Innleiing.
På evangeliets grunnvoll får vi dei mest fundamentale menneskerettane.
I opplysningstida kjempa folk om menneskerettar og det gjer dei framleis. Vår tid synest bere meir og meir preg av at innhaldet i menneskerettane smuldrar bort, det meiner eg viser klarare og klarare at folk treng å verte opplyste av Guds Ord, for slik får dei mest fundamentale menneskerettane. Vi får ta imot Guds rike som små born og komme inn i det. Alle som tok imot Jesus, gav han rett til å verte Guds born, fødde på nytt av livsens vatn og Ande, så vi får sjå Guds rike og komme inn i det. Vi får komme inn i fridomen i barnekåret hos Gud. Vi får prestetenesta i den nye pakt. Alt dette er fundamentale menneskerettar for den einskilde, slik bør det forkynnast og slik bør det verte forstått og motteke. Eg kan referere til nokre sentrale og velkjende bibelvers (Joh.1,1-15, Joh.3,3-21, Joh.14,6, Rom.8,12-39, Heb.9,26 & 10,14).
Dette er fyrst og fremst på det individuelle plan, Gud er personleg og vi kjem inn i eit personleg forhold til han (Joh.10,1…). Men det har også med vår sosialisering å gjere, for vi vert fødde inn i Guds rike, som hans born skal vi få leve i fridomen i barnekåret heime i Faderhuset. Slik er og blir Guds rike det meste fundamentale samfunnet i menneskelege samfunn allereie her og no, på denne jorda.
Sidan det er eit personleg forhold til den personlege Gud, som har skapt alle ting og er allmektig, kjem dette først og fremst til å handle om mitt personlege samfunnet med Faderen og Sonen, slik som eg sjølv opplever det.
Dette har relevans til det eg har skrive om profetien om Jesu gjenkomst og romantikken i desse dokumenta:
Her er det sentrale poenget at vi må velje å drikke av kjelda med det levande vatnet, i staden for å drikke av denne verda sin sprukne brønnar, for å få noko varig, verdifullt og meiningsfullt både for tid og æve.
Synda skilde menneska frå Gud, det er det vondes problem og menneska sitt mest fundamentale problem, men med eitt offer tok Jesus bort synda ein gong for alle. På det grunnlaget vinn vi tilbake det tapte. I det gamle testamentet er avgudane, laga av stokk og stein, kalla Lygna. Som motsetnad til dette er Jesus sanninga som set oss fri frå trældomen under synda og avgudane.
I vår tid er det mange som avviser evangeliet om Guds rike og om Kristus som Guds Messias. Slik mister dei sine mest fundamentale menneskerettar og så påstår dei endåtil at dette gjeld det norske folk og Noreg som nasjon også. Så det forvitrar innan frå. Så viser det seg at dei også avviser sanninga i realfag. Det var då som «antikolonialismen» som markerte seg på universiteta for knapt ti år sidan og det var som trua på dei gamle gudane, laga av stokk og stein.
Søke sanning med fredelege metode, metoda i evangeliet og metodene i realfag er fredelege.
Evangeliet gir oss ei metode til å søke og komme til erkjenning av Sanninga. I tillegg har det i realfag vorte utvikla metode til å søke sanning. I begge tilfelle vert vi overtyda med fredelege metode. Vi kan oppleve at det vert motsetnad mellom metodene, men det må vi lære oss å leve med, så vi innser når den eine metoda tek over for den andre. Eg tenker meg at begge desse metodene vert fundamentale i eit framtidig fredsrike; tusenårsriket. Det er profetert at prestetenesta i den nye pakt vert fundamental i tusenårsriket. Med den skal vi søke sanninga i Guds Ord, men poenget mitt er at det er sameinleg med å søke sanning ved å studerer realfag og moderne teknologi. Det vart fundamentalt for vestleg sivilisasjon, vår velstand og velferd og vi gjer rett i å takke Gud for det. Det ligg an til at det kan verte like fundamentalt og verdifullt for dei andre sivilisasjonane også.
Guds Ord og evangeliet om Guds rike var likevel mest fundamentalt, det ser vi av historia og vi gjer rett i takke Gud og Son hans for det, så vi held fram med å bygge både kyrkjelyd og samfunn på evangeliets grunnvoll.
I dokumentet «Lovnad, profeti og filosofi 9. …» skreiv eg etter innleiinga kapittelet «Mi tru, bøn og von», for det er bakgrunnen og det er det her også, sjølv om eg ikkje tek det med her, for her skal eg i staden prøve å gå over på lovprising og takk for at Gud høyrer mi bøn og vil gi meg det eg har bedt om.
Søk først Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre i tillegg til det.
Det naturlege livet veks og lever av seg sjølv, så vi treng ikkje bekymre oss for det, vi skal berre søke først Guds rike og hans rettferd, så får vi alt det andre i tillegg til det.
Matt.6,25 Difor seier eg dykk: Syt ikkje for livet dykkar, kva de skal eta og kva de skal drikka, eller for kroppen dykkar, kva de skal kle dykk med. Er ikkje livet meir enn maten og kroppen meir enn kleda? 26 Sjå på fuglane under himmelen! Dei sår ikkje, dei haustar ikkje og samlar ikkje i hus, men Far dykkar i himmelen føder dei likevel. Er ikkje de mykje meir enn dei? 27 Kven av dykk kan med all si sut leggja ei einaste alen til livslengda si? 28 Og kvifor syter de for kleda? Sjå liljene på marka, korleis dei veks! Dei arbeider ikkje og spinn ikkje, 29 men eg seier dykk: Ikkje eingong Salomo i all sin herlegdom var kledd som ei av dei. 30 Når Gud såleis kler graset på marka, det som står i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje meir skal han ikkje då kle dykk, de lite truande! 31 Så må de ikkje syta og seia: Kva skal vi eta? eller: Kva skal vi drikka? eller: Kva skal vi kle oss med? 32 For alt det spør heidningane etter; men Far dykkar i himmelen veit at de treng alt dette. 33 Søk fyrst Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre attåt. 34 Så syt ikkje for morgondagen; lat morgondagen syta for seg. Kvar dag har nok med si møde.
Når vi tek imot Guds Ord i tru, vert det evige livet planta i oss.
Jak.1,21 Legg difor av all ureinskap og all vondskap, og ta viljug imot det ordet som er planta i dykk, og som har kraft til å frelsa sjelene dykkar.
Det er Gud som gjer sitt verk i oss med sitt Ord og sin Ande, så det evige livet vert planta i oss og det er Guds som gir det vekst, ved sitt Ord og sin Ande. Derfor må vi audmjuke oss for han, så planten får vatning og næring gjennom røtene, luft og sollys på blada. Så veks den også av seg sjølv, utan at vi treng å bekymre oss så mykje for det, det vesentlege er at vi stoler på Faderen og Sonen, som gav oss livet.
Gud har skapt alle ting ved sitt Ord, så det synlege har vorte til av det usynlege. Derfor er naturen forståeleg, så vi kan studere den med metodene i realfag. Då skal ikkje sanninga i realfag vere noko problem for vår tru. Realfag er vanskeleg å forstå når det vert avansert og så vert det ofte påstått mykje meir enn dei har dekning for, både med hypotese og teori, det må vi vere klar over og hugse på, dei vitskaplege metodene er slik. Vi er berre menneske og kan ikkje forgude oss sjølve med kunnskapen vår.
Heb.11,3 I tru skjønar vi at verda er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, ikkje har vorte til av det synlege.
Gud er den same og han skaper framleis noko nytt med sitt Ord. Det nye har vi ikkje erfaring av, korleis kan vi då få greie på det og erkjenne det. Ved å tru på Kristus og ta imot han, så vi får oppleve at Gud openberrar si frelse for oss i Kristus, ved sitt Ord og sin Ande. Dette kjem dermed i tillegg til den sanninga vi finn i realfag.
Vi har fått barnekår hos Gud og får komme til han som hans born, seie kva vi treng og ynskjer oss og seie kva vi tenker og meiner og så gir han oss det vi treng og oppseder oss og lærer oss opp. Det er mykje vi kan tenke, seie og meine, utan at det er straffbart, men vi er førebudde på å prøve det, enn om vi kan få ei betre forståing for det og slik lærer vi.
Det er viktig for oss å vedkjenne Jesu namn.
Jesus har gitt oss store lovnadar med å kjennast ved han.
Det er viktig for oss å kjennast ved Jesus som vår frelser og Herre for Faderen og så kjennast ved han for menneska. Det følgjer lovnadar med det som også blir fundamentale menneskerettar for oss
Luk.9,23 Så sa han til dei alle: «Vil nokon vera i lag med meg, lyt han seia nei til seg sjølv og dag for dag ta krossen sin opp og fylgja meg. 24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det. Men den som misser livet sitt for mi skuld, han skal berga det. 25 Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men misser seg sjølv og går til grunne? 26 For den som skjemmest ved meg og orda mine, han skal Menneskesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen åt Far sin og dei heilage englane. 27 Sanneleg, det seier eg dykk: Somme av dei som står her, skal ikkje smaka døden før dei får sjå Guds rike.»
Læresveinane får sjå Jesu herlegdom
28 Ikring åtte dagar etter at han hadde tala desse orda, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet og ville be. 29 Og medan han bad, fekk andletet hans ein annan utsjånad, og kleda hans vart skinande kvite. 30 Brått stod det to menn og tala med han; det var Moses og Elia. 31 Dei synte seg i herlegdom og tala med han om den utgangen livet hans skulle få i Jerusalem. 32 Peter og dei andre hadde falle i djup svevn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33 Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34 Og medan han tala, kom det ei sky og skygde over dei, og dei vart redde då dei kom inn i skya. 35 Og or skya lydde ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36 Men då røysta hadde lydt, var det ingen å sjå utan Jesus åleine. Læresveinane tagde med dette, og dei tala den gongen ikkje til nokon om det dei hadde sett.
I den siste tid skal mange falle ifrå og dei skal svike og hata kvarandre.
Desse tre apostlane som Jesus tok med seg opp på fjellet, stod han ekstra nær og eg ser det på bakgrunn av Sak.11,8.
Sak.11,8 Eg rudde or vegen dei tre hyrdingane på ein månad. …..
12 Eg sa til dei: «Om de så synest, så gjev meg løna mi; om ikkje, så lat det vera!» Då vog dei opp løna mi, tretti sølvstykke. 13 Men Herren sa til meg: «Ta pengane og kast dei til smeltaren, den herlege summen som dei har verdsett meg til.» Og eg tok dei tretti sølvstykka og kasta dei inn i Herrens hus, til smeltaren.
Dette handlar om at Judas sveik Jesus, men det er sett i ein større historisk samanheng. Det viser maktinteressa som låg i å rydje vekk dei tre leiande hyrdingane for å ta over leiinga. Den maktinteressa viste seg ved kristendomsforfølgingane, men då vart Johannes sparde, han var då den einaste av dei som hadde vorte ståande att ved korsets fot.
Eg ser det på bakgrunn av at der voks opp eit stort hor, så tre av dei ti horna vart rykte opp, for å gi plass til det (Dan.7,8 & 20-22). Sak.11,14 ser eg vidare på bakgrunn av at når Rehabeam skulle ta over makta etter Salomo, far sin, vart riket delt.
Jesus sa at i den siste tide skal mange falle ifrå og svike og hate kvarandre. Då har det seg nok slik at der er religiøse, politiske og økonomiske makt-interesser som står bak. Dess viktigare vert det for oss å løfte hugen og blikket opp til Jesus og kjennast ved han for menneska.
Matt.9,9 Då skal dei forråda dykk, driva dykk ut i trengsle og slå dykk i hel. Ja, alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld. 10 Mange skal då falla frå, og dei skal svika kvarandre og hata kvarandre. 11 Mange falske profetar skal stiga fram og føra mange vilt. 12 Og av di lovløysa har vorte så stor, skal kjærleiken kolna hjå dei fleste. 13 Men den som held ut til enden, han skal verta frelst. 14 Og evangeliet om riket skal forkynnast i heile verda til vitnemål for alle folkeslag, og då skal enden koma.
Det nye ved Guds tenar «Renning» eller ei kunstig forfalsking.
Jesu rike eller Dyrets rike?
Gud ville gjere noko nytt ved sin tenar Renning, som skulle spire frå Isai-stuven (Jes.11,1.. Jes.43,19 Sak.3,8). Men det synest vere standard-metode for Djevelen å passe på når Gud gjer noko, for å forføre menneska slik som ved syndefallet, for å ta over og framstå som denne verda sin gud. Slik står den Lovlause imot og vi merkar det heilt inn i evangeliske forsamlingar. Så om nokon høyrer etter kva Anden seier til kyrkjelyden, tek vare på det og tenker over det, så han vert vitug og så kjem og vil takke for det med vitet, risikerer han å verte avvist, fordi dei ikkje vil høyre på det. Ein predikant kan endåtil holde tale om at Gud ikkje er logisk, det er som om Djevelen spør «har Gud verkeleg sagt» for så å påstå at han ikkje har sagt det, men seier noko heilt anna i staden. Du bad til Gud og fekk svar, men det svaret vil dei ikkje vite av og så prøver dei å lære deg å be på ein annan måte, i strid med fridomen i barnekåret og dermed i strid med dine fundamentale menneskerettar. Då må vi passe oss for avgudsdyrking. Det vere fort gjort å sette opp tankebygningar som eigentleg bør rivast ned.
1.Kor.3,4 For våre stridsvåpen er ikkje jordiske, men Guds kraft er verksam i dei, så vi kan leggja festningar i grus. Vi riv ned tankebygningar 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tek kvar tanke til fange i lydnad mot Kristus.
Dei lest vere vise og foraktar barnetrua, men då må vi hugse at vi må verte som born, ja, fødast på nytt, for å sjå Guds rike og komme inn i det. Eg har rett nok studert realfag, det også er tankebygningar, men for meg er det ikkje noko som reiser seg mot kunnskapen om Gud, det er ikkje å forgude seg med sin kunnskap, slik som ved syndefallet, men det er å bygge på evangeliets grunnvoll.
Kristus har med sitt offer teke bort synda ein gong for alle, med det har han gjort dei fullkomne som vert helga. Då er det berre for oss å søke samfunn med Gud på evangeliets grunnvoll og verte helga. Vi har teke imot Jesus og i trua på han held vi fram med å ta imot den Anden og det livet hann gir oss frå himmelen. Slik får vi oppleve det nye allereie her og no og komme inn i det.
Men Draken fører klagemål mot menneska på grunnlag av syndefallet og Dyret i Op.13 baserer makta si på det.
Joh.Op.13,1 Då såg eg eit dyr stiga opp or havet. Det hadde ti horn og sju hovud og ei krone på kvart horn. På hovuda stod namn som var spott mot Gud. 2 Dyret eg såg, var likt ein leopard, men det hadde føter som ein bjørn og gap som ei løve. Draken gav dyret si kraft og sin kongsstol og stor makt.
Det andre Dyret i Op.13,11-18 er den falske profet (Op.19,19-21). Han profeterer tydeleg vis om noko nytt, det nye, som etterlikning av Guds tenar «Renning», men eigentleg som erstatning, så menneske vert lurte. Det er mange kristen som grammar seg over at det norske folk ikkje vil ta imot evangeliet og der er noko i det, men kanskje det er fordi dei ikkje vil verte lurte. Eg er overtyda om at behovet i folket er stort, men problemet er at mange kristne held seg for å vere så lærde, heilage og rettferdige, at dei ikkje vil fornedre seg til å snakke med slike folk. Og så ventar dei at Kristus snart kjem att op gjer slutt på heidningane si tid og oppretter Israels rike igjen. Men då er eg stygt redd for at det heller er Dyrets rike dei ventar på. For på mitt første møte i Maranata (10.5.2009) talte Jesus til oss om det som no vert akseptert og som er Mørkets Rike. Sitat frå
Tyding av tungetale, (ved Roar Grande)Mp3-opptak:
«Eg er i stand til å fylle eit kvart sted og eit kvart lokale, i dag seier Herren, sjølv om fienden stormar aldrig så mykje, sjølv om mitt folk er på sida av det som eg eigentleg vil ha fram, sjølv om der er berre nokre få som vil reise seg frå det riket som no vert akseptert og som er mørkets rike og byrjar å gå over i mitt rike, om der berre er nokre få som finn vegen til å sjå meg og skode meg i min herlegdomen, så kan eg med nokre få gjere storverk kvar som helst og når som helst. Den store skaren som eg ser, den mengda som hengir seg til meg, så eg kan komme ned og byrje å befrukte di tru og befrukte din kjærleik frå meg …. når dette byrjar å skje etter min vilje og mitt råd og du byrjar å ta imot min visdom og min kunnskap, så vil du sjå at eg er den levande og den som kan sette alle ting i stand. Eg er den som baner vegen, eg er den som let mi kraft vert openberra og baner vegen for den einskilde som vil gå min veg. Det er mange som går sine veier og som halter hit og halter dit. Men eg vil ha eit heilt hjerte, eit reint sinn, så skal du på nytt få sjå at eg er den same og eg er den levande i dag».
Eg gjekk fram til forbønn og då kom der ein profetisk bodskap som ikkje vart innspelt. Herren sa at det var han som hadde lagt gleda inn i meg. Den er ikkje av meg sjølv, den er av han, han er min Herre. Han sa at eg skulle ta fram denne gleda. Det sa han fleire gongar.
I år har han tala til meg om å ta fram att draumen han gav meg, den var også ein lovsong og ei glede han gav meg, så det er nok same sak.
Den Store Skjøkje.
På eit møte i dFEF i M0 i Oslo, 12.2.2011, kalla Jesus Sions Dotter til å frigjere seg, som om ho framleis trælka i Babylonia, altså. https://blessings-from-heaven.com/2016/08/08/2011-02-12-m40-jesus-kalla-sions-dotter-til-a-frigjere-seg/ .
Op.18,4 Frå himmelen høyrde eg ei anna røyst:
Far bort frå henne, folket mitt, så de ikkje vert medskuldige i syndene hennar og ikkje råka av plagene hennar. 5 For syndene hennar når opp til himmelen, og Gud har kome i hug all uretten ho har gjort. 6 Gjev henne att likt for likt, ja, gjev henne dobbelt att for det ho har gjort, og skjenk henne to gonger i det staupet ho sjølv har fylt. 7 Gjev henne like mykje pine og sorg som det ho sjølv har unnt seg av stas og vellivnad. Ho tenkjer med seg: «Her sit eg som dronning, eg er ikkje enkje, og sorg skal eg aldri vita av.» 8 Difor skal plagene hennar koma på éin dag: pest og sorg og hungersnaud, og ho skal brennast opp med eld. For veldig er Herren Gud som dømer henne.
Dersom ho ikkje det gjer, så blir ho tydeleg vis dømd som «Babels dotter» i staden, «den Store Skjøkje». Og så er det mange kristen som grammar seg over at det norske folk ikkje vil ta imot evangeliet og der er noko i det, men kanskje det er fordi dei ikkje vil verte lurte. Eg er overtyda om at behovet i folket er stort, men problemet er at mange kristne held seg for å vere så lærde, heilage og rettferdige, at dei ikkje vil fornedre seg til å snakke med slike folk. Og så ventar dei at Kristus snart kjem att op gjer slutt på heidningane si tid og oppretter Israels rike igjen. Men då er eg stygt redd for at dei er himmelvende som den Store Skjøke. Skal dei då fare til Israel og prøve å lære jødane det, i staden for å vente på Jesu gjenkomst som hans brud.
Jesu brud og tusenårsriket.
Jesu brud og mi brud, bryllaup i himmelen.
Eg var opplærd til å påkalle Kristus som min frelsar og Herre og be han frelse menneske, det fekk første prioritet og så så vad eg han gi meg ei frelst kvinne til kone, som andre prioritet. Har Jesus frelst henne og sett henne fri, så er ho som Sions dotter hans brud og på møte i Maranata 18.12.2011 kalla han Sions dotter ut i dansen med dei glade, for han er Herren hennar brudgom og ektemann, sitat frå https://blessings-from-heaven.com/2016/08/08/2011-12-18-maranata-jesus-kalla-sions-dotter-ut-i-fridomen/ :
I slutten av møtet kom ei kvinne med tungetale og Tore Kristiansen tyda det:
«Endå ein gang skal eg fylle din munn med latter og di tunge med jubel. Og eg som har ført deg ut i fritt rom, meg kan du av heile ditt hjerte prise meg utan nokon frykt og fordømming. For dersom du finst under mitt blod, du finst i mine sår, då er det ingen fordømming, men du kan fritt få finne mitt Ord, du kan fritt prise mitt namn. For eg har skjult deg i mine sår, eg har skjult deg i mine sår både for dine synders skuld og for dine sjukdommars skuld. Du kan ha frimod både innover og utover og oppover, for eg har reinsa deg.
Gjer deg laus av alle band som bind deg, du fanga Sions Dotter. Kom ut i fridomen. Vinteren er over. Regn ikkje (lenger)? med at du var langt borte, men sjå opp hit. For nådens sol skin, rettferdssola har gått opp med lækjedom og du kan gå ut i fridomen og du skal fryde og du kan gå ut i dansen med dei glade. Du skal ikkje bry deg om kva menneske seier om det, men du skal løfte blikket mot det høge og prise mitt heilage namn, for eg er Herren din ektemann, eg er Herren din brudgom og det er meg du skal skode (”beskue”), for eg som tok deg og drog deg opp av grava, eg skal gjere dine trinn faste og eg skal legge ein ny song i din munn og du skal gå ut i dansen med dei glade og prise mitt namn. Halleluja.»
Eg har altså bedt han gi meg ei slik kvinne til kone, blir det då ein motsetnad mellom at ho er hans brud og at ho skal verte mi brud. På bakgrunn av 1.Kor.7,25… skal eg ikkje sjå heilt bort ifrå det, men eg meiner motsetnaden er kunstig, fordi både Jesus og Paulus viste til skapingssoga i 1.Mos.2, når dei talte om ekteskapet, Paulus viste også til forsoninga i Kristus. Dessutan bad eg Jesus om ei frelst kvinne til kjæraste og kone allereie når eg var ni år og då merka eg at han var meg nær, som ein skugge ved mi høgre hand, slik vart eg kjend med han som min beste ven, og sidan har han vore med meg, eg har ikkje fornekta han og han har ikkje forlete meg. Han er den som tek seg av denne saka for meg og har sagt eg skal komme til han med den, overgi meg 100% til han. Så han vil frelse ei kone til meg altså, endå til to koner, høyrest det ut til, så slik ber eg for dei.
Motsetnaden vart kunstig stor ved at eg vart ein som ho og dei ikkje skulle ha noko med å gjere, ein som dei ikkje skulle høyre på eller snakke med, sikkert fordi dei prøvde å definere seg sjølve som ei lærd herskarklasse. Og så ventar dei kanskje at Jesus skal komme og hente dei, medan eg og slike som meg skal verte ståande att. Moglegheita er der, men igjen verkar det kunstig, problemet synest heller vere at dei sit fast i den Store Skjøkje. Men moglegheita er der framleis, for at ho og dei vert frelst og sett fri og vert med i Jesu brud i staden.
Tilbake til mi bøn og mi sak, Jesus vil frelse ei kone til meg, då er ho først og fremst hans brud og det skal ho halde fram med å vere når han gir meg henne til kjæraste og kone, for han elskar meg også og elskar henne som si brud gjennom meg og ho svarar på hans kjærleik med kjærleik gjennom meg. Som Jesu brud kler ho seg i bryllaupskjolen han gir henne og eg kler meg i bryllaupsklednaden Jesu gir meg. Det er ved fylden av den Heilage Ande. Vi kan også sjå det slik at det er heile kyrkja som er Jesu brud, som kler seg i bryllaupsklednaden. Det er ved fylden av den Heilage Ande, det er ved at Jesus lever i oss. Det har med å gjere trua sine gjerningar.
Joh.Op.19, 6 Då var det som eg høyrde eit stort kor av røyster, som eit brus frå veldige vassmengder og drønn av sterk tore. Dei ropa:
Halleluja!
Herren vår Gud, Den Allmektige,
har vorte konge!
7 Lat oss gleda og fagna oss og gje han æra!
Tida er komen då Lammet skal halda bryllaup!
Brura har butt seg;
8 ho har fått ein bunad av skinande reint lin.
– Lin er her dei rettferdige gjerningane åt dei heilage.
9 Og han seier til meg: «Skriv: Sæle er dei som er bedne til bryllaupsmåltidet åt Lammet.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
Her er det tale om noko som skjer både i himmelen og på jorda. Vi kan tenke oss at det kjem som svar på andre og tredje bøna i Fadervår: «Lat riket titt koma, lat viljen din råde på jorda, så som i himmelen». Dersom Jesus gir meg ei frelst kvinne til kjæraste og kone, skulle trua sine gjerningar vere at vi lever saman, som kjærestar og så som ektefelle. Både heime, i kyrkjelyden og ute i det fri.
Jesu gjenkomst og tusenårsriket.
Vi skal ikkje elske verda, Gud elskar oss i Kristus og vi skal svare på den kjærleiken ved å elske han, fordi han elska oss fyrst. Som Jesus brud skal vi berre sjå på han, vere opptekne av han og svar på hans kjærleik med kjærleik. Slik skal vi vente på at han kjem og hentar oss heim til seg. Same enten det skjer i vår levetid eller ikkje, gir det meining med livet og vi vert ikkje skuffa.
Rom.5,1 Sidan vi no har vorte rettferdige ved tru, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom han har vi òg ved trua fått tilgjenge til den nåden vi står i, og vi prisar oss lukkelege fordi vi eig von om Guds herlegdom. 3 Ja, ikkje berre det, vi prisar oss òg lukkelege over trengslene våre. For vi veit at trengsla gjer oss uthaldande, 4 og den som held ut, får eit prøvt sinn, og den som er prøvd, får von. 5 Og vona gjer ikkje til skammar, for Guds kjærleik er utrend i hjarto våre ved Den Heilage Ande som han har gjeve oss. 6 Medan vi endå var hjelpelause, døydde Kristus til fastsett tid for ugudelege. 7 Snautt nok vil nokon gå i døden for ein rettvis mann – endå det kan vel henda at einkvan vågar livet for ein som er god. 8 Men Gud syner sin kjærleik til oss med di Kristus døydde for oss medan vi endå var syndarar. 9 Når vi no har vorte rettferdige ved Kristi blod, kor mykje meir skal vi ikkje då ved han verta frelste frå vreiden! 10 Medan vi endå var fiendar, vart vi forsona med Gud då Son hans døydde. Når vi no er forsona, kor mykje meir skal vi ikkje då verta frelste ved hans liv. 11 Ja, ikkje berre det, men vi prisar oss lukkelege i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gjeve oss forsoninga.
Men Gud elskar verda og han vil la sitt rike komme som tusenårsriket også.
Joh.3,16 For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sende ikkje Son sin til verda for at han skulle døma verda, men for at verda skulle verta frelst ved han.
Slutten av bodskapen 11.8.2019, Sion Åheim, sitat frå https://blessings-from-heaven.com/2019/08/17/11-08-2019-sion-aheim-du-har-lite-kraft-men-har-ikkje-vendt-deg-bort-fra-din-forste-kjaerleik/ :
«….For eg har førebudt ei innhausting i dei siste dagar og eg veit at markane er kvite til haust. Og eg ynskjer å invitere deg med, slik at du kan få sjå det, du kan få oppleve det, du kan få delta i det. Og alt dette gjer eg, ikkje på grunn av deg, men på grunn av at eg elskar verda så høgt og eg elskar deg, på tross av dine feil, seier Herren. Og eg ynskjer at du vil opne ditt hjerte og seie: Herre, her er eg, send meg. Amen.»
Jesus vart døypt og den Heilage Ande kom over han.
Jesus er Guds Messias og han har bruda.
«Mor Israel» var Guds kone, så borna hennar skulle vere Guds born, han hadde omsorg for henne og borna som han fekk med henne. Det skjøna ho ikkje og vart ei hore ved å dyrke gudane til nabofolka. Som mora, så dottera. Då tok han frå henne omsorga si og då gjekk det henne ikkje vel, landet vart hærteke og dei vart bortførde til Babylonia.
I persartida fekk dei vende attende til landet sitt og i Malakias.2,15 ser det ut til at Sions dotter hadde lært av det.
Malaki.2,13 Og dette er det andre de gjer:
De dekkjer Herrens altar
med tårer, gråt og sukkar.
Men han vil ikkje lenger sjå på gåva
eller ta imot dykkar offer med glede.
14 Og de spør: «Kvifor?»
Fordi Herren er vitne i saka
mellom deg og din ungdoms kone.
Du har vore utru mot henne,
endå ho er ektemaken din
som du er bunden til med pakt.
15 Er det ikkje éin som har skapt henne
både med lekam og ånd?
Og kva vil så den eine ha?
Born som høyrer Gud til.
Så akta dykk vel i sjel og hug!
Ver ikkje utru mot din ungdoms kone!
16 Eg vil ikkje vita av skilsmål,
seier Herren, Israels Gud,
og at nokon sveiper sin klednad med valdsferd,
seier Herren, Allhærs Gud.
Så akta dykk vel i sjel og hug
at de ikkje er trulause.
Malakia profeterte om Johannes døyparen, alias Elia:
Malaki 3,1 Sjå, eg sender min bodberar,
han skal rydja vegen for meg.
Brått kjem han til sitt tempel,
Herren som de leitar etter.
Sjå han kjem, engelen for pakta
som de stundar etter,
seier Herren, Allhærs Gud.
Malaki.4,4 Kom i hug lova åt Moses, tenaren min,
den eg gav han på Horeb for heile Israel,
både føresegner og domsreglar.
5 Sjå, eg sender profeten Elia til dykk
før Herrens dag kjem, den store og skræmande.
6 Han skal venda fedrehjarto til borna
og barnehjarto til fedrane,
så eg ikkje skal koma og bannstøyta landet.
Ja, dei tre apostlane vart no minna om Moses og Elia på fjellet, men tilbake til Johannes døyparen, han bana vegen for Kristus ved å vitne om han, men så fekk han seg ein stuss, når Jesus kom og bana han om å døype han, skulle han liksom bane vegen for han på den måten?
La oss på bakgrunn av Malaki.2,15 merke oss at Jesus hadde bruda og disiplane hans var bryllaupsgjestar.
Joh.3,27 Johannes svara: «Eit menneske kan ikkje få noko utan at det vert gjeve han frå himmelen. 28 De er sjølve mine vitne på at eg sa: Eg er ikkje Messias; men eg er send føre han. 29 Den som har brura, han er brudgom. Men venen hans, som står og høyrer på, gleder seg når han høyrer målet til brudgomen. Slik glede har eg no fått, og det i fullt mål. 30 Han skal veksa, eg skal minka.
Mark.2,18 Farisearane og læresveinane til Johannes heldt faste. Og folk kom og spurde Jesus: «Kvifor fastar ikkje dine læresveinar når læresveinane til Johannes og læresveinane til farisearane gjer det?» 19 Jesus svara: «Kan bryllaupsgjestene fasta medan brudgomen er hjå dei? Så lenge dei har brudgomen hjå seg, kan dei ikkje fasta. 20 Men det skal koma ei tid då brudgomen vert teken frå dei; når den dagen kjem, då skal dei fasta.
2019.03.10. Maranata. Den Heilage Ande kom over Jesus. Han vil løfte deg opp med sin Ande og si kraft, så sjå ikkje på deg sjølv, men på den krafta han gir deg og som han løfter deg med.
Faderen vitna om Son sin når han let sin Ande komme over han. Tungetale ved ein mann, tyding ved Håkon Martinsen, sitat frå https://blessings-from-heaven.com/2024/10/01/2019-03-10-maranata-jesus-vil-lofte-deg-opp-med-sin-ande-og-si-kraft-sa-sja-ikkje-pa-deg-sjolv-men-pa-den-krafta-han-gir-deg-og-som-han-lofter-deg-med-2/ :
«Når eg openberra meg ved elva Jordan, over min elska Son, så opna eg heile himmelen og talsmannen, den Heilage Ande, kom over min elska Son, som ein dueskikkelse. Og eg talte ifrå himmelen, dette er min Son, i han har eg velbehag. Og det skal du få lov til å oppleve, når du er satt inn i han, ved mi makt og mi kraft, så har eg også velbehag i deg. Derfor, så skal du ikkje gå og engste deg, for at du ikkje er god nok. Men eg, Herren, eg har kjøpt deg fri frå Satans makt. Eg har sameina deg med meg sjølv, ved min Sons død. Derfor så skal du ikkje engste deg, derfor skal du ikkje frykte for morgondagen. Men du skal få sjå til meg og eg, Herren, skal løfte deg, på mine heilage armar og du skal få kjenne Andens vingeslag skal bere deg framover, inn i nye høgder, i oppdagingar i den Heilage Ande, skal du få vandre.
For menneske, dei har så lett for å sjå inn i seg sjølv. Men du skal få oppdage, når du blir full av den Heilage Ande som eg har gitt deg, så vil du oppdage meir av sanninga, at i deg sjølv, i ditt kjøt, der bor det ikkje noko godt. Men ha ikkje fokus på det, men sjå på den iboande krafta eg har lagt inn i deg, så skal du få kjenne, at eg har sigra over alt som reiser seg opp imot kunnskapen om meg. Eg med min Ande, eg har bana ein ny og levande veg, slik at du kan komme frimodig ved mitt blod, inn i det høgheilage og du og eg, vi skal ha eit måltid isaman. Og du skal gå inn og gå ut og finne føde. Ja, alt kva du treng til liv og til Guds-frykt, ja, det har du allerie fått i meg, for eg er den oppståtte, levande Jesus Kristus, som døde for deg. Så søk meg no, i denne tid og du skal få kjenne at eg er nær.
For snart så kjem eg, Herren, eg som skal komme, eg vil hente dykk heim til dei evige bustadar, som eg no førebur for dykk. La ikkje denne verda sin gud forblinde dykk. La ikkje denne verda sine krefter få sette dykke fast i synd og elende, men løft ditt blikk opp til meg og du skal få stråle av glede og du vil aldri raudne av skam. For snart så kjem eg, Herren Jesus, eg er din Herre, eg er din frelser, så sett din lit til meg og eg, Herren, skal fullføre mitt verk.»
Relevante bibelvers.
Matt.3,13 Då kom Jesus frå Galilea til Jordan, til Johannes, og ville verta døypt av han. 14 Men Johannes ville hindra han og sa: «Eg treng dåp av deg, og så kjem du til meg!» 15 Jesus svara: «Lat det no skje! Dette må vi gjera for å oppfylla all rettferd.» Då gjorde Johannes som Jesus ville. 16 Med det same Jesus var døypt, steig han opp or vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma dalande ned over seg som ei due. 17 Og det lydde ei røyst frå himmelen: «Dette er Son min, han som eg elskar, han som eg har hugnad i.»
Kommentar: Intraspeksjon? Sjå på den ibuande krafta Gud har lagt inni deg og kjenn at Kristus har sigra over alt som reiser seg mot kunnskapen om han.
Augustin meinte at med intraspeksjon hadde han både objektivt og subjektivt perspektiv, så slik fekk han den sikraste kunnskapen. Men då trengde han den kristne trua som referanse og så spørst det kor sterk han var i trua då. For David var trua på Gud ein viktig referanse, når han bad Gud om å ransake han.
Salme 139,23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjarta,
prøv meg og kjenn mine tankar!
24 Sjå om eg er på den vonde vegen,
og lei meg på ævevegen!
Frå psykologien veit vi at det er nifst kor villfarande folk blir med sin intraspeksjon fordi dei manglar referanse, vi trur og veit at referansen dei treng er den kristne trua, slik som vi ser her.
I vår tid er der ei lærd, kulturell elite som forstår denne tida som post-modernisme, mest som ein avleggar av modernismen, det er ikkje godt å vite kor stor betydning det får. Men dei har ein sjølvforståing som vi godt kan forklare som intraspeksjon utan referanse, men som om dei vil forgude sin eigen subjektivitet, gjerne ved å påstå at dei er vitskaplege. Men det viser seg at dei med si sjølv-forguding prøver å heve seg over sanninga både i kristendomen og i realfag. Nokre av dei har vorte så villfarande med sin intraspeksjon at dei tek feil av kva kjønn dei er.
Men vi skal verte fylte av den Heilage Ande, hans salving og kraft, sjå på den og få kjenne at han har sigra over alt som reiser seg mot kunnskapen om han.
2.Kor.10,3 Om vi ferdast på menneskevis, så strider vi ikkje på menneskevis. 4 For våre stridsvåpen er ikkje jordiske, men Guds kraft er verksam i dei, så vi kan leggja festningar i grus. Vi riv ned tankebygningar 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tek kvar tanke til fange i lydnad mot Kristus.
Salomo sa der var ei tid til å bygge opp og ei tid til i rive ned. Paulus talte om å bygge på grunnvollen, men her tala han også om å rive ned noko.
Vår oppgåve er å bygge på evangeliets grunnvoll, både for herren og for vår eigen del og då er det om å gjere å bygg med noko varig og verdifullt.
Djevelen kom og prøvde å freiste Jesus.
Etter at Jesus var døypt og den Heilage Ande kom over han, dreiv Anden han ut i øydemarka og Djevelen kom for å freiste han og det med å sitere frå Bibelen. Her blir det så tydeleg at han prøvde å framstille seg sjølv som gud.
Matt.4, 1 Sidan førte Anden Jesus ut i øydemarka, så djevelen skulle freista han. 2 Han fasta i førti dagar og førti netter, og til slutt vart han svolten. 3 Då kom freistaren til han og sa: «Er du Guds Son, så sei at desse steinane skal verta til brød!» 4 Jesus svara: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje berre av brød, men av kvart ord som kjem frå Guds munn.»
5 Då tok djevelen han med seg til den heilage byen, sette han på det ytste hjørnet av tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Son, så kast deg utføre! For det står skrive:
Han skal gje englane sine påbod om deg,
og dei skal bera deg på hendene,
så du ikkje støyter foten på nokon stein.»
7 Men Jesus svara: «Det står òg skrive: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»
8 Så tok djevelen han med seg opp på eit svært høgt fjell og synte han alle verdsens rike og deira herlegdom 9 og sa: «Alt dette gjev eg deg om du fell ned og tilbed meg.» 10 Då sa Jesus til han: «Gå frå meg, Satan! For det står skrive:
Herren din Gud skal du tilbe,
han og ingen annan skal du tena.»
11 Då gjekk djevelen frå han, og englar kom og tente han.
Vend om, for himmelriket er nær.
Døyparen Johannes forkynte til folket at dei måtte vende om, fordi himmelriket var nær. Når han vart sett i fengsel byrja Jesus også å forkynne slik. Og når Jesus sidan vart stilt for retten og spurt om å svare for seg, sa han at hans rike var ikkje av denne verda. Gud er i himmelen, der er himmelriket det same som Guds rike. Men når Jesus talar om Guds rike, verkar det av samanhengen som det det har fått større konsekvensar for verda, til dømes Matt.6,7-34.
Matt.3,1 På den tid steig døyparen Johannes fram i øydemarka i Judea og forkynte: 2 «Vend om, for himmelriket er nær!» 3 Det er om han profeten Jesaja talar når han seier:
Ei røyst ropar i øydemarka:
Ryd veg for Herren,
gjer stigane hans rette!
……..
11 Eg døyper dykk med vatn til omvending. Men han som kjem etter meg, er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å ta av han sandalane. Han skal døypa dykk med Heilag Ande og eld.
Matt.4,12 Då Jesus fekk høyra at Johannes var sett i fengsel, drog han attende til Galilea. 13 Han flytte frå Nasaret og busette seg i Kapernaum ved Galilea-sjøen, i landet til Sebulon- og Naftali-ættene. 14 Såleis skulle det oppfyllast, det som er tala gjennom profeten Jesaja:
15 Du Sebulons og Naftalis land,
som ligg langsmed sjøen,
og landet austanfor Jordan,
du Galilea, som høyrer heidningar til:
16 Det folket som sat i mørker,
har sett eit stort ljos.
For dei som bur i dødens skuggeland,
har ljoset gått opp.
17 Frå den tid tok Jesus til å forkynna: «Vend om, for himmelriket er nær!»

