Nattverden, samfunnskontrakta i Guds rike.

Jesus er brødet som kom ned frå himmelen for å gi verda liv, det ordet han har tala til oss er ånd og liv (Joh.6,63). Dette vert symbolisert i nattverden.

Luk.22, Så kom den dagen i usyrdebrødshelga då påskelammet skulle slaktast. 8 Då sende Jesus Peter og Johannes i veg og sa: «Gå og stell til for oss, så vi kan halda påskemåltid.» 9 «Kvar vil du vi skal stella det til?» spurde dei. 10 Han svara: «Når de kjem inn i byen, møter de ein mann som ber ei krukke med vatn. Han skal de fylgja til det huset han går inn i, 11 og så skal de seia til han som eig huset: Meisteren spør: Kvar er romet der eg kan halda påskemåltid saman med læresveinane mine? 12 Då skal han syna dykk ein sal ovanpå med benker og puter. Der skal de stella til.» 13 Så gjekk dei og fann det så som han hadde sagt, og dei stelte til påskemåltidet.

Nattverden

14 Då tida kom, sette Jesus seg til bords, og apostlane med han. 15 Og han sa til dei: «Eg har lengta inderleg etter å eta dette påskemålet i lag med dykk, før eg skal lida. 16 For eg seier dykk: Aldri meir skal eg eta det før det har fått si fullending i Guds rike.» 17 Så tok han ein kalk, bad takkebøna og sa: «Ta dette og del det mellom dykk. 18 For eg seier dykk: Heretter skal eg aldri drikka av frukta frå vintreet før Guds rike er kome.» 19 Så tok han eit brød, takka, braut det, gav dei og sa: «Dette er min lekam, som vert gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg.» 20 Like eins tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som vert utrent for dykk.

1.Kor.11, 23 For eg har fått frå Herren det som eg har overgjeve dykk:

Den natta Herren Jesus vart sviken, tok han eit brød, 24 takka og braut det og sa: «Dette er min lekam som er for dykk. Gjer dette til minne om meg!» 25 Like eins tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalken er den nye pakt i mitt blod. Så ofte som de drikk av han, så gjer det til minne om meg!» 26 For så ofte som de et dette brødet og drikk av kalken, forkynner de Herrens død til dess han kjem. 27 Den som et brødet og drikk Herrens kalk på urett vis, syndar mot Herrens lekam og blod. 28 Kvar og ein må prøva seg sjølv, og så skal han eta av brødet og drikka av kalken. 29 For den som et og drikk utan å tenkja på at det er Herrens lekam, han et og drikk seg sjølv til doms. 30 Difor er det mange veike og sjuke hjå dykk, og nokre sovnar av. 31 Men dømde vi oss sjølve, vart vi ikkje dømde. 32 Når vi vert dømde av Herren, vert vi refste, så vi ikkje skal verta fordømde saman med verda.

Jesus er den siste Adam, som er ifrå himmelen og som for oss har vorte ei livgivande ånd.

1.Kor.15,42 Såleis er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som vert sått, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43 Det vert sått i vanære, det står opp i herlegdom. Det vert sått i vanmakt, det står opp i kraft. 44 Det vert sått ein lekam som hadde sjel; det står opp ein åndeleg lekam. Så visst som det finst ein lekam med sjel, finst det òg ein åndeleg lekam. 45 Såleis står det skrive: Det fyrste mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv. 46 Det åndelege var ikkje det fyrste, men det sjelelege. Så kom det åndelege. 47 Det fyrste mennesket var frå jorda og skapt av jord; det andre mennesket er frå himmelen. 48 Slik som det jordiske mennesket var, så er òg dei jordiske, og slik som den himmelske er, så skal òg dei himmelske vera. 49 Og liksom vi har bore biletet av den jordiske, så skal vi òg bera biletet av den himmelske. 50 Men det seier eg, brør: Kjøt og blod kan ikkje arva Guds rike, og forgjengelegdom skal ikkje arva uforgjengelegdom.

Jesus er mellommann mellom Gud og menneske i den nye pakt, den er samfunnskontrakta vi går inn i, for å komme inn i Guds rike. Den er symbolisert både i nattverden og i dåpen. Jesus har betalt prisen for oss med sitt eige blod, så vi skal tilhøyre han. Slik er samfunnskontrakta vi har fått med Gud.

1.Kor.6,12 Alt har eg lov til, men ikkje alt gagnar. Alt har eg lov til, men eg skal ikkje la noko få makt over meg. 13 Maten er til for magen og magen for maten; men Gud skal gjera ende på dei begge. Lekamen er ikkje for hor; han er for Herren, og Herren er for lekamen. 14 Gud reiste Herren opp frå dei døde, og ved si kraft skal han òg reisa oss opp. 15 Veit de ikkje at lekamane dykkar er Kristi lemer? Skal eg då ta Kristi lemer og gjera dei til skjøkjelemer? Langt ifrå! 16 Eller veit de ikkje at den som held seg til ei skjøkje, er éin lekam med henne? Det er sagt: «Dei to skal vera eitt.» 17 Men den som held seg til Kristus, er éi ånd med han. 18 Hald dykk frå hor! All synd som eit menneske elles gjer, er utanfor kroppen. Men den som driv hor, syndar mot sin eigen kropp. 19 Veit de ikkje at lekamen dykkar er eit tempel for Den Heilage Ande, som bur i dykk, han som de har frå Gud? De er ikkje lenger dykkar eigne: 20 De er kjøpte, og prisen er betalt. Bruk då lekamen til ære for Gud!

Heb.11,1 Trua er pantet på det vi vonar, vissa om ting vi ikkje ser. 2 For si tru fekk menneske i gamal tid godt vitnemål. 3 I tru skjønar vi at verda er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, ikkje har vorte til av det synlege.

Ef.1,11 I han har vi fått arvelut,

vi som føreåt var etla til det

etter Guds forsett,

han som gjennomfører alle ting

etter sin plan og vilje.

12 Så skulle vi vera til lov og ære for hans herlegdom,

vi som alt no har sett vår von til Kristus.

13 I han kom de òg til tru

då de høyrde sanningsordet,

evangeliet om frelsa dykkar.

I han er de merkte med eit segl,

Den Heilage Ande som var lova,

14 han som er pantet på arven vår

til dess utløysinga kjem for Guds folk,

til lov og ære for hans herlegdom.

I renessansen vert det spørsmål om kva slags samfunnskontrakt vi har og i opplysningstida vert det viktig å verte opplyst om kva slags samfunnskontrakt vi av eigen interesse går inn i. Då må vi vere opplyste og bevisste på at nattverden er vår mest fundamentale samfunnskontrakt.

Når Jesus sende ut disiplane sine, sa han at dersom dei kom til ein plass der dei ikkje vart mottekne, så skulle dei berre gå vidare.

Luk.10,8 Når de kjem inn i ein by og dei tek imot dykk, så et det dei set fram for dykk! 9 Læk dei sjuke som er der, og sei: «Guds rike er kome nær til dykk.» 10 Men når de kjem inn i ein by og dei ikkje vil ta imot dykk, skal de gå ut på gatene og seia: 11 «Jamvel støvet vi har fått på føtene i byen dykkar, kan de ha; vi stryk det av oss. Men det skal de vita: Guds rike er kome nær!» 12 Eg seier dykk: På domedag skal Sodoma sleppa lettare enn den byen.

Den nye pakta er ei samfunnskontrakt med den sanne og levande Gud, denne samfunns-kontrakta er mest fundamental og den skal vere i orden og fungere, same kva slags andre samfunns-kontrakter som byr seg. Vi kan inngå andre samfunns-kontrakter, formelt eller uformelt, men må vere på vakt om det er alternativ til den nye pakta i Jesu blod. Slik må vi ta oss i vare for dei falske gudane.

1.Joh.5,19 Vi veit at vi er av Gud, og at heile verda ligg i det vonde. 20 Vi veit at Guds Son er komen, og han har gjeve oss skjøn, så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i han, Den Sanne, vi som er i Son hans, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige livet. 21 Mine born, ta dykk i vare for dei falske gudane!

Joel.3,6 For sjå, i dei dagar og på den tid,

når eg vender lagnaden for Juda og Jerusalem,

7 då vil eg samla alle folkeslag

og føra dei ned i Josjafat-dalen.

Der vil eg halda rettargang med dei

om Israel, mitt folk og min eigedom,

som dei spreidde mellom folka.

Dei delte landet mitt

8 og kasta lodd om folket mitt;

dei gav ein gut for ei skjøkje

og selde ei jente for vin – og drakk.

(Sak.11).

Opplysningstida og liberalismen.

Vi som har ei levande tru på den levande og sanne Gud og Son hans, Jesus Kristus, må ha det klart for oss at vår mest fundamentale samfunns-kontrakt er den nye pakt i Jesu blod, på det grunnlaget har vi samfunn med Faderen og Sonen, Guds rike er i oss og vi er idet.

Gud er lys. Opphavleg var Ordet hos Gud og det var Gud og han skapt alt ved sitt Ord. I han var liv og livet var lyset til menneska. Med dette lyset er vi opplyste.

Vi må skilje mellom liberalismen som menneskesyn og økonomisk teori. Den har sin teori om menneskeleg fridom, men vi skal sjå det slik at Kristus er sanninga som set oss fri, ved tru på han og hans fullførde frelseverk har vi fått den mest fundamentale og fullstendige fridomen, det er berre om å gjere for oss å innsjå det, få meir og meir innsikt i fridomens fullkomne lov.

Det er mange filosofar som har meint at sanninga skal sette oss fri, til dømes Sokrates, Platon og rasjonalisten Spinoza. Hobbes vert rekna dels som rasjonalist, dels som liberalist. Etter han kom rasjonalistane, dette var dei første opplysningsfilosofane. Spinoza bygde vidare på Descartes teori og utvikla ein stor samfunnsteori, med menneskerettar. Så kom liberalistane med kritikk av rasjonalistane.

Eg meiner liberalismen er mest interessant som økonomisk teori og det vert hovudsaka i resten av dette dokumentet.

Liberalitet og liberalisme. Kapitalismens tre faser.

For Hobbes var det vesentleg at den einskilde skulle få sjå seg sjølv som eit autonomt, sjølvstendig og fritt individ, dei samfunnsmessige banda vert så konstituert som opplyst eigeninteresse. Dette blir sentralt i liberalismen og opplysningstida.

Vi skil mellom to former for fridom.

1. Liberalisme (liberalist), her er grunnbegrepa individ, kontrakt, stat.
2. Liberalitet (liberal), ei psykologisk, moralsk haldning til fordel for toleranse og rettslege fridomar.

Så Hobbes var liberalist, men ikkje liberal. Lock er både liberalist og liberal.

1. Den tidlege kapitalismen var prega av ein hard kamp for å klare seg og med behov for ein einevoldskonge. Hobbes (1640), individ – kontrakt/stat, sjølvberging.
2. Den andre fasa var prega av borgarskapets behov for å vise til ukrenkelege rettar overfor einevoldskongen. John Lock (1700) individ – kontrakt/stat, politiske rettar.
3. Den tredje fasa: den fulletablerte privatkapitalismen, laissez-fair liberalisme. Ricardo, Adam Smith (1800). Individ – kontrakt/stat, profitt/lyst.

Det skjer ei endring i synet på menneskets natur, frå sjølvberging, til ukrenkelege rettar, til lyst og profitt, men alltid vert det sett på som ahistoriske og naturgitte rettar. Ein fridomsfilosofi føreset ei lære om kva som er fritt, for liberalistane er det individet, forstått som sjølvtilstrekkeleg, rasjonelt-egoistisk aktør.

Opplysningstida.

Det vart klart at metoden i den nye naturvitskapen var å syntetisere empiri og rasjonalitet, den var hypotetisk deduktiv. Og opplysningstida ber preg av både rasjonalisme og empirisme og eit samfunnssyn der menneskerettar var sentralt.

For Hobbes var det vesentleg at den einskilde skulle få sjå seg sjølv som eit autonomt, sjølvstendig og fritt individ, dei samfunnsmessige banda vert så konstituert som opplyst eigeninteresse. Dette blir sentralt i opplysningstida og i liberalismen.

Sitat frå https://snl.no/opplysningstiden :

Opplysningstiden var en epoke i Europas intellektuelle historie der vitenskap, fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble innsatt som nye idealer og autoriteter. Opplysningstenkerne argumenterte blant annet for ytringsfrihet, trykkefrihet, religionsfrihet, likhet for loven og demokrati. Det var også under opplysningstiden at begrepet om menneskerettigheter oppstod.

Perioden har sine røtter midt på 1600-tallet med den vitenskapelige revolusjonen og freden i Westfalen som avsluttet religionskrigene i Europa. Den engelske revolusjonen i 1688 settes ofte som startpunkt for opplysningstiden, med den franske revolusjonen i 1789 som sluttpunkt.

Tenkningen i denne perioden er preget av et stadig mer kritisk oppgjør med særlig religiøse dogmer og institusjoner, mens vitenskap, individuell fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble innsatt som nye idealer og autoriteter. I tillegg etablerte opplysningstiden nye rammer for kunnskapsutveksling og offentlig debatt. Slik ble opplysningstiden definerende for moderniteten, som omfatter samfunnsomveltninger slik som sekularisering og individualisme, industrialisering og kapitalisme, massemedier og demokrati.

Sentrale tenkere

Voltaire er fremdeles opplysningstidens viktigste ansikt, et symbol på den opplyste fornuftens kamp mot fordommer og religiøs intoleranse. Etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hébdo i januar 2015 dukket Voltaires portrett opp på gatehjørner i Paris, og hans Traktat om toleranse fra 1763 suste inn på førsteplass på de franske nettbokhandlernes salgslister.

I Frankrike var det særlig Voltaire, Montesquieu, Jean Le Rond d’Alembert, Denis Diderot, Jean-Jacques Rousseau og andre encyklopedister som representerte opplysningstiden.

I Storbritannia regnes John Locke, Francis Hutcheson og David Hume som opplysningtenkere, i Tyskland særlig Christian Wolff, Gotthold Ephraim Lessing og Immanuel Kant, i Danmark-Norge Ludvig Holberg, Jens Kraft og Jens Schielderup Sneedorff.

Transnasjonal bevegelse

Selv om opplysningstenkningen nådde et høydepunkt i Paris midt på 1700-tallet, med den kollektive utgivelsen av den store franske Encyklopedien, var den en fundamentalt transnasjonal bevegelse. Den var forbundet med framveksten av global handel og økonomi, med borgerskapets og nasjonalstatenes framvekst. Den bygget videre på den lærde, internasjonale kunnskapsutvekslingen fra 1600-tallet og på blant andre Galileo Galilei, René Descartes og Isaac Newtons bidrag til et nytt, vitenskapelig verdensbilde. De lærde akademiene og vitenskapelige selskapene var viktige arenaer for opplysningsbevegelsen.

Idégrunnlag

Opplysningstenkningen på 1700-tallet tok ulike former. Det var dype konflikter mellom moderat opplysningstenkning, som anerkjente kristne sannheter ved siden av vitenskap og fornuft og forsvarte eneveldet som en legitim styreform, og en mer radikal form, preget av materialistiske, ateistiske og egalitære tenkemåter. Det var også store forskjeller mellom opposisjonell opplysningstenkning i katolske Sør-Europa og den som utviklet seg i protestantiske Nord-Europa, der opplysning sto i tettere forbindelse med religion, stat, embetsstand og universiteter. Men appellen til fornuft, frihet og framskritt var felles.

……….

Merkantilismen.

Liberalismen kom som erstatning for merkantilismen, sitat frå https://snl.no/merkantilismen :

Merkantilismen er den formen for økonomisk politikk som var fremherskende i Europa fra midten av 1500-tallet frem mot slutten av 1700-tallet. Begrepet brukes også om tenkningen som lå til grunn for politikken.

Selve merkantilisme-begrepet ble ikke brukt om denne politikken i samtiden, men ble innført og brukt av dem som kritiserte politikken, særlig utover på 1800-tallet.

Merkantilismens dominans som økonomisk system i Vest-Europa ble fortrengt av liberalismen. Grunnleggeren av moderne samfunnsøkonomi, Adam Smith (1723–1790), rettet i sitt hovedverk Nasjonenes velstand fra 1776 en omfattende kritikk mot merkantilistisk økonomisk politikk.

Eksportoverskudd

Merkantilismen oppfattet den mengden edle metaller man kunne skaffe til landet, som uttrykk for landets rikdom og makt. Det sikreste middelet til å skaffe seg denne rikdommen var en «gunstig» handelsbalanse, det vil si at man eksporterte varer og tjenester av større verdi enn man importerte. Dette eksportoverskuddet måtte dekkes av import av gull og sølv.

For å oppnå dette ble den innenlandske produksjonen beskyttet gjennom toll, importforbud, subsidier, eksportpremier, lav arbeidslønn og så videre.

For å skaffe billige råvarer og utenlandske markeder ble det lagt stor vekt på ervervelsen av kolonier i oversjøiske land. Mektige handelskompanier fikk enerett til handelen med disse koloniene.

Merkantilistene hadde i de fleste land liten interesse for jordbruket. Dets vesentlige oppgave ble ansett for å være produksjon av billige matvarer, slik at arbeidslønnene i bynæringene kunne holdes lave.

Kritikk

Etter hvert som merkantilismen slo rot som praktisk-økonomisk politikk, begynte man å interessere seg for den også fra et teoretisk synspunkt. Dette førte til erkjennelsen av at de edle metallene ikke i seg selv gav rikdom for et land, men at rik tilgang på slike metaller skapte grunnlag for en utstrakt pengehusholdning, som igjen la vilkårene til rette for større økonomisk aktivitet og fremskritt.

I 1690 hadde John Locke (1632–1704) argumentert for at rikdom varierer i takt med produksjonen, og vist til at priser justeres i forhold til mengden penger i sirkulasjon. Videre viste David Hume (1711–1776) til at merkantilistenes tanke om en konstant positiv handelsbalanse var en umulighet: Etter hvert som gull- og sølvmengden økte i et land, slik merkantilistene ønsket, ville verdien av disse metallene synke i forhold til andre varer. Dermed ville man til slutt nå et punkt hvor det ikke lenger ville lønne seg å eksportere varer fra et høykostland til et lavkostland, og handelsbalansen ville snus på hodet.

Adam Smith er kanskje den mest kjente kritikeren av merkantilismen. Med utgivelsen av The Wealth of Nations i 1776 presenterte han den moderne klassiske økonomien som en alternativ økonomisk modell. Denne modellen hevder at frie markeder kan regulere seg selv fremfor å bli strengt regulert av en stat.

Nedgang

Merkantilisme som doktrine for den økonomiske politikken ble gradvis forlatt i de fleste land i løpet av 1800-tallet. Storbritannia spilte en toneangivende rolle i denne prosessen.

En viktig milepæl i denne utviklingen var Storbritannias fjerning av navigasjonsloven i 1849. Loven hadde siden 1600-tallet medført strenge restriksjoner på hvilke skip som fikk drive handel med britiske havner.

…….

Kolonialisme.

Kolonialisme er eit eldgammalt fenomen. Den Europeiske kolonialisme i moderne tid hadde to faser. Sitat frå https://snl.no/kolonialisme :

Kolonialisme er når riker eller stater erobrer og kontrollerer en annen stat, et annet område eller et folk utenfor deres egentlige territorium. De nye områdene kalles kolonier, mens folket blir kolonisert. De som skaffer seg kolonier kalles kolonimakter. Målet med kolonialisme er å skaffe seg politisk, kulturell og/eller økonomisk kontroll over området eller folket.

I 1960 bestemte FN at kolonier skal få sin frihet og ingen nye kolonier skal opprettes. Dette som del av den prosessen som kalles avkoloniseringen .

De aller fleste kolonier ble etablert på steder der det bodde folk fra før. Befolkningene i områder som ble utsatt for kolonialisme gjorde oftest motstand, fysisk, verbalt og/eller sosialt. Områder uten folk, såkalte terra nullius, kan også bli usatt for kolonialisme og bli en koloni.

Oversikt

Kolonialismen har en lang forhistorie. I antikken etablerte fønikerne kolonier fra cirka 1000 år fvt. – de tidligst kjente – rundt hele Middelhavet for å drive handel. Greske bystater opprettet kolonier for å skaffe levebrød til en økende befolkning. Romerriket la under seg strategisk viktige områder og utvidet sitt rike gjennom å kolonialisere andre folk. Fra 800-tallet etablerte skandinaviske vikinger kolonier i Irland og andre steder.

Når man snakker om kolonialisme i dag mener man likevel oftest hvordan europeiske stater etablerte kolonier utenfor Europa fra 1500-tallet. I denne perioden ble store områder i Sør– og Mellom-Amerika underlagt europeiske stater, og koloniseringen av områder i Sør- og Sørøst-Asia begynte. Koloniseringen av Afrika skjedde i hovedsak på slutten av 1800-tallet.

Kolonialismen kan deles i to faser; den merkantilistiske fasen og den industrikapitalistiske fasen. Den merkantilistiske fasen beskriver perioden med kappløp mellom europeiske stater om å legge under seg mest mulig ressurser. Denne fasen ble innledet med Vasco da Gamas oppdagelse av sjøveien til India og Kristoffer Columbus’ oppdagelse av Amerika i 1492, og varte fram slutten av 1800-tallet da slaveriet opphørte og da det spanske riket gikk i oppløsning.

Den industrikapitalistiske fasen ble innledet med den industrielle revolusjon på 1800-tallet. På denne tiden forandret kolonimaktenes syn på koloniene seg. Det ble viktigere å knytte koloniene til moderlandet og å dominere koloniene. Dette kalles imperialisme.

……..

Den industrielle revolusjon førte til et brudd med den tidligere kolonipolitikk. Merkantilismen ble avløst av liberalismen, og den nye masseproduksjonen av billige varer krevde større markeder enn de økonomisk tilbakeliggende koloniene representerte.

Et nytt element kom inn da interessen forskjøv seg fra marked for forbruksvarer til marked for kapitaleksport, blant annet på grunn av den billige arbeidskraften ble utbyttet særlig stort i koloniene. Dessuten nøt industrien i Vest-Europa godt av bestillingene på industrielt utstyr, kommunikasjonsmidler og ferdigvarer som «europeiseringen» av koloniene førte med seg. Den økonomiske faktor var i mange tilfeller drivkraft for landenes kolonipolitikk.

Imperialisme.

Evangeliet om Guds rike skulle forkynnast for alle folkeslag. I denne artikkelen ser vi at for ein stor del vart kristendomen utbreitt gjennom europeisk imperialisme, men også i konkurranse med annan imperialisme, med eller utan kristendom. Men også i denne samanheng er nattverden den mest fundamentale samfunns-kontrakta.

Sitat frå https://snl.no/imperialisme :

Imperialisme er en politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde, ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon. Imperialisme betegner også ulike politiske tankeretninger, ideer eller teorier om det samme.

Imperialismens forhistorie

Selv om begrepet er relativt nytt (se nedenfor), har imperialisme som politikk vært praktisert fra de tidligste tider. Det romerske keiserdømme var – gjennom de latinske begrepene imperator og imperium – opphav til betegnelsen. Keiserdømmet var også et tidlig eksempel, men ikke det første, på imperialistisk politikk.

Mange andre eksempler på imperialistisk praksis finnes, helt fram til våre dager. Med islam på 600-tallet evt. oppsto en religiøs og militær imperialisme, utgått fra Arabia, som i løpet av et knapt århundre la under seg det meste av Midtøsten, Nord-Afrika og Den iberiske halvøy. Disse områdene ble siden gjennom flere hundre år styrt av kalifer – politiske herskere over et religiøst fundert rike, kalt kalifat.

En kristen motbevegelse, inspirert av Paven og Vatikanet, startet såkalte korstog fra Europa for med militære midler å gjenerobre bibelske steder i Levanten fra muslimsk kontroll. Korstogene pågikk sporadisk over et par århundrer fra sent 1000-tall og hadde bare begrenset suksess.

Kristen imperialisme er tydeligere illustrert ved de spanske og portugisiske erobringer i Amerika, Afrika og Asia.

Senere kom den økonomisk motiverte handelsimperialismen under konkurrerende nederlandsk, britisk og fransk ledelse, som opprettet hver sine separate koloniriker. (Se også nedenfor.)

Som eksemplene viser, er et særegent trekk ved imperialismen opprettelsen av kolonier, fjerntliggende områder styrt fra det imperialistiske sentret. Politikken kalles også gjerne kolonialisme.

Imperialismen utviklet seg i nær sammenheng med kolonialismen.

Imperialismens tidsalder

Uttrykket imperialisme er likevel forholdsvis nytt. Det kan ikke spores lenger tilbake enn til 1800-tallet. Det ble (ifølge Online Etymology Dictionary) først brukt i 1826 i betydningen «å tale for imperium eller keiserdømme» i sammenheng med Napoleon.

Uttrykket ble imidlertid først populært senere, i forbindelse med det framvoksende britiske imperium. Begrepet er registrert første gang i ordboken Oxford English Dictionary i 1878, i den form som er beskrevet her.

Snart ble uttrykket imperialisme brukt i britisk debatt om bestrebelsene på å knytte det britiske imperium tettere sammen politisk, økonomisk og kulturelt, på britiske premisser. I denne sammenheng ble imperialismen sett på som positiv: Et sivilisert samfunn skulle sivilisere andre samfunn som var «mindre siviliserte». En av forkjemperne for dette var Cecil Rhodes.

Fra Storbritannia spredte ideen seg til andre stormakter, der den ble omsatt i praktisk politikk i konkurranse med britene. Andre stormaktsregjeringer lot seg snart overbevise om at nettopp deres sivilisasjon var minst like god som den britiske og derfor fortjente å utbres over verden; erobring av kolonier var metoden.

…..

Ordet om korset er dårskap for verda, men frelse og visdom for den som trur.

Sitat frå https://blessings-from-heaven.com/2016/08/07/2012-01-15-m-ordet-om-korset-er-frelse-for-meg/ :

Aud Østevik talte over 1.Kor.2,2.

1KO 1,18 For ordet om krossen er ein dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det ei Guds kraft.

1KO 2,1 – 1KO 2,4 {GUDS LØYNDOM ER OPENBERRA}  Då eg kom til dykk, brør, forkynte eg ikkje Guds vitnemål med meisterskap i talekunst eller visdom. 2 For eg ville ikkje vita av noko anna hjå dykk enn Jesus Kristus og han krossfest. 3 Veik, redd og skjelvande var eg mellom dykk. 4 Og det var ikkje med overtalande argument og visdomslære eg bar fram ordet og bodskapen, men med provføring av Ande og kraft.

Ho sa også noko om at det må ikkje verte slik i Møllergata som det var hos galatarane at det vert kravt lovgjerningar og at vi skal fullføre på menneskevis og verte trælar under barnelærdomen åt verda, de uvituge galatarar, sa Paulus:

GLT 3,1 – GLT 3,3 {LOV ELLER TRU – FORBANNING ELLER VELSIGNING}  De uvituge galatarar! Kven har trylt dykk, de som har fått Jesus Kristus måla for augo som krossfest? 2 Svar meg på ein ting: Var det ved lovgjerningar de fekk Anden, eller ved å høyra og tru? 3 Er de så vitlause? De tok til ved Anden, vil de no fullføra med menneskeverk?

I slutten av møtet kom Mari med tungetale og ein mann tyda det:

”Du har høyrt mitt ord verte forkynt, seier Herren. Ordet om korset som er dårskap for verda, men som er frelse for deg. Når du kjem til mitt kors, når du bøyer deg ved mitt kors, når du let ditt kjøt døy på mitt kors, seier Herren, så skal eg komme til deg (der du er)?, du skal få kjenne det at du får del i krafta av mi oppstode, du skal få del i Andens kraft og du skal få kjenne det at (det er eg som reiser deg opp)? Bøy deg ned, bøy deg ned, bøy deg ned, seier Herren, for der er eg som reiser deg opp, der er eg som sender deg ut (?), når (to i lag søker meg)? seier Herren, der som eg er, (då gjer eg underverk)?

Du tenker i ditt sinn, at det er ikkje rett, det er ikkje rett for meg, for (eg har lidd)? nederlag på nederlag, men når du legg ned ditt eige, seier Herren, så skal eg komme til deg med mi  kraft, så skal du kjenne det at du sleppe å streve i eiga kraft, men du skal få legge ditt eige ned, så kan du gå i mi oppstodekraft, den ….. vert forløyst  ……. opp frå dei døde. Når du vil gå med meg, og ikkje gå dine eigne vegar, så skal du få høyre det eg talar til deg, du skal høyre ei stemme som seier her er vegen, vandre på den, gå rett fram ….seier Herren. Så skal eg tale di sak, og eg skal vere din styrke, eg skal vere (di kraft/din venn/din kjepp)?, eg skal vere din forløysar. Eg skal vere den som viser deg (der/den veg)? du skal gå, for eg er vegen, eg er sanninga og eg er livet. Amen.”