poenget er vel nettopp at Gud gjer sitt verk i oss og med oss ved sitt Ord og sin Ande og det er mest fundamentalt.

Rom.2,28 For rett jøde er ikkje den som er jøde i det ytre, og rett omskjering er ikkje den dei gjer i det ytre, på kroppen.  29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskoren er den som er omskoren i hjarta, ikkje etter bokstaven, men ved Anden. Han får si ros, ikkje av menneske, men av Gud.

Rom.8,14 Alle som vert drivne av Guds Ande, dei er Guds born. 15 Det var ikkje ei trældomsånd de fekk, så de atter skulle reddast. Nei, det var Barnekårsanden de fekk, som gjer at vi ropar: «Abba, Far!» 16 Anden sjølv vitnar med vår ånd at vi er Guds born.  17 Men er vi born, då er vi arvingar òg. Vi er Guds arvingar og Kristi medarvingar, så sant vi lid med han; så skal vi òg eiga herlegdomen saman med han.

Paulus lærde oss å leve i fridomen i barnekåret hos Gud og passe på at ingen får lure på fridomen vår. 

Gal.2, 3 Men ikkje eingong Titus, som var med meg, og som er grekar, vart nøydd til å la seg omskjera.  4 Det kravet kom frå nokre falske brør som hadde snikt seg inn; dei ville lura på den fridomen vi har i Kristus Jesus, så dei kunne gjera oss til trælar.

Mannen skal vite å vinne seg si eiga kone i helging og då må ikkje andre prøve å lure han (1.Tess.4,3-8). Kristus er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. Og så skal vi vekse opp til han som er hovudet for den kristne kyrkja, Kristus.

Vi seier kva Jesus er for oss og ærar og takkar han for det. Dersom då andre avviser det, er det som om dei vil erstatte det med menneskeverk, mest nærliggande eit krav om at vi må prøve å erstatte det med våre eigne gjerningar. Men menneske kan då ikkje gjere Guds gjerningar. Det vert som eit krav om at dei like vel må prøve å gjere Guds gjerning, men i eiga kraft altså?! Prøve å forgude seg sjølve med sin menneskelege og kjøtlege natur? Soleis ligg det an til dåringa og forføringa slik som ved syndefallet, endåtil som eit krav. Soleis kan det føre til at dei avviser og fornektar Faderen og Sonen. Og dersom dei startar med å fornekte Faderen og Sonen, vil det føre til at dei erstattar Guds verke med menneskeverk og krev at menneske skal gjere det. Men menneske kan ikkje gjere Guds verk, resultatet er at dei vert gjorde til trælar. Og det har seg slik at der er dei som vil selje dei som trælar og slaktesauer, for å tene pengar på det.

Som Guds medarbeidarar er det noko vi også skal gjere, vi må lære å skilje mellom kva  han gjer i våre liv og kva vi skal gjere, det Gud gjer er mest fundamentalt, når vi erkjenner det og ærar og takkar han for det, som først prioritet, får vi vel klårleik i kva vi skal gjere, som andre prioritet. 

Korleis vi får merke forføringa ved Antikrist, Draken, Dyret og den Falske Profet, den Duglause Hyrdingen og den Lovlause.

Eg har skrive mykje om Draken og Dyra i Joh.Op.13, den Duglause Hyrdingen i Sak.11, den Lovlause i 2.Tess.2 og Antikrist i 1.Joh.1,2&4. Men dette går meir på korleis eg tenker meg at vi får merke desse forføringane i vår tid, i det eg tenker meg at det liknar på korleis dei fekk merke det i Israel på Jesu tid.

Antikrist.

Jesus sa at Djevelen var Lygnaren og apostelen Johannes kalla Lygnaren for Antikrist. 

1.Joh.2,20 Men de er salva av Den Heilage, og alle har de kunnskap.  21 Så skriv eg ikkje til dykk fordi de ikkje kjenner sanninga, men fordi de kjenner henne og veit at inga lygn kjem frå sanninga.  22 Og kven er lygnaren, om ikkje den som nektar at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornektar Faderen og Sonen.  23 Den som fornektar Sonen, har heller ikkje samfunn med Faderen. Den som vedkjennest Sonen, har samfunn med Faderen òg.  24 Lat det då verta verande i dykk, det som de har høyrt frå fyrst av. For dersom det vert verande i dykk, det som de har høyrt frå fyrst av, vert de òg verande i Sonen og Faderen.  25 Og dette er det han har lova oss: det evige livet.

Syndefallet og fråfallet, historia som gjentek seg.

Ved syndefallet lokka ormen kvinna med at dersom dei åt av frukta på kunnskapstreet, skulle dei verte liksom Gud og kjenna godt og vondt. Slik vart dei forførde. Farisearane og dei skriftlærde meinte tydeleg vis at Jesu lære var slik forføring, men det var dei som heldt fram med opprøret og fråfallet. Djevelen lokkar og forfører slik som ved syndefallet, for å få makt over menneska, så fører han klagemål mot dei for å gjere krav på dei. Så når Jesus sa han var Guds son og kalla Gud for Faderen, konkluderte dei med at einaste moglegheita for det, var å verte dåra og forførde slik som ved syndefallet. Då var det tydeleg vis slik for dei, dei og læra deira var dårlege tre som bar vond frukt.

Djevelen prøver framleis å freiste, dåre og forføre menneska slik som ved syndefallet og så fører han klagemål mot dei, for å få makta over dei, det er som om han påstår at slik er det og slik skal det vere. Med si makt gav han Dyret makt, så det kravde tilbeding.

Joh.Op.13,1 Då såg eg eit dyr stiga opp or havet. Det hadde ti horn og sju hovud og ei krone på kvart horn. På hovuda stod namn som var spott mot Gud.  2 Dyret eg såg, var likt ein leopard, men det hadde føter som ein bjørn og gap som ei løve. Draken gav dyret si kraft og sin kongsstol og stor makt.  3 Eit av hovuda på dyret såg ut som om det hadde fått banesår, men ulivssåret vart lækt, og heile verda undra seg over dyret og fylgde det. 4 Folk tilbad draken fordi han hadde gjeve dyret makt, og dei tilbad dyret og sa: «Kven er som dyret, og kven kan strida mot det?»

I det gamle testamentet er det fortalt om rike som oppstod, med kongar som dyrka avgudane og som prøvde å gjere seg sjølve liksom Gud, men så straffa Gud dei for det, så dei miste makta si og riket gjekk under. Og så påstod Gud at det var like vel han som gjorde det heile, så det var som skapinga, syndefallet og domen var historia som gjentok seg. 

Kva med vestleg, moderne imperialisme, rasisme, fasisme, nazisme og kommunisme?

Tydeleg vis vart det slik i Europa med imperialisme, rasisme, fasisme, nazisme og kommunisme. Og så kom det til eit oppgjer under andre verdskrig, det vart som ein dommedag. Men kva med kommunismen då? Mange venstre-radikale kjem no med klagemål mot vanlege folk, med påstand om at dei er rasistar, fasistar og nazistar, men klagemålet utartar seg også som eit krav om at slik skal dei vere. Det er så fundamentalt altså at det er og blir som Djevelens klagemål mot menneske, så det utartar seg som eit krav om at slik skal det vere. Poenget er at dei ventar seg ein mektig politikar som skal gjennomføre politikken deira, som ein keisar og eit overmenneske. Til det treng dei religionen med keisardyrkinga. 

Den Lovlause vil fortrenge og erstatte Guds salvevigde. Kva med Trump?

Dersom han ikkje passar til det, held dei han for å vere dum, han har prøvt å gjere seg liksom gud, men har feila, han er ikkje som Gud like vel. Argumentasjonen utartar seg som motiv for å hate han, for å rydje han or vegen. 

Slik rydda dei vekk Guds salvevigde og slik ville dei rydje vekk Paulus og slik prøver dei tydeleg vis å rydje vekk vanlege menn som held seg til læra hans (2.Tess.2,7). Det er tydeleg at det også karakteriserer den fiendtlege propagandaen mot Trump og republikanarane, men han seier då at i USA tilber dei ikkje styresmakta, men Gud, himmelens Gud, altså, ikkje «denne verda sin gud». Ja, ved å lovprise Gud og Lammet for frelsa, kan dei gjere dette heilt klart, til samanlikning med lovprisinga i Josjafatdalen (Joel.3).

Dyrets merke. Kva med omskjeringa? Muhammed, den Falske profet?

Dyrets merke refererer til den gamle pakt.

Joh.Op.13,16 Det syter for at alle, små og store, rike og fattige, frie og trælar, får eit merke på høgre handa eller på panna.  

5.Mos.6, 4 Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin.  5 Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarta og av heile din hug og av all di makt. 6 Desse orda og boda som eg gjev deg i dag, skal du gøyma i hjarta ditt. 7 Du skal prenta dei inn i borna dine og tala om dei når du sit heime og når du går på vegen, når du legg deg og når du står opp.  8 Du skal binda dei på handa di til eit merke og bera dei på panna som ein minnesetel  9 og skriva dei på dørstolpane i huset ditt og på portane dine.

Mange jødar som hadde vorte kristne, meinte at heidningar som hadde komme til trua på Kristus måtte la seg omskjere, men Paulus sa at det ville vere å falle ut av nåden i Kristus og prøve å gjere seg rettferdig ved lovgjerningar. 

Gal.5,1 Til fridom har Kristus frigjort oss. Stå difor støtt og lat ikkje nokon tvinga dykk inn att under trældoms åk.  2 Eg, Paulus, seier dykk: Lèt de dykk omskjera, vil Kristus inkje gagna dykk.  3 Atter slår eg fast at kvar den som lèt seg omskjera, er skuldig til å halda heile lova.  4 De som vil verta rettferdige for Gud ved lova, de er skilde frå Kristus, de er falne ut or nåden. 5 Men vi held oss til trua og ser ved Anden fram mot den rettferd som er vår von. 6 For i Kristus Jesus gjer det korkje frå eller til om ein er omskoren eller uomskoren; her gjeld berre tru, verksam i kjærleik.  

Og muslimane har gått med på å late seg omskjera. Det vert påstått at Klippemoskeen vart bygd der Muhammed steig opp til himmelen, der viser endå til fotavtrykk etter han ned i steinen. Då må han ha spent skikkeleg kraftig frå, når han hoppa. Som om det var i hans eigen kraft og styrke altså?!Men då er det menneske som prøver å forgude seg sjølve med sin eigen fysiske natur. Og det er nettopp det som er synda i kjøtet.

Fekk kontroll med handelen. Dyrets tall, 666. 

Joh.Op.13, 17 Og ingen kan kjøpa eller selja utan å ha dette merket: namnet på dyret eller det talet som svarar til namnet. 18 Her trengst det visdom. Den som har vit, lat han rekna ut talet for dyret! For det er talet for eit menneske, og talet for det er 666.

Dyrets tall refererer til kom mykje gull kong Salomo fekk inn på eitt år.

1.Kong.10,14 Det gullet som Salomo fekk inn på eitt år, vog 666 talentar. 15 Til det kom avgiftene frå kjøpmennene og inntektene frå karavanehandlarane, frå alle arabarkongane og frå statthaldarane i landet.

Kong Salomo sin økonomiske politikk var altså å skaffe seg ein solid gullskatt, i tillegg til gullet som var i tempelet. Kongens skattkammer var då både hans private eigedom og statens eigedom.

Når det første store Kalifatet oppstod, det arabiske storriket på 600-talet e.Kr, fekk det makt over handelsvegane, til samanlikning med kong Salomo.

Økonomisk teori.

Merkantilismen.

Den økonomiske politikken i Vest-Europa 15-1700 e.Kr, har vorte kalla merkantilisme, den gjekk ut på å få mest mogleg nasjonalt handelsoverskot, til samanlikning med korleis Salomo fylte opp i skattkammeret. Sitat frå https://snl.no/merkantilismen :

Merkantilismen er den formen for økonomisk politikk som var fremherskende i Europa fra midten av 1500-tallet frem mot slutten av 1700-tallet. Begrepet brukes også om tenkningen som lå til grunn for politikken, som går ut på å prioritere handelsoverskudd over andre økonomiske parametre.

…….

Merkantilismen oppfattet den mengden edle metaller man kunne skaffe til landet, som uttrykk for landets rikdom og makt. Det sikreste middelet til å skaffe seg denne rikdommen var en «gunstig» handelsbalanse, det vil si at man eksporterte varer og tjenester av større verdi enn man importerte. Dette eksportoverskuddet måtte dekkes av import av gull og sølv.

For å oppnå dette ble den innenlandske produksjonen beskyttet gjennom toll, importforbud, subsidier, eksportpremier, lav arbeidslønn og så videre.

For å skaffe billige råvarer og utenlandske markeder ble det lagt stor vekt på ervervelsen av kolonier i oversjøiske land. Mektige handelskompanier fikk enerett til handelen med disse koloniene.

Merkantilistene hadde i de fleste land liten interesse for jordbruket. Dets vesentlige oppgave ble ansett for å være produksjon av billige matvarer, slik at arbeidslønnene i bynæringene kunne holdes lave.

SITAT SLUTT.

Liberalismen kom med kritikk av merkantilismen.

Sitat frå https://snl.no/merkantilismen :

Merkantilismens dominans som økonomisk system i Vest-Europa ble fortrengt av liberalismen. Grunnleggeren av moderne samfunnsøkonomi, Adam Smith (1723–1790), rettet i sitt hovedverk Nasjonenes velstand fra 1776 en omfattende kritikk mot merkantilistisk økonomisk politikk.

…….

Etter hvert som merkantilismen slo rot som praktisk-økonomisk politikk, begynte man å interessere seg for den også fra et teoretisk synspunkt. Dette førte til erkjennelsen av at de edle metallene ikke i seg selv gav rikdom for et land, men at rik tilgang på slike metaller skapte grunnlag for en utstrakt pengehusholdning, som igjen la vilkårene til rette for større økonomisk aktivitet og fremskritt.

I 1690 hadde John Locke (1632–1704) argumentert for at rikdom varierer i takt med produksjonen, og vist til at priser justeres i forhold til mengden penger i sirkulasjon. Videre viste David Hume (1711–1776) til at merkantilistenes tanke om en konstant positiv handelsbalanse var en umulighet: Etter hvert som gull- og sølvmengden økte i et land, slik merkantilistene ønsket, ville verdien av disse metallene synke i forhold til andre varer. Dermed ville man til slutt nå et punkt hvor det ikke lenger ville lønne seg å eksportere varer fra et høykostland til et lavkostland, og handelsbalansen ville snus på hodet.

Adam Smith er kanskje den mest kjente kritikeren av merkantilismen. Med utgivelsen av The Wealth of Nations i 1776 presenterte han den moderne klassiske økonomien som en alternativ økonomisk modell. Denne modellen fremhevet verdien av frie markeder og handel med utlandet.

Nedgang

Merkantilisme som doktrine for den økonomiske politikken ble gradvis forlatt i de fleste land i løpet av 1800-tallet. Storbritannia spilte en toneangivende rolle i denne prosessen.

En viktig milepæl i denne utviklingen var Storbritannias fjerning av navigasjonsloven i 1849. Loven hadde siden 1600-tallet medført strenge restriksjoner på hvilke skip som fikk drive handel med britiske havner.

SITAT SLUTT.

Gull-standarden.

Sitat frå https://snl.no/gullstandard :

En gullstandard er et pengesystem der pengene kan byttes mot gulleller selv har et visst gullinnhold.

Gullstandard var det dominerende pengesystemet i verden fra midten av 1870-årene til utbruddet av første verdenskrig. Gullstandarden overlevde imidlertid indirekte gjennom Bretton Woods-avtalen til starten av 1970-tallet. Da gullstandarden ble innført, avløste den i Norge og i mange andre land en sølvstandard som virket etter samme prinsipper.Sentralbank

Med gullstandard og et pengevesen som inkluderer sedler har landets sentralbank plikt til å løse inn sedler i gull og til å kjøpe gull mot betaling i sedler.

Opprinnelig gjaldt denne innløsnings- og kjøpeplikten gullmynter (gullmyntstandard), men i mellomkrigstiden gikk flere land over til gullbarrestandard eller gullvalutastandard, der sentralbankens forpliktelser gjaldt kjøp og salg av gullbarrer eller en valuta som var bundet til gull.

For at sentralbanken skulle kunne oppfylle sine forpliktelser måtte den ha en gullbeholdning, og denne måtte stå i et visst forhold til den sirkulerende seddelmengden. Det siste ble oppnådd ved at landets pengelov som regel fastsatte et visst maksimumsbeløp for den utstedte seddelmengden i forhold til gullreserven.

SITAT SLUTT.

Bretton Woods-avtala.

I 1944 hadde USA så mykje gull i skattkammeret at det vart grunnlaget for Bretton Woods-avtalen. Sitat frå https://snl.no/Bretton_Woods-avtalen :

Bretton Woods-avtalen var en avtale som regulerte etterkrigstidensinternasjonale penge– og valutasystem. Avtalen kalles derfor ofte «Bretton Woods-systemet». Avtalen ble inngått mellom 44 nasjoner, deriblant Norge, juli 1944 i Bretton Woods, New Hampshire, USA.Bretton Woods-avtalen opphørte mellom 1971 og 1973. Da opphevet USA avtalens bestemmelser om innløsing av gull og forpliktende kurs for amerikanske dollar.Grunnlegging

Avtalen trådte i kraft 27. desember 1945 og dannet grunnlaget for faste valutakurser mellom land, et indirekte gullstandardsystem og opprettelsen av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. De to nevnte institusjonene begynte sin virksomhet henholdsvis mars 1947 og juni 1946.

Norge har fra starten av vært medlem av både Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

Avtalen forpliktet avtalepartene til å holde egne valutaer faste mot amerikanske dollar. Amerikanske dollar skulle igjen være innløselig i gull. Bretton Woods-systemet opprettholdt dermed indirekte en gullstandard. Under avtalen kunne for eksempel norske kronerveksles inn i gull ved å først veksle til amerikanske dollar.

Formål

Bretton Woods-avtalen hadde som mål å etablere et nytt og mer stabilt internasjonalt valutasystem. Det nye systemet skulle bedre tilrettelegge for jevnbyrdig verdenshandel, og i forlengelse fred, sammenlignet med valutasystemet før andre verdenskrig.

Stabilisseringspolitikk, Keynesiansk motkonjunkturpolitikk. Kleppe-pakkar.

Sitat frå https://snl.no/stabiliseringspolitikk :

Stabiliseringspolitikk er offentlige tiltak for å bevare stabilitet eller motvirke ustabilitet i den samfunnsøkonomiske utviklingen.Stabiliseringspolitikk utgjør en sentral del av den økonomiske politikken i de fleste land.

En rekke ulike begreper er siden 1930-årene brukt mer eller mindre synonymt med stabiliseringspolitikk, slik som blant annet konjunkturpolitikk, motkonjunkturpolitikk, etterspørselspolitikk og keynesianisme.Mål

Med stabiliseringspolitikk menes forsøk på å utjevne sterke økonomiske konjunktursvingninger og/eller forsøk på å motvirke ubalanse i et lands handel med andre land, altså forholdet mellom import og eksport. Stabiliseringspolitikk er i begge betydninger et hovedelement i myndighetenes økonomiske politikk.

Stabiliseringspolitikk i betydningen tiltak for å utjevne konjunktursvingninger kalles også konjunkturpolitikk eller motkonjunkturpolitikk. I tilfeller hvor stabiliseringspolitikk søker å motvirke et fall i etterspørselen ved ekspansiv finans– og/eller pengepolitikk, kalles tiltakene ofte keynesiansk motkonjunkturpolitikk, etter den britiske økonomen John Maynard Keynes, kjent for å ha foreslått slik politikk i 1930-årene.

SITAT SLUTT.

Sitat frå https://snl.no/John_Maynard_Keynes :

John Maynard Keynes var en britisk samfunnsøkonom som la grunnlaget for mye av moderne makroøkonomi.

……

Han angrep den deflasjonspolitikken som ble ført i 1920-årene, og fremla i skriftet A Tract on Monetary Reform (1923) et program om stabile priser og varierende valutakurser.

……..

Det nye i hans synspunkter bestod først og fremst i påpekingen av at den totale inntekt i et samfunn er bestemt av summen av forbruk og investeringer, og at man i et samfunn med arbeidsledighet og uutnyttet produksjonskapasitet bare kan øke sysselsettingen og den totale inntekt ved først å øke utgiftene enten til forbruk eller til investeringer.

Keynes fremholdt samtidig at den totale sparing i et samfunn var bestemt av den totale inntekten, og at man derfor i et samfunn med arbeidsledighet kunne oppnå økning av den totale sparing selv om renten ble senket for å øke utgiftene til investering.

Keynes’ synspunkter trengte hurtig igjennom blant samfunnsøkonomer over hele den vestlige verden, men har senere blitt gjenstand for kritikk, blant annet for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til mulighetene for inflasjon.

SITAT SLUTT.

Kleppe-pakkar med motkonjunktur. Sitat frå https://snl.no/Per_Kleppe :

Per Andreas Kleppe var en norsk samfunnsøkonom og politiker fra Arbeiderpartiet. Kleppe var handels- og skipsfartsminister fra 1971 til 1972, finansminister fra 1973 til 1979 og planleggingsminister fra 1979 til 1981. Han avsluttet sin yrkeskarriere som generalsekretær i EFTA fra 1981 til 1988.

Motkonjunkturer og «Kleppe-pakker»De seks årene som finansminister var Kleppes viktigste periode i norsk politikk. I den gryende oljealderen var han strategen bak flere viktige veivalg i den økonomiske politikken. Dette gjaldt særlig motkonjunkturpolitikken og de såkalte «Kleppe-pakkene» som sentrale innslag i lønnspolitikken. Hans navn er uløselig knyttet til begrepet, noe han selv kommenterte slik: «Uttrykket er skapt av pressen, og det betegner at man i forbindelse med inntektsoppgjørene også gjennomfører en rekke offentlige tiltak som sammen med selve inntektsoppgjøret setter oss i stand til å gjennomføre pris- og inntektspolitikken på en bedre måte enn det som ellers ville vært mulig.»

Han ble den «selvskrevne arkitekten for Arbeiderpartiets motkonjunkturpolitikk», hevdet Odvar Nordli senere, og la til: «Per Kleppe som finansminister var en av de første som sterkt gikk ut mot de økonomisk toneangivende land i vest og forlangte av dem en mer aktiv og målrettet politikk for å forhindre arbeidsløshet. Gjennom sin økonomiske politikk søkte Kleppe å realisere dette i vårt eget land.»

I kjølvannet av den internasjonale oljekrisen i 1973, innså Kleppe at det var nødvendig med et sterkt statlig engasjement for å motvirke økende arbeidsledighet. Rederinæringen og verftsindustrien ble for eksempel begunstiget med ulike støttetiltak og garantiordninger.

I denne perioden var også inflasjonstendensene merkbare. Finansminister Kleppe forsøkte, og greide til en viss grad, å overbevise fagbevegelsen til å dempe lønnskravene mot at staten til gjengjeld sørget for skattelette og tiltak mot prisstigningen.

Kleppe selv har pekt på at det var tre faser i hans økonomiske politikk: Først en tilstrammingsfase med hovedvekt på kampen mot inflasjon, dernest motkonjunkturpolitikken med kamp mot både arbeidsløshet og inflasjon, og til slutt tilstramming, med vekt på så vel sysselsetting som kamp mot inflasjon og reduksjon av underskuddene i utenlandshandelen.

«Kleppe-pakkene» var omstridte, men viste seg å være effektive.

Kritiske røster

Likevel ble Kleppe i deler av fagbevegelsen utsatt for sterk kritikk utover på 1970-tallet. Mange mente at han var altfor ivrig når han stadig understreket behovet for budsjettdisiplin samtidig som oljeinntektene økte merkbart.

SITAT SLUTT.

Trumps toll.

USA hadde så stor statsgjeld og underskot på handelsbalansen at det var nødvendig å gjere noko med det, derfor auka Trump tollen. Dette kan minne om merkantilisme, men det er då motkonjunkturpolitikk. Dette kan sikkert fungere godt saman med keynesiansk motkonjunkturpolitikk, som har gjort suksess i lang tid. Med Marshall-hjelpa vart den ein suksess i USA og Europa etter andre verdskrig og den vart ein suksess i norsk politikk. Med oljeutvinninga i Nordsjøen kom nye utfordringar og igjen gjorde regjeringa gode val, så det førde til økonomisk utvikling i landet og det vart lagt merke til i utlandet, kanskje spesielt i USA. Dette har eg skrive om her:

Då skulle det vel ikkje vere så vanskeleg å tenke seg at dette kunne vere eit godt føredøme for andre land, til dømes Venesuela og Iran? Kva skulle eventuelt vere skilnaden? Opplysning? Utdanning? Kan vi vere føredøme der også? Det spørst kor god sjølvforståing vi har også.

Opplysning og utdanning.

I opplysningstida vart folk klar over kva som var rett folkeopplysning og at den var verdifull både for den einskilde og for samfunnet. Ikkje alle opplysningsfilosofane meinte dette var noko for vanlege folk. 

Sitat frå https://snl.no/opplysningstiden :

Opplysningstiden var en epoke i Europas intellektuelle historie der vitenskap, fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble innsatt som nye idealer og autoriteter. Opplysningstenkerne argumenterte blant annet for ytringsfrihet, trykkefrihet, religionsfrihet, likhet for loven og demokrati. Det var også under opplysningstiden at begrepet om menneskerettigheter oppstod.

Perioden har sine røtter midt på 1600-tallet med den vitenskapelige revolusjonen og freden i Westfalen (1648) som avsluttet religionskrigene i Europa. Den engelske revolusjonen i 1688 settes ofte som startpunkt for opplysningstiden, med den franske revolusjonen i 1789 som sluttpunkt.

Tenkningen i denne perioden er preget av et stadig mer kritisk oppgjør med særlig religiøse dogmer og institusjoner, mens vitenskap, individuell fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble innsatt som nye idealer og autoriteter. I tillegg etablerte opplysningstiden nye rammer for kunnskapsutveksling og offentlig debatt. Slik ble opplysningstiden definerende for moderniteten, som omfatter samfunnsomveltninger slik som sekularisering og individualisme, industrialisering og kapitalisme, massemedier og demokrati.

……..

Dette innebar en nydefinering av selve fornuftsbegrepet. For det første ble fornuften forstått som universelt menneskelig. For det andre ble fornuften definert som en dynamisk, søkende kraft, som kunne skjelne det sanne fra det usanne, i den sansbare verden så vel som i den kristne åpenbaringens vitnesbyrd. Alt skulle underkastes den uavhengige fornuftens kritiske undersøkelse; den ytre naturen, og den indre menneskelige. Men også samfunnet, historien, og det som hadde med statsmakt og politikk å gjøre.

…….

Opplysning og oppdragelse

Opplysningsfilosofene brukte den kritiske fornuften og kampen mot fordommer til å sparke både oppover, mot de tradisjonelle elitene, og nedover, mot folket. Riktignok kunne tenkere som Descartes og Lockehevde at fornuften og evnen til selvstendig, kritisk tenkning var universelt menneskelig, ja kanskje til og med jevnt fordelt blant begge kjønn. Men 1700-tallsskribentenes referanser til «våre opplyste tider», vårt så opplyste attende seculum, der haver skabet det fornuftige Mennesket aldeles om», som den norske matematikeren og opplysningstenkeren Jens Kraft uttalte det på 1760-tallet, inkluderte ikke nødvendigvis allmuen.

Ludvig Holberg, som gjerne regnes som en tidlig opplysningsfilosof på grunn av sine fornuftsargumenter for tanke- og religionsfrihet og sitt kvinnesyn, hadde for eksempel liten tiltro til den jevne undersåtts fornuft og evne til «at politisere», slik komedien om Den politiske kandestøber fra 1722 vitner om. Å tro at man kunne overskride rammene for den standen man tilhørte, var høyst latterlig for Holberg, som fremdeles betraktet det hierarkiske samfunnet som noe nærmest naturgitt. Det gjorde ikke den franske opplysningsstjernen Voltaire i samme grad, men han foraktet like fullt allmuens manglende kunnskaper og tendenser til overtro.

For disse mennene var opplysning noe som måtte komme ovenfra; ikke fra Gud eller kongen riktignok, men fra den lærde eliten, som var i besittelse av «fornuftens lys». Det var disse som måtte ta ansvaret for å oppdra og utdanne så vel herskere som undersåtter, for å kunne virkeliggjøre den jordiske, kollektive «lykksaligheten». Det siviliserte Europa hadde også en opplysnings- og oppdragelsesrolle overfor resten av verden.

Friheter

Opplysningstiden faller sammen med framveksten av eneveldige, sentraliserte statsmakter. Opplysningsfilosofene orienterte seg i første omgang mot privatlivet og den delen av samfunnslivet som kunne unndra seg statens og kirkens kontroll, der de kjempet for det som på 1700-tallet gjerne ble kalt for «borgerlige» eller «sivile» friheter. Det handlet om tanke- og trosfrihet, om ytringsfrihet og om handelsfrihet, ofte i kombinasjon.

SITAT SLUTT.

Men ved reformasjonen vart det viktig at alle skulle kunne lese Bibelen, derfor ville protestantane ha allmenn skulegang, så alle skulle lære å lese og skrive. Då vart dei sjølvsagt i stand til å lære mykje anna også. Både protestantane og dei sosialliberale yngste at allmennutdanning, så vanlege folk kunne verte betre i stand til å delta i samfunnet, spesielt for å utvikle eit velfungerande demokrati. Utdanninga resulterte i ny teknologi, kapitalismen betydde å investere i ny teknologi, så arbeidarane vart meir produktive, dei måtte lære nye måtar å arbeide på og å samarbeide om produksjonen. 

Det var klart at det var viktig for folket å komme i produktivt arbeid, både for sin eigen del og for samfunnet. Når det vart stagnasjon, såg Keyne etter kva som skulle til for å liv i økonomien igjen.