Strid i pinserørsla om endetidssyn.
Aktuell sak; kva er preterisme?
Finn-Arne Lauvås har vore predikant i den Frie Evangeliske
Forsamling og. Vert rekna for å vere ein «pinse-predikant». No vert det påstått
at han har endra endetidssyn og vert skulda for å vere vranglærar, det har vore
debatt om det i avisa «Dagen».
Eg tek med nokre linkar, så det skal vere lettare å finne
det fram igjen og henvise til det. Ved å lese hans innlegg på FB-sida si, får
eg vite kva han sjølv meiner og det er eigentleg nok.
Klagemålet mot Lauvås.
Klagemålet mot Lauvås finn vi til dømes her: https://www.dagen.no/tro/endetidsspetakkel-i-pinse-norge-han-sitter-i-thailand-og-skal-instruere-hele-kristen-norge/
.
Klagemålet, sitat frå Dagen-artikkel: https://www.dagen.no/nyheter/den-folkekjaere-evangelisten-endret-endetidssyn-na-stemples-han-som-vranglaerer-av-brodrene/?fbclid=IwAR24r9DgFlmmR-vBIXG29V18wmx_a1RqhyDKG_f2P2JfcmM-62cHd8ObwtU
:
Finn-Arne Lauvås har skrevet sanger som «Jesus har frelst
min sjel», og vært heltidsforkynner i Pinse-Norge i 47 år. Nå trekker han i
tvil at Jesus skal komme tilbake for å hente de som er frelst.
Det er også slutt på å spekulere i hvem som kan være
Antikrist, og Israel som nasjon har forspilt sine sjanser.
Det er kraftig kost han serverer.
– Det er Jesus alt handler om. Jeg forkynner
Kristus, på grunn av mitt preteristiske syn. Jeg slipper å ha sånne vedheng som
å velsigne Israel, så skal jeg bli velsignet, sier Lauvås.
Lauvås si forsvarstale.
Han klarer å svar for seg sjølv, det er berre å då inn på
Dagen.no og FB-sida og heimesida hans https://www.finnpublishing.no/?fbclid=IwAR16km7NGZBCZvNR3gQf35dcN5Xc6Bgs25ina_PaaLTXW3VrIxF60QvYsvE
Finn-Arne
Lauvås si forsvarstale, Finn-Arne
Lauvaas
Soeodnsprt704cim72akh4 6uaå:kl3mho1h ku91rh49106m th8g7lIt12 :
HAR DA GUD FORKASTET SITT FOLK?
"NEI, LANGT DERIFRA"
I kristen dagspresse hevder mine brødre i Herren, Gordon
Tobiassen og Leif Jakobsen at preterister lærer at Herren har forkastet Israel.
Dette er en påstand som Paulus og jeg tar avstand fra. Preteristene jeg kjenner
svarer som Paulus på spørsmålet:
• Rom.11:1 Har da Gud forkastet sitt folk? Nei, langt
derifra.
Disse brødre nevner spørsmålet i Rom.11:1a, men de
påfølgende vers i Rom.11:1-7 passer de på å ikke nevne. For her forklarer
Paulus hva han snakker om. Han nevner deretter tre beviser på at Gud ikke
forkastet Israel. Først sitt eget vitnesbyrd, v.1b. Deretter Elia og de 7000 da
Israel var falt fra Herren, v.2-4 og for det tredje nevner Paulus hva som
skjedde i sin egen tid med Israel, v.5.
• Rom.11:5 På samme måte er det blitt tilbake en rest
etter nådens utvelgelse
Lauvås seier her at han avviser dispensasjonalismen. Kva
er det? Sitat frå https://www.dagen.no/okategoriserade/derfor-er-dispensasjonalismen-er-den-beste-maten-a-forsta-bibelen-pa/
:
«Dispensasjonalisme er et fremmedord, benyttet av en
gruppe mennesker om meg og mine likesinnede – vi som skiller mellom Israel og
menigheten i Guds program, og som står for en bokstavelig forståelse av
Bibelen. Som den dispensasjonalist jeg er, så er jeg overbevist om at Bibelen
skal forstås bokstavelig – og ikke åndeliggjøres. Dette betyr at hvert ord skal
ha den betydningen det vanligvis ville ha i daglige bruk. Symbolbruk finnes en
rekke steder i Bibelen, og er ofte forklart i teksten – dette er på ingen måte
i strid med en bokstavelig tolkning. Selv symboler og figurative uttrykk kan
også ha en rent bokstavelig betydninger.
Det er minst tre grunner til at dispensasjonalisme er den
beste måten å forstå Bibelen på. For det første synes formålet med språket å
kreve at vi tolker det bokstavelig. Språk ble gitt av Gud for det formål å
kunne kommunisere, og gjøre seg forståelig på. For det andre er en bokstavelig
forståelse av Skriften bibelsk. Hver eneste profeti om Jesus Kristus i Det
Gamle Testamentet ble oppfylt helt bokstavelig. Jesu fødsel, Jesu tjeneste,
Jesu død og Jesu oppstandelse – alt skjedde nøyaktig og bokstavelig slik det
ble profetert i Det Gamle Testamentet.
Det finnes ganske enkelt ikke en eneste ikke-bokstavelig
oppfyllelse av noen av disse profetiene om Jesus i Det Nye Testamentet. Dette
er et solid argument for den bokstavelige forståelsen av Bibelen. Hvis man ikke
bruker en bokstavelig forståelse ved studier av Bibelen, så finnes det absolutt
ingen objektiv standard for å forstå Bibelen.»
https://www.dagen.no/meninger/finn-arne-lauvas-har-da-gud-forkastet-sitt-folk-nei-langt-derifra
Mine kommentarar på FB.
Her er litt av mine kommentarar på FB. Dei store
kommentarane har eg laga eigne kapittel av.
Det er heilt utruleg kor pinsevennene har prøvt å erstatte
det ein mann (predikant) seier med noko anna. Kva med å høyre kva Anden seier
til kyrkjelydane? Snakk om erstattningsteologi! Det er ein god grunn til Paulus
sine ord om at kvinna skal bere hovedplagg og teie i forsamlinga. Det er på høg
tid at de lærer dykk å høyre etter kva ein voksen, vituge og forstandige mann
prøver å seie til deg i staden for å erstatte det med di eiga fantasering. Så
får du heller spørje din eigen mann heime med deg sjølv om det som du
fantaserer om.
"Storm i a tea-cup"! Den vesentlege usemje
består i kva preterisme er for noko, slik FAL definerer det fell klagemåla mot
han til jorda som grunnlause og usaklege. De må først og fremst få avklart om
de skal diskutere definisjonen på preterisme eller forkynne og prøve å få
innsikt i profetiane. Det er tydeleg vis to forskjellige saker.
Jesu signal for endetidsfolket er at vi skal gå frå
herlegdom til herlegdom og verte meir og meir lik han og verte ei moden brud,
sitat frå tyding av tungetale ved Finn Arne Lauvås, onsdag 19. februar
1997, https://blessings-from-heaven.com/…/1997-02-19-m40-jesus…/ :
«Det er å se at du blir forvandlet, at du går fra
herlighet og til herlighet. Og min tanke i endetiden, sier Herren, det er et
folk som forlater de første ting, ikke i den forstand at de glemmer det, men at
de skrider fram mot det fullkomne. Det er å se en kristenhet som er som en
moden brud, som ikke er opprevet og stykkevis, som enno ikke er på et stadium
hvor man oppfører seg som barn, sier Herren. Men det er et folk som virkelig
kjenner meg. Dette er mine signaler for endetidsfolket. Det er at mitt folk er
et folk som ligner meg. Og det er dette verden trenger å se, dersom de skal tro
på dere, sier Herren. Det er at dere blir forvandlet og lik meg i denne tid.
Derfor ønsker jeg å føre dere fram til den fulle innsikt.»
2.Kor.3, 16 Men når dei vender om til Herren, vert sveipet
bortteke. 17 Herren er Anden, og der Herrens Ande er, der er fridom. 18 Men vi
som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, vi vert alle
omlaga til det same biletet, frå herlegdom til herlegdom. Dette skjer ved
Herrens Ande.
Eg skal heilhjarta halde meg til Herren, så ventar eg at
han kjem meg til hjelp med si kraft (2.Krøn.16,9). Slik ventar eg at han kjem
meg til hjelp i form av ei kone og det i hans kyrkjelyd. Han vinn skikkelse i
meg og elskar henne som si brud gjennom meg og som hans brud svarar ho på hans
kjærleik med kjærleik.
Den motstridande interessa er fyrst og fremst at dei vil
gjere oss til salsvare slik vi ser i Joel.3,8. I 2011 kalla Jesus Sions dotter
til å frigjere seg, som om det vart frå trældomen i Babylopnia
https://blessings-from-heaven.com/…/2011-12-18-maranata…
og komme ut i dansen med dei glade, for han er Herren
hennar brudgom og ektemann
https://blessings-from-heaven.com/…/2011-12-11-maranata…/ .
Men er norske, kristne kvinner og kristne kyrkjelydar
åndeleg modne nok til forstå at dei får identiteten Jesu brud og at det er
sameinleg med at ei norsk kvinne vert kona til ein norsk mann, fordi Kristus
lever og bur i han og henne?
Anden og bruda seier kom.
Jesus er det evige livet og han vil at det skal leve og blomstre i oss, så verda kan sjå han i oss. Han er Guds Son og er evig og fullkommen liksom Faderen, men det fullkomne er ikkje fysisk synleg. Og likevel skal han verte synleg gjennom oss, i både mann og kvinne. Jesus er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er han hovudet for kyrkja som er hans brud. Vi skal vekse opp til han som er hovudet for denne kroppen, slik at den vert ei moden brud. Korleis då? Ved at vi tek til oss den rette næringa. Jesus er brødet som kom ned frå himmelen for å gi verda liv, det ordet han har tala til oss er ånd og liv. Den rettferdige skal leve ved tru og trua kjem av forkynninga og forkynninga av Kristi ord, i tru skal vi ta imot det, ete det så det vert til næring for oss.
Vi fekk komme til Jesus og drikke av kjelda med det levande vatnet og fekk oppleve at det gav liv til vår sjel og at han gav oss sin Ande i vår kropp. Då må vi ære og takke han for det og halde fram med å ta imot Anden og livet han gir oss frå himmelen. Sidan vi har fått noko frå himmelen vert vi i stand til å gi det vidare til andre og invitere dei til Herrens bord.
Joh.7,37 Siste dagen i høgtida, den store festdagen, stod Jesus fram og ropa: «Den som tyrstar, skal koma til meg og drikka. 38 Den som trur på meg, frå hans indre skal det, som Skrifta seier, renna elvar med levande vatn.» 39 Dette sa han om Anden dei skulle få, dei som trudde på han. For endå var ikkje Anden komen, av di Jesus endå ikkje var herleggjord.
Joh.Op.22, Eg, Jesus, har sendt min engel til å vitna for dykk om dette i kyrkjelydane. Eg er Davids rotrenning og ætt, den klåre morgonstjerna.» 17 Anden og brura seier: «Kom!» Og den som høyrer det, skal seia: «Kom!» Den som tyrstar, skal koma, og den som vil, skal få livsens vatn for inkje.
2.Pet.1,19 Difor står profetordet dess fastare for oss. Og dette ordet gjer de vel i å akta på; det er eit ljos som skin på ein mørk stad, til dagen strålar fram og morgonstjerna går opp i hjarto dykkar.
Jødane vart bortførde til Babylonia, men fekk komme attende til landet sitt.
Jødane vart bortførde til Babylonia, men etter 70 år fekk dei komme tilbake til landet sitt. Det same gjaldt dei andre folka som var bortførde. Dette er førebilete på evangeliet om Kristus som skulle forkynnast for alle folkeslag.
Gud ville utgyte sin Ande over alt kjøt. Då møtte vi eit problem, at jødane var selde som slavar og slaktesauer.
Joel.3, 1 Ein gong skal det henda
at eg renner ut min Ande over alle menneske.
Sønene og døtrene dykkar skal tala profetord;
dei gamle mellom dykk skal ha draumar,
og dei unge skal sjå syner.
2 Jamvel over trælar og trælkvinner
vil eg renna ut min Ande i dei dagane.
3 Eg lèt teikn syna seg på himmel og jord:
blod og eld og røyksøyler.
4 Sola vert omskapt, ho svartnar,
og månen vert som blod,
før Herrens dag kjem,
den store og skræmande.
5 Men kvar den som kallar på Herrens namn,
skal verta frelst.
For på Sion-fjellet og i Jerusalem
skal det finnast ein flokk som har sloppe unna,
så som Herren har sagt.
Og mellom dei som har berga seg,
er dei som Herren kallar.
Herrens dom over folka
6 For sjå, i dei dagar og på den tid,
når eg vender lagnaden for Juda og Jerusalem,
7 då vil eg samla alle folkeslag
og føra dei ned i Josjafat-dalen.
Der vil eg halda rettargang med dei
om Israel, mitt folk og min eigedom,
som dei spreidde mellom folka.
Dei delte landet mitt
8 og kasta lodd om folket mitt;
dei gav ein gut for ei skjøkje
og selde ei jente for vin – og drakk.
9 Og no, Tyrus og Sidon og alle filistarbygder, kva er det de vil meg? Er det noko de vil gje meg lika for, eller vil de gjera meg eitkvart? Brått vender eg det de gjer, mot dykk sjølve, 10 for de tok sølvet og gullet mitt og førte mine dyraste skattar til dykkar eigne tempel. 11 De selde folket i Juda og Jerusalem til jonarane, så dei skulle koma langt bort frå sitt land. 12 No vil eg få dei til å ta ut frå kvar stad som de har selt dei til, og venda mot dykk sjølve det de har gjort. 13 Sønene og døtrene dykkar vil eg la judearane selja. Dei skal selja dei til sabearane, eit folk som bur langt borte. – Herren har tala.
Filistarlandet svarar omlag til Gasa i vår tid. Jødane vart selde som slaktesauer og det vart dei kristne også. Det viste seg igjen ved avlatshandelen i den katolske kyrkja. Det var økonomi som vart til religion og religion som vart til økonomi. Slik er erstatningsteologien og den er ein trussel for både jødar og heidningar.
Kva har vi å stille opp mot dette? At Jesus betalte prisen for oss med sitt eige blod, så vi skal tilhøyre han og dermed tilhøyre den sanne og levande Gud. Det er den glade og frigjerande bodskapen vi har å forkynne for både jødar og heidningar. Så Sions dotter er Jesus brud, det er identiteten til den kristne kyrkja og det gjeld sjølvsagt jødane også.
Jesu signal for endetidsfolket er at vi skal gå frå herlegdom til herlegdom og verte meir og meir lik han og verte ei moden brud, sitat frå tyding av tungetale ved Finn Arne Lauvås, onsdag 19. februar 1997, https://blessings-from-heaven.com/2016/08/23/1997-02-19-m40-jesus-er-i-si-kyrkje-for-a-vere-mitt-alt-mi-kraft-fred-glede-kjaerleik/ :
«Det er å se at du blir forvandlet, at du går fra herlighet og til herlighet. Og min tanke i endetiden, sier Herren, det er et folk som forlater de første ting, ikke i den forstand at de glemmer det, men at de skrider fram mot det fullkomne. Det er å se en kristenhet som er som en moden brud, som ikke er opprevet og stykkevis, som enno ikke er på et stadium hvor man oppfører seg som barn, sier Herren. Men det er et folk som virkelig kjenner meg. Dette er mine signaler for endetidsfolket. Det er at mitt folk er et folk som ligner meg. Og det er dette verden trenger å se, dersom de skal tro på dere, sier Herren. Det er at dere blir forvandlet og lik meg i denne tid. Derfor ønsker jeg å føre dere fram til den fulle innsikt.»
2.Kor.3, 16 Men når dei vender om til Herren, vert sveipet bortteke. 17 Herren er Anden, og der Herrens Ande er, der er fridom. 18 Men vi som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, vi vert alle omlaga til det same biletet, frå herlegdom til herlegdom. Dette skjer ved Herrens Ande.
Eg skal heilhjarta halde meg til Herren, så ventar eg at han kjem meg til hjelp med si kraft (2.Krøn.16,9). Slik ventar eg at han kjem meg til hjelp i form av ei kone og det i hans kyrkjelyd. Han vinn skikkelse i meg og elskar henne som si brud gjennom meg og som hans brud svarar ho på hans kjærleik med kjærleik.
Den motstridande interessa er fyrst og fremst at dei vil gjere oss til salsvare slik vi ser i Joel.3,8. I 2011 kalla Jesus Sions dotter til å frigjere seg, som om det vart frå trældomen i Babylonia
og komme ut i dansen med dei glade, for han er Herren hennar brudgom og ektemann
Men er norske, kristne kvinner og kristne kyrkjelydar åndeleg modne nok til forstå at dei får identiteten Jesu brud og at det er sameinleg med at ei norsk kvinne vert kona til ein norsk mann, fordi Kristus lever og bur i han og henne?
Jesus vil at hans kyrkje skal vere ei moden brud. Tyding av tungetale ved Finn Arne Lauvås 1996/97.
Jesu plan med oss er eit folk som lever og blomstrer.
Møllergata 40 Oslo, søndag 15. september 1996
Finn Arne Lauvås hadde tyding av tungetale. Diktafon-opptaket er av og til litt vanskeleg å gjengi, innspelings-farta er ujamn:
«Ja, sier Herren, når du lar denne kjærlighet fylle deg, prege ditt sinn og prege ditt innvortes menneske da vil du også være i en atmosfære og du vil være i et område i Åndens verden som gjør at dette ny som jeg har talt til deg vil vokse, ja, det nye livet vil blomstre. For kjærligheten sier Herren, det er …. sirkulasjonen, det er hjerteslaget, det er livet fra meg. (La det få prege deg), la mitt ord om kjærlighet helbrede sår og skavanker i din personlighet, slik at du våger å leve, slik at du våger å opne deg. La min kjærlighet i denne stund helbrede all skuffelse, alle ting som har gjort at du har lukket deg til, slik at du igjen kan leve og blomstre. For jeg, min plan med deg er … et folk som blomstrer og lever, sier Herren. Derfor la min legende hånd være over ditt hjerte i denne stund. Alle de sår og indre ting som har bundet deg, se, jeg Herren leger deg i denne stund.
…..og da denne guddommelige duft i ditt indre stiger opp for meg, innfor nådens trone og denne duft, den blir til røkelse og tilbedelse, skal du vite mitt barn, at der vil min trone bygges, der vil min makt komme mer til syne, der vil mine gjerninger, der vil min hånd, der vil mitt verk igjen komme til syne, for jeg virker gjennom kanaler som er åpne, sier Herren. Jeg har valt å virke gjennom mennesker. Jeg kan gjøre hva jeg vil, men jeg har valt å virke gjennom mitt folk som er mitt legeme. Derfor lukk deg ikke til, men åpne deg vidt opp, slik at hele ditt liv blir en blomstring (av det) guddommelige jeg har lagt i deg. For du har lagt,- fått noe i deg, en skatt som du har i lerkar, som skal berike. Du skal være velsignet, men du skal også være til velsignelse. Amen.»
Jesu liv vart planta i meg og det er grenselaust.
M40. Søndag 16. februar 1997.
Tyding av tungetale, (Ved Finn Arne Lauvås):
«Ja, sier Herren, da du kom til meg, da ble du et Guds barn, ved syndenes forlatelse. Gjennom syndenes forlatelse brøt det nye lyset fram i ditt indre. Se, sier Herren, min frelse er mer enn dette. Og du skal se det som er større enn dette. For – ved det nye lyset som brøt fram, ble også min natur, meg selv, ble plantet i deg. Og dette frø, sier Herren, det rommer alle mine muligheter. Det rommer alle mine dufter, alle mine farver skal komme til syne i min menighet. Derfor, sier Herren, vær ikke for smalsporet, vær ikke for trangsynt, men utvid deres hjerter. For det liv jeg har plantet i dere har ingen grenser. For det er jeg, den grenseløse, bor i mitt folk. Utfra mitt folk, utfra min bolig, vil jeg bringe min herlighet. Ja, sier Herren, i Jerusalem, Samaria, Judea, men like til jordens ender. Se, det er ingen grense på det du har. Derfor la dette strømmer ut gjennom deg. Det skal frelse deg fra din eget mørke og din egen ørken, men det har også kraft i seg til å forvandle dine omgivelser. Slik at du ikke bare ser meg som en som tilgir deg, men kongen selv kommer til syne i deg, så du begynner å vandre kongelig, du begynner å vandre på et kongelig plan, sier Herren. Fordi min natur er også kongens natur. Min natur er regjerende, slik at det du før ble dominert av, det beseirer du i kraft av det nye livets vesen, sier Herren. Derfor – ta deg ikke sammen i din egen kraft, men opplat ditt hjerte, vidt opp, og din munn vidt opp, og jeg skal fylle deg, så det flyter over, sier Herren. Min kraft fullendes på tross av din skrøpelighet – og i din skrøpelighet.
Og når dette nye livets vesen bryter fram fra ditt indre, da beseirer det din nedtrykkthet, ja, det mørket som har holdt deg nede, det brytes, sier Herren. Ja, sier Herren, når jeg tenner igjen den gave som jeg har lagt ned i ditt indre, så blir det en avgjorthet. Passiviteten, oppgittheten, mørket, alt dette her som vil paralysere deg, må vike, for det nye livets vesen. For det er min oppstandelseskraft jeg har plantet i deg. Derfor gi meg rom, sier Herren, la ikke mørket dominere deg, men la meg få rom, la meg få plass i ditt liv. Og utfra ditt indre, ikke ifra et spesiellt sted, geografiske, men fra ditt indre, skal det som skriften har sagt, renne strømmer, fra ditt liv, sier Herren, skal det renne strømmer av levende vann. Det har jeg talt om den Ånd og det liv som jeg har plantet i deg.»
Jesus gir meg seg sjølv og vil vere mitt alt og han vil at hans kyrkje skal vere ei moden brud.
Møllergata 40, Onsdag 19. februar 1997
Tyding av tungetale, ved Finn Arne Lauvås:
«Ja, sier Herren, den ånd og den natur som jeg har plantet i ditt indre, den rommer alle mine rikdommer og mine dyder. Derfor når du lener deg og støtter deg til meg, skal min duft komme over ditt liv. Når du vender deg om fra meg og kjemper i din egen kraft og du er krampaktig, så skal du hamne i tørrt land. Men når du da kommer til endes på deg selv og du igjen roper til meg, så skal du erfare at jeg alltid har vært der. Men jeg var der ikke som en hjelp av deg, men jeg kommer til deg for å være ditt alt. Ja, ofte så har du søkt meg når det har vært vanskelig, og når du har opplevd hjelpen fra meg og du har kommet deg opp igjen, så har du glemt meg. Men se, sier Herren, jeg er ikke bare nær når du har dine problemer. Men jeg er der for å være ditt alt. For å være din kraft, din fred, din kjærlighet, din glede. Ja, sier Herren, jeg gir ikke meg selv pluss noe som kalles fred og glede. Det er jeg som er din glede, det er jeg som er din fred. Jeg er alt for deg, sier Herren. Du har sett på meg som en som gir deg ting, men jeg gir deg ikke ting, sier Herren. Jeg gir deg meg selv, og mitt eget liv skal blomstre fra ditt indre.
Ja, da jeg fødte min natur i deg, ved den nye fødsel, så er det mitt prosjekt i ditt liv, å føre deg fram til tronen, til aldersmålet for min fylde. At du i alle måter må vokse opp til meg som er hodet. Se, min Ånd er ikke kommet til deg bare for å gi deg noen gode følelser, i møtene. Men det som egentlig ligger på mitt hjerte, sier Herren, det er å se min Sønn vokse fram fra ditt liv. Det er å se mitt eget vesen i din personlighet. Det er å se hvordan min Sønn vinner skikkelse i deg, slik at jeg kommer til syne i ditt liv. Du har ofte tenkt på meg som en som velsigner deg og gir deg gode gaver. Og det gjør jeg, sier Herren, men det er noe som er større enn dette. Det er å se at du blir forvandlet, at du går fra herlighet og til herlighet. Og min tanke i endetiden, sier Herren, det er et folk som forlater de første ting, ikke i den forstand at de glemmer det, men at de skrider fram mot det fullkomne. Det er å se en kristenhet som er som en moden brud, som ikke er opprevet og stykkevis, som enno ikke er på et stadium hvor man oppfører seg som barn, sier Herren. Men det er et folk som virkelig kjenner meg. Dette er mine signaler for endetidsfolket. Det er at mitt folk er et folk som ligner meg. Og det er dette verden trenger å se, dersom de skal tro på dere, sier Herren. Det er at dere blir forvandlet og lik meg i denne tid. Derfor ønsker jeg å føre dere fram til den fulle innsikt. Se, sier Herren, mitt ord er for denne tid. Den hele skrift er innblest av meg. Mitt ord er ikke når du er kommet hjem. Da skal du se meg som jeg er, du skal bli meg lik. Det er nå du trenger den hele skrift og det hele budskapet. Bringe helheten inn i ditt indre. Slik at du får vyer og drømmer og visjoner. At du begynner å tenke utfra en himmelsk vinkel, sier Herren. Derfor la dette møtet være et skritt videre, i riktig retning. Ikke tilbake, men mot tronen, mot målet.”
Jesus vil la meg få sjå at rettferdssola går opp med lækjedom under sine vinger.
M 40 søndag 23. februar 1997.
Tyding av tungetale ved Finn Arne Lauvås:
«Ja, sier Herren, som mitt folk den gang (gikk) bort ifra mitt hjerte, når de ikke hadde min plan-openbaring for sine øyne, så er mange som er kallt ved mitt navn i denne tid på vei bort fra meg. Ikke fra aktivitetene, ikke fra det ytre – i sitt ytre, men i sitt hjerte har mange misst blikket. Mørke og nedtrykkthet, motløsheten har preget mange. Men se, sier Herren, jeg ønsker å bryte dette mørket. Jeg ønsker å bringe min openbaring og min plan, slik at du utfra ditt indre, fra det ditt øye ser, opplever at mørket må vike. Du har sett rettferdighetens sol som går opp med legedom under sine vinger, sier Herren. Ja, sier Herren, det er bare min openbaring som kan holde deg på veien, det er bare min openbaring som kan føre deg videre. Det er bare min openbaring som kan fullende løpet for deg. Derfor la meg få vekke opp en hunger, en tørst i ditt hjerte, slik at du kan høre tonene, at du kan oppfatte signalene fra meg, sier Herren. For hvis ditt hjerte mister meg, se, sier Herren, da er alt et skall og ditt liv vil falme, ja, du vil dø, midt i aktivitetene dine vil ditt indre falme og det kommer mørke over sinn og tanker. Men jeg vil bringe openbaring fra mitt ord, min plan inni ditt liv, slik at du blir et menneske som ser, du blir et menneske som har råd, som har innsikt, som har svaret i denne tid. Derfor, vend om fra alt periferisk. Og søk mitt hjerte, søk meg av et helt hjerte og du skal finne meg. Amen.”
Relevante bibelvers.
Heb.12,1 Når vi har så stor ei sky av vitne ikring oss, så lat oss leggja av alt som tyngjer, og synda som har så lett for å hanga ved oss, og med tolmod fullføra det laupet som er lagt framfor oss, 2 med augo feste på han som er trua sin opphavsmann og fullendar, Jesus. For å få den gleda som venta, tolte han krossen utan å bry seg om vanæra, og no har han sett seg på høgre sida av Guds kongsstol. 3 Ja, tenk på han som heldt ut ein slik motstand frå syndarar, så de ikkje skal trøytna og verta motlause.
Kol.3, 1 Er de då oppreiste med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sit ved Guds høgre hand. 2 Lat hugen dykkar vera vend til det som er der oppe, ikkje til det som er på jorda. 3 De er då døde, og livet dykkar er løynt med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, vårt liv, openberrar seg, skal de òg openberrast i herlegdom saman med han.
Jes.49, 14 Men Sion seier:
«Herren har forlate meg,
min Gud har gløymt meg.»
15 Gløymer vel ei kvinne brystbarnet sitt,
har ho ikkje medkjensle med den son ho fødde?
Og om ei mor kan gløyma,
så gløymer ikkje eg deg.
16 Sjå, eg har teikna deg i mine hender,
dine murar har eg alltid for auga.
17 Dei som skal byggja deg, skundar seg hit,
og dei som reiv ned og la deg i øyde,
fer bort ifrå deg.
18 Lyft augo og sjå deg ikring!
Dei samlar seg alle og kjem til deg.
Så sant eg lever, lyder ordet frå Herren,
du skal ta dei på deg som eit smykke,
og binda dei om deg som eit brurebelte.
19 No vert det for trongt for deg,
det aude og snaue og øydelagde landet.
Og borte er dei som ville tyna deg.
20 Dei born du fekk då du var barnlaus,
skal endå ein gong seia til deg:
«Denne staden er meg for trong.
Flytt deg, så eg kan få bu her!»
21 Då skal du tenkja med deg:
«Kven har født meg desse?
Eg var barnlaus og ufør til å føda,
landlyst og bortdriven.
Kven har fostra desse?
Eg sat einsam att.
Kvar kjem desse frå?»
Kommentar.
Korleis skulle dei kanskje verte erstatta? Ved at dei vart selde som trælar og slaktesauer?! Joel3, Sak.11. Ved at øvstepresten deira vart erstatta av den Duglause Hyrdingen. Slik vart prestetenesta i den nye pakta også erstatta. Så denne erstatningsteologien gjeld like mykje for oss heidningar som dei. Og når Jesus kalla Sions dotter ut i dansen med dei glade, gjaldt det like mykje for oss som for dei. Han kalla henne ut i dansen med dei glade, fordi han var herren hennar brudgom og ektemann, det er identiteten for den kristne kyrkja og det gjeld for jødane også.
Erstatnings-teologien har tydeleg vis verka til å forbanne og støyte ut både meg og familien min. Men eg er velsigna ved trua på Jesus, han har gitt meg ånd og liv i mitt indre menneske, så frå mitt indre skal det som skrifta seier renne straumar med levande vatn.
Denne openberringa betyr ikkje at eg stadig ser syner, men at eg trur på Jesus og vender meg til han, med sinn og tankar og hug og får oppleve at den Heilage Ande openberrar han for meg, så eg ser at han er med meg. Eg trur på han og kjenner han, då er det som om eg med eit reint samvit ser han og eg med eit reint hjerte kjenner han. Det kjem som resultat av reinsinga i Jesu blod og fylden av den Heilage Ande. Det er ikkje å vandre i syn, men i tru og det har å gjere med korleis eg tenker.
Når eg vender hugen opp til Jesus, kan det vel verke som ynskjetenking, men sidan Jesus døde i staden for meg og stod oppatt frå dei døde og sette seg ved Faderens høgre hand, har eg ein god grunn til det. Slik ser eg med von fram til at ho Reella stig fram for han, som hans brud. Som svar på mi bøn for min familie og med si bøn for seg sjølv og sin familie. Eg har bedt Jesus gi meg ei frelst kvinne til kone og han har sagt eg skal gi meg heilt til han, så eg forstår det slik at ho fyrst og fremst skal komme inn i eit slikt kjærleiksforhold til Kristus, som hans brud og så gir han meg henne til kone, men slik at ho framleis skal leve i dette kjærleiksforholdet til han som hans brud. Så vi vert kanal for Guds velsigning til slekta og folket.
Jesus har sagt at han vil komme og ta bustad hos meg med heile si fylde. Då reknar eg med at det er både han og Faderen som tek bustad hos meg. Så her vert det både Faderhus og Bryllaupssal. Så når Jesus gir meg ei frelst kvinne til kone, slik eg har bedt han om, får ho oppleve både at Faderen elskar henne og har omsorg for henne som sitt barn og at Jesus elskar henne og har omsorg for henne som si brud, som Sions dotter altså.
Er det ikkje snart på tide ho vert voksen og åndeleg moden nok til det?
Jesus kalla Sions dotter ut i fridomen.
Møte kl 15:30. Tale ved Owe Henrik Larsen: Kraftfull evangelisering i endetida. Tyding av tungetale ved Frank Søgård:
Eg har behag i deg, eg elska deg så høgt, før du vart fødd, såg eg deg. Du var rekna med på Golgata, ikkje for å leve eit liv for deg sjølv, men leve eit liv for meg og i meg, leve eit liv som kan fortelje andre menneske kva eg vann på Golgata for heile menneskeheta. Du skal ikkje vandre i syn (”beskuelse”), men i tru og eg har gøymt visdom for deg på stadar som du skal erobre og innta, som eg skal openberre meg i. Og du skal få sjå kor enkelt og liketil det er når eg har gjort deg til ein menneskefiskar, når eg har salva deg frå himmelen, eg har bygd deg opp innvendig og gitt deg bodskap om at du skal gå ut, så skal du ikkje frykte for verken kvar stega dine tek deg eller for kva hendene dine utfører for meg, eller kva du seier om meg, for eg skal inspirere deg frå fotsole til isse. Og eg skal tenne deg på ein måte som du aldrig har vore i nærleiken av. Men eg må ha deg villig, brukbar, open, så eg kan få min veg og vilje fram gjennom deg, seier Herren.
Trur du ikkje eg ser deg når du er aleine, trur du ikkje eg ser deg når dine tankar bringer deg langt av stad? Trur du ikkje eg ser deg og høyrer deg når dine bønner stiger opp til meg og du er utruleg lengselsfull mot dette, å om eg kan vinne nokon for Jesus. Dette har eg lagt ned i deg og mitt namn er Jesus, mitt namn er verdens frelsar, mitt namn er vakrare enn noko anna namn og mitt namn er ei kraftkjelde, ikkje berre for deg, men alle du kjem i nærleiken av. Eg veit om alt, seier Herren, men eg seier det ikkje til nokon, eg veit om alt i ditt liv og eg vil endre alt i ditt liv, ikkje negativt, men positivt som mi sak, og du skal få vere ein mann, ei kvinne som alltid vil vere i dei beste åra av ditt liv, for meg, for sjølv når du er nedtrykt, så er eg der, når du er oppskrytt, så er eg der også. Når du er i stille farvatn, så er eg der. Når du er i stormens brus, så er eg der. Og eg vil alltid vere deg nær, for å vise deg enda betre veg til å vere eit brennande vitne og eit rett vitne for meg. Verden treng deg fordi den treng meg. Og du er min munn og mine hender. Så eg har denne bodskapen til deg, eg som er alfa og omega, byrjinga og enden, denne dagen har eg gitt deg til di velsigning og forstand, så du kan nytte den rett til di framtid, til Guds ære.
Omsorgsarbeid for alle.
Møte kl 17. Tale ved Yngvar Pettersen: Omsorgsarbeid for alle.
Tyding av tungetale ved ei kvinne, dette er vanskeleg å høyre, det eg blir usikker på, set eg i parentes:
(eg vil de skal vite at?) med evig kjærleik har eg elska dykk. Denne kjærleik som eg har utgytt på Golgata kors, då eg døde for kvar einaste ein, denne kjærleiken vil eg skal vere mellom dykk. For det største av alt er kjærleiken. Derfor mine barn, vil eg de skal forstå at den kjærleiken (som de) lengtar etter, den har de i meg. For utan meg kan de ingen ting gjere. Det er eg, det er eg som er kjærleiken, det er eg som gjev kjærleiken. Ja, de kan ingen ting gjere av dykk sjølve. De kan ikkje ha denne kjærleiken eller produsere den sjølve. Men når de ser på meg, når de er i meg ……
Kjærleiken overvinner alt, kjærleiken løyner ei mangfald av synder, (kjærleiken er det største). Derfor mine barn, søk inn til meg, søk inn i Ordet, der som eg er, der skal de få sjå kva ekte kjærleik er. Derfor mine barn, fryd og gled dykk over at de har funne den ekte kjærleiken. De har funne meg og når de har meg, så har de alt de treng, for tid og (æve).
Vekkings-møte.
Vekkingsmøte ved Emanuel Minos, kl 19. Yngvar Pettersen og Frank Søgård deltok.
Tyding av tungetale ved Frank Søgård:
Du har høyrt min bodskap år etter år, ja, gjennom eit langt liv har du fått høyre at det er nok nåde. Ja, min nåde er deg nok og mi kraft fullendast i vanmakt. Det beste livet kan gje deg, får du gratis, rennande vatn, lufta du trekker inn, surstoffet du da får, og du får av meg nåde gratis. Eg døde for alle synder, for alle dine synder, for nasjonane sine synder. Og den dagen eg skal dømme nasjonane, så ver nøye med at du finst på rett stad og at du tidleg kom inn i nåden som einskildperson. Ver merksam på at når eg gjev liv, så gjev eg eit liv som held, legg merke til at når eg seier at mi kraft skal fullendast i vanmakt, så spelar det inga rolle korleis du føler deg, korleis du er og kva du har opplevd i livet i fortida, for eg vil vende ditt ansikt til framtida. Og eg vil la deg vandre med min nåde på ein slik sterk måte at kvart einaste menneska som kjem i berøring med deg, vil sjå meg gjennom deg. Du skal ikkje leite etter å verte betre som menneske, du skal ikkje lengte etter å verte perfekt som mann og kvinne. Du skal berre lengte etter meg, eg som gjev liv og let deg få moglegheita til å gløyme det som er bak og strekke deg ut etter det som er framanfor, og jage mot målet, for målet vinkar deg så nær no og tida heretter er kort. Og som eg er, vil eg at du skal vere i denne verda. Eg vil at min bodskap til deg om total frigjering skal resultere i at du gjer deg laus banda om din hals, du fanga Sions dotter. Og at du synger da kongebodet kom at vi kunne vende om, då vart hjerta sett i brann. Eg vil bruke alt kva du har høyrt og alt kva du har lært og alt kva du har sett på ein rett måte for framtida og la deg få oppleve at ditt hus vert forandra og forvandla, dine barn skal verte frelst, din ektefelle skal verte frelst, du sjølv skal få eit møte med meg som forandrar deg for tid og æve. Og hugs at tida heretter er kort og det hastar for deg å få eit nytt møte med meg, seier Herren.
Du leser mitt ord og du vil finne ved tre høve så gret eg, på same måte gret eg over mitt namn i dag. Eg gret over den synd og den umoral som er til, eg gret over at mine barn gøymer seg, dei har fått nåde så det rekker for mange. Eg gret når eg ser ut over det nærmiljøet du beveger deg i. Alle dei som ropar og lengtar etter livsforvandling og forandring. Kvar er du i dette? Eg lengtar å sjå deg på kne med menn og kvinner som eg døde for. Min nåde er deg nok og eg har gjort deg levande med meg. Eg herleggjorde min Far her nede og eg vil at du også skal vere med i det koret, å herleggjere min Far. Dette er din dag, eg har bestemt at dine steg skulle gå hit i kveld, seier Herren, og det er din dag, det er di moglegheit, det er deg som skal få det du lengtar etter, ikkje sidemannen, ikkje ektefellen, ikkje barna dine, ikkje foreldra dine, det er deg eg kallar ut ifrå mørket i kveld, seier Herren.
Sitat frå https://blessings-from-heaven.com/2016/08/08/2011-12-18-maranata-jesus-kalla-sions-dotter-ut-i-fridomen/ :
Tore Kristiansen talte om kor viktig det var for jødane å bygge oppatt murane kring Jerusalem, då dei vende tilbake til landet sitt. Den einaste festningsmuren som gir godt nok vern, er Guds truskap.
I slutten av møtet kom ei kvinne med tungetale og Tore Kristiansen tyda det:
«Endå ein gang skal eg fylle din munn med latter og di tunge med jubel. Og eg som har ført deg ut i fritt rom, meg kan du av heile ditt hjerte prise meg utan nokon frykt og fordømming. For dersom du finst under mitt blod, du finst i mine sår, då er det ingen fordømming, men du kan fritt få finne mitt Ord, du kan fritt prise mitt namn. For eg har skjult deg i mine sår, eg har skjult deg i mine sår både for dine synders skuld og for dine sjukdommars skuld. Du kan ha frimod både innover og utover og oppover, for eg har reinsa deg.
Gjer deg laus av alle band som bind deg, du fanga Sions Dotter. Kom ut i fridomen. Vinteren er over. Regn ikkje (lenger)? med at du var langt borte, men sjå opp hit. For nådens sol skin, rettferdssola har gått opp med lækjedom og du kan gå ut i fridomen og du skal fryde og du kan gå ut i dansen med dei glade. Du skal ikkje bry deg om kva menneske seier om det, men du skal løfte blikket mot det høge og prise mitt heilage namn, for eg er Herren din ektemann, eg er Herren din brudgom og det er meg du skal skode (”beskue”), for eg som tok deg og drog deg opp av grava, eg skal gjere dine trinn faste og eg skal legge ein ny song i din munn og du skal gå ut i dansen med dei glade og prise mitt namn. Halleluja.»
Brurmøyane.
I den siste tid kjem dei som kallar seg kristne til å vere som dei ti brurmøyane som venta på brudgommen. Alle sovna og så vart dei vekte av ropet om at brudgomen kjem. Då viste det seg at fem av dei ikkje hadde nok olje til lampane, så dei slokna. Dei fem andre hadde med seg olje på kanner i tillegg til oljen på lampane. Dei gjorde lampane sine klar og gjekk han i møte med lys på lampane. Dei vart med han inn til bryllaupsfesten. Men dei andre kom for seint.
Matt.25,10 Medan dei var borte og ville kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk saman med han inn til bryllaupet; og døra vart stengd. 11 Ei stund etter kom dei andre brurmøyane og sa: «Herre, herre, lat opp for oss!» 12 Men han svara: «Sanneleg, det seier eg dykk: Eg kjenner dykk ikkje.» 13 Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen.
Korleis skal vi vake? Det er vel sjølve poenget med den kristne vekkinga, ven her vart det sagt at alle sovna! Vi skal vake ved å ha med oss olje på kanner i tillegg til oljen på lampen. Då vert vår respons på vekkingsropet at vi gjer klar lampane og går han i møte. Hugs også på kva han lova, om at den som kjennest ved han for menneska, vil han kjennast ved for Faderen og englane hans.
Det er tydeleg vis nokre som meiner at denne saka er så djup splitting, men slik har ikkje eg oppfatta og forstått det. Men det kjem an på korleis de definerer preterisme og dispensasjonalisme. Dersom de men preterisme «allereie oppfyllt», meiner at det ikkje skjer lengre, så blir det som med dei uvituge brurmøyane, som ikkje hadde nok olje. Dei som reknar seg for dispensjonalistar, ventar seg at profetien skal gå i oppfylling ved at den blir fysisk synleg, men kvar vert det då av betydninga av oljen på lampen og i kanner i tillegg? Det er vel nettopp det som skal gi oss openberring-lys, så vi ser når han kjem og går han i møte.
Når dei uvituge brurmøyane finn ut at dei ikkje har nok olje til lampane sine, kjem dei med erstatningsteologien sin, enten det er for jødar eller heidningar eller begge deler.
……
Allereie når Jesus døde, var der døde som stod opp. Men kvar vart dei av, det er eit mysterium. Når Jesus stod opp frå dei døde gjorde han det klart for dei at det var ei lekamleg oppstode, sjølv om han enno ikkje var herleggjord, var det klart at kroppen hans hadde fått eigenskapar som vanlege kroppar ikkje har, han dukka opp midt i romet og forsvann igjen. No er han herleggjord, kva slags kropp har han no? Paulus sa at når Jesus kjem att, skal dei som døde i trua på han stå opp og så hentar han oss som lever i trua på han saman med dei og då vert våre forvandla.
1.Kor.15, Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39 Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40 Og det finst himmelske lekamar og jordiske lekamar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41 Ein glans har sola, ein annan har månen, og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre.
42 Såleis er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som vert sått, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg.
Sjølv om Jesus enno ikkje er komen attende på denne måten, så gjeld til dømes profetien om brurmøyane for alle generasjonar etter at Jesus sende den Heilage Ande til disiplane sine på pinsedag. Jesus og disiplane hans forkynte evangeliet om Guds rike og det skulle disiplane hans halde fram med, når han gav dei misjonsbefalinga sa han at dei skulle sjå at han er med dei alle dagar inntil verdens ende og det er ved at den Heilage Ande herleggjer og openberrar han for oss som vår frelsar og Herre. No hadde det vorte dess klarare at Jesus var kongen i Guds rike.
Matt.16,27 For Menneskesonen skal koma i herlegdomen åt Far sin med englane sine, og då skal han gje kvar og ein lika for det han har gjort. 28 Sanneleg, det seier eg dykk: Somme av dei som står her, skal ikkje smaka døden før dei ser Menneskesonen koma i sitt rike.»
Og kva var det siste stefanus sa før han døde?
Apgj.7, 54 Då dei høyrde dette, vart dei så harme at dei skar tenner mot han. 55 Men fylt av Den Heilage Ande vende Stefanus augo mot himmelen, og der såg han Guds herlegdom og Jesus stå ved Guds høgre hand. 56 Då sa han: «Eg ser himmelen open og Menneskesonen stå ved Guds høgre hand.» 57 Men då skreik dei høgt og heldt seg for øyro, og alle som ein storma dei mot han. 58 Dei dreiv han føre seg ut or byen og steina han. Og vitna la kleda sine ved føtene til ein ung mann som heitte Saulus. 59 Dei steina Stefanus, medan han bad og sa: «Herre Jesus, ta imot mi ånd!» 60 Så fall han på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna dei ikkje denne synda!» Då han hadde sagt det, slokna han.
Matt.16,27 gjeld framfor alt Johannes, det ser vi i Johannes openberring. Her er mange profetiar som har gått i oppfylling og som framleis gjer det, det er parallelle linjer, historier som overlappar kvarandre.
Paulus sa at vi skulle kle oss i Guds fulle rustning og Johannes Openberring fortel oss mykje om det vi har å stride mot i vår tid.
Ef.6, 10 Til sist: Vert sterke i Herren og i hans veldige kraft! 11 Ta Guds fulle rustning på, så de kan stå dykk mot djevelens lumske åtak. 12 For vi har ikkje strid mot kjøt og blod, men mot makter og herredøme, mot verdsens herrar i dette mørkret, mot vondskapens åndehær i himmelrømda. 13 Ta difor Guds fulle rustning på, så de kan gjera motstand på den vonde dagen, vinna over alt og verta ståande.
Når Jesus kjem att, skjer det heilt uventa. Så vak då.
Definisjonsspørsmål, kva er kyrkja og kva er Israel.
Vi møter her eit definisjonsspørsmål, kva er den Kristne Kyrkja (menigheta)? Det er dei menneska som er velsigna ved trua på Jesus, trua på at han stod opp att frå dei døde. Dei som han kjøpte med sitt eige blod, så dei tilhøyrer han. Dei som har prøvt å gjere den til noko anna, blir nok med tida kravt til rekneskap for det. Det også har med profetiane å gjere. Men det primære er at evangeliske kyrkjelydar vert framstilte for Kristus som ei rein brud (2.Kor.11,3). Kristus er sjølv profetordet, så slik får vi den rette innsikta i profetiane.
Tilsvarande kan det også vere dei definisjons-spørsmål kva som er rett jøde og kva som er heile Israel.
Rom.11, 26 På den måten skal heile Israel verta frelst, som det står skrive:
Frå Sion skal bergingsmannen koma,
han skal rydja gudløysa bort frå Jakob,
27 og dette er den pakt eg vil gjera med dei
når eg tek bort syndene deira.
Jesus sa til disiplane sine at dei vert ikkje ferdige med byane i Israel før menneskesonen kjem. Og kvifor det?
Matt.10, 23 Men når dei forfylgjer dykk i ein by, så røm til ein annan! Sanneleg, det seier eg dykk: De vert ikkje ferdige med byane i Israel før Menneskesonen kjem. 24 Ein læresvein står ikkje over meisteren sin, og ein tenar står ikkje over husbonden sin. 25 Det er nok for ein læresvein at han får det som meisteren, og for ein tenar at han får det som husbonden. Har dei kalla husbonden Beelsebul, kan då husfolket hans venta noko betre?
…….
Jesus sa at når han kjem att, vert det heilt uventa. To kan vere ute på marka og den eine vert teken bort, den andre vert att.
Matt.24, 37 Som det var i Noahs dagar, så skal det vera når Menneskesonen kjem. 38 Liksom dei i tida før storflaumen åt og drakk, gifte seg og vart bortgifte, heilt til den dagen då Noah gjekk inn i arka, 39 og ingen skjøna noko før flaumen kom og tok dei alle, så skal det òg vera når Menneskesonen kjem. 40 Då skal to menn vera ute på marka; den eine vert henta, den andre vert att. 41 To kvinner skal mala saman på kverna; den eine vert henta, den andre vert att.
42 Så vak då! For de veit ikkje kva dag Herren dykkar kjem.
Alt er klart, så Jesus kan komme att kva tid som helst, vi skal vake så vi er førebudde på det. Men det som desse predikantane seier om at heile «Israel» skal verte frelst først, verkar søvndyssande. Det som skjer i Israel skal tvert om gjere oss meir årvåkne.
Dispensasjonalistane prøver å halde på ei bokstavtolking og ventar seg ei objektiv oppfylling av profetiane, ved at det skjer noko som er fysisk synleg altså. Men det er same personen som er subjektiv, som også er objektiv. Og så får kvar svare for seg sjølv. Du kan ikkje med din eigen objektivitet erstatte ein annan sin objektivitet, om du prøver på det, mistenker eg det er for å gjere andre menneske til salsvare. Men sidan Jesus har kjøpt oss til seg med sitt eige blod, kjem vår sjel og vår subjektivitet til sin rett i det personlege forholdet til han. Det skal gagne den einskilde, så det med tida vert tydeleg både for han sjølv og andre. Men vi her kan ikkje bytt om årsak og verknad. Gud er ånd og han er kjærleik og han gjer sitt verk med oss ved sitt Ord og sin Ande. Og han gir ikkje si ære til nokon annan.
Det vondes problem var at synda skilde menneska frå Gud, men med eitt offer tok Jesus bort synda ein gong for alle. Med det har han for alltid gjort dei fullkomne som vert helga. Så vi kan seie det er preterisme. Men heilaggjeringa handlar om å få innsikt i det og ta imot det, så vi opplever det i våre liv, her og no. Og så kjem Jesus igjen ein gong til, for å hente dei som ventar på han, frelse dei frå domen. I trua og vona er vi frelste, men då kjem den fulle oppfyllinga av lovnaden og profetien om vår frelse. Og det gjeld for både jødar og heidningar.
…….
Jesus er den Gode Hyrdingen og han er døra inn til sauene.
Jesus underviste i tempelet og synagogene og så sa han at han var døra inn til sauene, men dei som var komne før han var tjuvar og røvararar, men så sleppte han ut sauene. Han sende disiplane sine ut for å forkynne at Guds rike er kome nær. Om dei ikkje tok imot den bodskapen, skulle det gå dei verre enn Sodoma på dommedag (Luk.10,11-12). Det minner om slike kraft-uttrykk som var brukt om Israel og Juda då dei fall ifrå Herren, rett før dei vart bortførde til Babylonia.
Dei to tempelvitna i Joh.Op.11er den nytestamentlege versjonen av Josva og Serubabel i Sak.3-4, men no var prestetenesta i den gamle pakta øydelagd og gjennom kristendoms-forfølgingane vart det øydeleggande for prestetenesta i den nye pakta også.
Joh.Op.11,7 Men når dei har fullført vitnemålet sitt, skal dyret som stig opp or avgrunnen, føra krig mot dei, vinna over dei og drepa dei. 8 Lika deira skal liggja på gata i den store byen som åndeleg tala vert kalla Sodoma eller Egypt, der Herren deira vart krossfest. 9 Menneske av mange folk og ætter og tungemål og folkeslag skal sjå dei liggja der i tre og ein halv dag, og dei skal ikkje la nokon få gravleggja dei. 10 Og dei som bur på jorda, skal gleda og fagna seg over lagnaden deira og senda kvarandre gåver. For desse to profetane hadde vore ei stor plage for dei som bur på jorda.
11 Men etter tre og ein halv dag kom det livsande frå Gud i dei; dei reiste seg opp og stod på føtene, og alle som såg dei, vart skjelvande redde. 12 Då høyrde dei ei høg røyst frå himmelen som sa til dei: «Stig opp her!» Og dei steig opp til himmelen i ei sky, midt for augo på fiendane sine.
Her står Sodoma for synda og Egypt for avgudsdyrkinga. Der er ein nytestamenteleg funksjon for tenestene til Josva og Serubabel og det er om å gjere å få dei til å fungere. Vi møter tydeleg vis ein liknande motstand framleis. Så korleis skal vi få det til å fungere? Kvifor vart dei liggande der i tre og ein halv dag? Fordi det gjekk tre dagar før Kristus stod opp att. Derfor må vi dedikere oss til å få kjenne kreftene av hans oppstode frå dei døde, for å få det til å fungere. Nytte oss av det som er poenget med den kristne dåpen altså, verte gravlagde med Kristus, så vi får kjenne kreftene av hans oppstode frå dei døde.
Jødane vart bortførde frå landet sitt igjen, til samanlikning med at dei vart bortførde til Babylonia. Men kalla Gud folket sitt ut av «Babylon, den Store Skjøkje».
Joh.Op.18, 4 Frå himmelen høyrde eg ei anna røyst:
Far bort frå henne, folket mitt, så de ikkje vert medskuldige i syndene hennar og ikkje råka av plagene hennar. 5 For syndene hennar når opp til himmelen, og Gud har kome i hug all uretten ho har gjort.
Så då skulle vel jødane få komme heim att til landet sitt? Ja. Men denne glade bodskapen gjeld for heidningane også.
Sauene og geitene.
Jesus sa også at han kjem for å dømme folkeslaga. Nokre velsignar han, andre forbannar han. Apropos erstatningsteologi betyr vel det at dei som vert forbanna vert erstatta.
Matt.25,31 Men når Menneskesonen kjem i sin herlegdom og alle englane med han, då skal han sitja på kongsstolen sin i herlegdom. 32 Alle folkeslag skal samlast framfor han, og han skal skilja dei frå kvarandre, som ein gjætar skil sauene frå geitene, 33 og setja sauene på si høgre side, og geitene på si venstre.
34 Så skal kongen seia til dei på høgre sida: «Kom hit, de velsigna borna åt Far min, og ta i eige det riket som er etla åt dykk frå verda vart grunnlagd. 35 For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tyrst, og de gav meg drikke; eg var framand, og de tok imot meg; 36 eg var utan klede, og de kledde meg; eg var sjuk, og de såg om meg; eg var i fengsel, og de vitja meg.» 37 Då skal dei rettferdige svara: «Herre, når såg vi deg svolten og gav deg mat, eller tyrst og gav deg drikke? 38 Når såg vi deg framand og tok imot deg, eller utan klede og kledde deg? 39 Og når såg vi deg sjuk eller i fengsel og kom til deg?» 40 Men kongen skal svara dei: «Sanneleg, det seier eg dykk: Det de gjorde mot ein av desse minste brørne mine, det gjorde de mot meg.»
41 Så skal han seia til dei på venstre sida: «Gå bort frå meg, de bannstøytte, til den evige elden som er laga til åt djevelen og englane hans. 42 For eg var svolten, men de gav meg ikkje mat; eg var tyrst, men de gav meg ikkje drikke; 43 eg var framand, men de tok ikkje imot meg; eg var utan klede, men de kledde meg ikkje; eg var sjuk og i fengsel, men de såg ikkje om meg.» 44 Då skal dei svara: «Herre, når såg vi deg svolten eller tyrst eller framand eller utan klede eller sjuk eller i fengsel utan å hjelpa deg?» 45 Men han skal svara dei: «Sanneleg, det seier eg dykk: Det de ikkje gjorde mot ein av desse minste, det har de heller ikkje gjort mot meg.» 46 Så skal dei gå bort til evig straff, men dei rettferdige til evig liv.
Dette liknar mest på
Joh.Op.19, Eg såg himmelen open, og der fekk eg sjå ein kvit hest. Han som sat på hesten, heiter «Trufast og Sannferdig», for han dømer og strider med rettferd. 12 Augo hans er som logande eld, på hovudet har han mange kroner, og han ber ei innskrift med eit namn som berre han sjølv kjenner. 13 Han er kledd i ei kappe som er duppa i blod, og namnet hans er «Guds ord». 14 Himmelhærane fylgjer han på kvite hestar, kledde i fint lin, kvitt og reint. 15 Og or munnen hans går det ut eit kvast sverd; med det skal han slå folkeslaga. Han skal styra dei med jernstav og trø vinpressa som er fylt av vreidevin, av harmen åt Gud, Den Allmektige. 16 På kappa si, ved hofta, har han eit namn skrive: Kongen over kongane, Herren over herrane.
Her høyrest det ut som Jesus kjem ein tredje gong; men som sagt meiner eg at mange av profetiane er overlappande historier, så eg er ikkje overbevist. Kva meiner de? Eg meiner dette er ein langdryg prosess og den heng saman med forkynninga av Guds Ord. Men Jesus er Guds Ord og det er han som kjem og gjer sitt verk. Sorteringa er hans verk og den kan vel bety splitting av eit folk. Domen over den Store Skjøkje ser ut til å ende i ein verdskrig og det gjer dette også.
…….
I februar 2011 var der ei møtehelg i dFEF i M40 i Oslo og på laurdagen kom denne bodskapen gjennom tyding av tungetale:
«Du har høyrt min bodskap år etter år, ja, gjennom eit langt liv har du fått høyre at det er nok nåde. Ja, min nåde er deg nok og mi kraft fullendast i vanmakt. Det beste livet kan gje deg, får du gratis, rennande vatn, lufta du trekker inn, surstoffet du da får, og du får av meg nåde gratis. Eg døde for alle synder, for alle dine synder, for nasjonane sine synder. Og den dagen eg skal dømme nasjonane, så ver nøye med at du finst på rett stad og at du tidleg kom inn i nåden som einskildperson. Ver merksam på at når eg gjev liv, så gjev eg eit liv som held, legg merke til at når eg seier at mi kraft skal fullendast i vanmakt, så spelar det inga rolle korleis du føler deg, korleis du er og kva du har opplevd i livet i fortida, for eg vil vende ditt ansikt til framtida. Og eg vil la deg vandre med min nåde på ein slik sterk måte at kvart einaste menneska som kjem i berøring med deg, vil sjå meg gjennom deg. Du skal ikkje leite etter å verte betre som menneske, du skal ikkje lengte etter å verte perfekt som mann og kvinne. Du skal berre lengte etter meg, eg som gjev liv og let deg få moglegheita til å gløyme det som er bak og strekke deg ut etter det som er framanfor, og jage mot målet, for målet vinkar deg så nær no og tida heretter er kort. Og som eg er, vil eg at du skal vere i denne verda. Eg vil at min bodskap til deg om total frigjering skal resultere i at du gjer deg laus banda om din hals, du fanga Sions dotter. Og at du synger da kongebodet kom at vi kunne vende om, då vart hjerta sett i brann. Eg vil bruke alt kva du har høyrt og alt kva du har lært og alt kva du har sett på ein rett måte for framtida og la deg få oppleve at ditt hus vert forandra og forvandla, dine barn skal verte frelst, din ektefelle skal verte frelst, du sjølv skal få eit møte med meg som forandrar deg for tid og æve. Og hugs at tida heretter er kort og det hastar for deg å få eit nytt møte med meg, seier Herren.
Du leser mitt ord og du vil finne ved tre høve så gret eg, på same måte gret eg over mitt namn i dag. Eg gret over den synd og den umoral som er til, eg gret over at mine barn gøymer seg, dei har fått nåde så det rekker for mange. Eg gret når eg ser ut over det nærmiljøet du beveger deg i. Alle dei som ropar og lengtar etter livsforvandling og forandring. Kvar er du i dette? Eg lengtar å sjå deg på kne med menn og kvinner som eg døde for. Min nåde er deg nok og eg har gjort deg levande med meg. Eg herleggjorde min Far her nede og eg vil at du også skal vere med i det koret, å herleggjere min Far. Dette er din dag, eg har bestemt at dine steg skulle gå hit i kveld, seier Herren, og det er din dag, det er di moglegheit, det er deg som skal få det du lengtar etter, ikkje sidemannen, ikkje ektefellen, ikkje barna dine, ikkje foreldra dine, det er deg eg kallar ut ifrå mørket i kveld, seier Herren.»
Jerusalem var Guds kone, så borna hennar skulle vere Guds born. Men ho vart ei hore som ikkje hadde omsorg for mann og born, «som mora, så dattera». Tvert om drap ho barna han fekk med henne. Derfor dømde han henne for drap og ekteskapsbrot (Esekiel.16).
Men her kalla Jesus Sions dotter til å gløyme det som ligg bak og strekke seg etter det som er framfor, så ikkje dottera igjen skal verte som mora som ikkje hadde omsorg for mann og born. Ho treng eit nytt møte med Jesus, så mannen og borna hennar vert frelst. Og folk i nabolaget med. Så ho vert ståande mellom sauene i Matt.25,34-39.
……
JESUS KALLA SIONS DOTTER UT I FRIDOMEN, MEN FORSTOD HO DET?
Jesus har sett fram for meg ei open dør (Joh.Op.3,8) og eg ser det på bakgrunn av Joh.10, der Jesus sa han var døra inn til sauene, den som går inn gjennom den vert frelst og skal gå inn og ut og finne beite. Dei som var komne før han, var tjuvar og røvarar. Han slepte dei ut, kva var det då han slepte dei ut ifrå? Ifrå tempelet og synagogene. Dei måtte ut av det gamle, for å komme inn i det nye. Men så kom ulven og spreidde dei, men han var den Gode Hyrdingen som sette livet til for sauene. Og no samla han stadig fleire ved at han var døra dei kunne gå inn gjennom og blir frelst. Framleis skulle dei gå ut att gjennom same døra, for å finne beite. Korleis skal vi forstå dette?
Vi har både ei bokstavtolking ved at dei fysisk møttest i kyrkjelydar og ei symbolsk og åndeleg tolking av same likninga. Gud har velsigna oss med all Andens velsigning i himmelen i Kristus og der har han sett oss (Ef.1-2), så vi har himmel på jord. Den åndelege betydninga er at vi går inn for å verte frelst og så går vi ut på lovnadane, for å innta de lova landet. Soleis er det om å gjere å komme inn i det nye, då treng vi å komme inn att, både for å takke og ære han som byrja den gode gjerning med oss og for å verte fornya og få meir velsigning, i forventning om at han som byrja den gode gjerning med oss, han skal også fullføra den.
Sidan har det vist seg at han slepte dei ut ifrå Israel slik det var på veg mot fråfallet, for det var dei no også. Og frå «Babylonia»
Joh.18,1 Deretter såg eg ein annan engel stiga ned frå himmelen. Han hadde stor makt, og jorda vart opplyst av glansen omkring han. 2 Han ropa med veldig røyst: «Fallen, fallen er Babylon den store! Ho har vorte ein bustad for vonde ånder, ein tilhaldsstad for alle ureine ånder, ja, ei livd for alle slag ureine og avskyelege fuglar. 3 For alle folkeslag har drukke av hennar utukts vin, ein vreidevin. Kongane på jorda har drive hor med henne, og kjøpmennene jorda rundt har vorte rike av hennar store vellivnad.»
4 Frå himmelen høyrde eg ei anna røyst:
Far bort frå henne, folket mitt, så de ikkje vert medskuldige i syndene hennar og ikkje råka av plagene hennar. 5 For syndene hennar når opp til himmelen, og Gud har kome i hug all uretten ho har gjort. 6 Gjev henne att likt for likt, ja, gjev henne dobbelt att for det ho har gjort, og skjenk henne to gonger i det staupet ho sjølv har fylt.
Dette liknar på Satans Synagoge, han infiltrerte begge deler. Men Jesus vil frelse og frigjere Sions dotter frå begge deler. På dette møtet i fabruar 2011
kalla han Sions dotter ut i fridomen, ved at han kalla henne til seg, men det var ikkje mykje som tyda på at ho forstod det
JESUS HAR SETT FRAM FOR MEG EI OPEN DØR OG INVITERT MEG. DET VERT EI UTFORDRING FOR DEI SOM HAR VORTE MED I SATANS SYNAGOGE.
Jesus har mange gangar sagt at han har sett fram for meg ei open dør og invitert meg;
Joh.Op.3,8 Eg veit om gjerningane dine. Sjå, eg har sett framfor deg ei opna dør, som ingen kan stengja. For du har lita kraft, og likevel har du halde fast på mitt ord og ikkje fornekta mitt namn.
I brevet til engelen for kyrkjelyden i Filadelfia er det berre tale om å gå inn og kvifor det? Sidan Jesus har sagt dette til meg, tenker eg meg inn i den rolla og situasjonen. Ein engel er ein bodberar, han var sikkert den åndelege leiaren for kyrkjelyden, så fysisk gjekk sikkert inn og ut slik som det passa han for å skjøtte sitt verv. Men som ein Herrens engel hadde han ein bodskap og komme med og kanskje var ikkje det så lett å kombinere med hans verv. Men Jesu frelseverk var fullført og fullkome for han, med det hadde Jesus opna ei dør for han som ingen kunne lukke. Så han skulle gå inn gjennom døra med bodskapen han hadde å bringe. Det er den åndelege sida av saka, så her er det berre snakk om å gå inn. Likevel kan det vel vere at han gjorde det mange gangar, kvar gang han ville bringe den bodskapen til nokon, så var det ved å gå inn gjennom døra. Det kunne vere ei bøn som han trudde og meinte Gud hadde svara han på, som ei velsigning og ein profeti. Men oppfyllinga er åndeleg, det er ved nådens trone du får det, det er i det høgheilage du får oppleve. Vonleg vil det då også få konsekvensar for kyrkjelydens distrikt.
Logikken i detter er som følgjer, eg velsignar Jesus og vert velsigna, derfor vert eg til velsigning og derfor seier eg velsigning. Han gjer meg til kanal for si velsigning. Her må ingen bytte om årsak og verknad, for Gud gir ingen annan si ære. Men han som byrja den gode gjerning i oss, han skal også fullføra den.
Det neste verset er
Joh.Op.3,9 Sjå, eg lèt nokre koma frå Satans synagoge, av dei som lyg og seier dei er jødar, men ikkje er det. Dei skal koma og kasta seg ned for føtene dine, og dei skal skjøna at eg har elska deg.
Gud elskar meg i Kristus. Dersom du synest det er vanskeleg å skjøne det, så heng det kanskje saman med at du treng å komme deg ut av Satans Synagoge og den Store Skjøkje. Dersom du synest det er vanskeleg, så er Jesus framleis den som kan frelse og frigjere deg, så du kjem deg ut av det. Det spørst først og fremst kva du vil og vel sjølv, soleis vert det også ditt eige ansvar.
Jeg forstår ikke helt.
Det sies at man må ta imot Jesus nå i dette livet og før Jesus kommer tilbake (opprykkelsen)
Mens så sies det også at man kan komme til himmelen etter at Jesus har hentet sine hjem, men man må lide martyrdød for troen på Jesus.
Så sies det også at jødene skal bli frelst til slutt, når Jesus kommer igjen.
Betyr det at det en vei Jesus Kristus, men flere muligheter å komme til himmelen på, og hele tre muligheter viss man er jøde for å komme til himmelen?
En jøde kan da bli frelst nå, dø martyrdøden eller bli frelst ved Jesu komme.
Er det slik å forstå?
Rikard Seltveit Jesus er vegen, sanninga og livet, ingen kjem til Faderen utan ved han. Det er berre dei som er oppskrivne i livets bok som slepp unna den endelege domen (Joh.Op.20,15). Gud skreiv opp menneske til livet i den gamle pakt også, men grunnlaget for det er likevel at Jesus døde for dei også, det har tilbakeverkande kraft altså. Når han døde, gjekk han bort for å forkynne for dei som hadde vore ulydige i Noahs. dagar.
Vi må verte som born for å sjå Guds rike.
Jesus velsigna småborna og sa at vi skulle la dei komme til han, for Guds rike høyrer slike til. Vi må verte som born, ja, fødde på nytt, for å sjå det og komme inni det. Det er sikkert mange som meiner dei er så lærde at dei foraktar oss for det og ikkje vil høyre på oss. Men dersom vi held fram med å vende oss til Jesus og verte opplærde av han og Faderen så blir vi opplærde i sanning, rein visdom og ekte kjærleik. Då kan det vel utarte seg slik at dei som forakta oss enno ikkje har lært seg å høyre etter kva ein voksen vituge og forstandige mann prøver å seie til dei.
For å få den rette åndelege innsikta, må vi tru på Jesus, ta imot han og elske han og ta vare på hans ord.
Joh.14, 15 Elskar de meg, så held de boda mine. 16 Då vil eg be Faderen, og han skal gje dykk ein annan talsmann som skal vera hjå dykk for alltid: 17 Sanningsanden. Verda kan ikkje ta imot han, for ho ser han ikkje og kjenner han ikkje. Men de kjenner han; for han bur hjå dykk og skal vera i dykk. 18 Eg vil ikkje la dykk vera att som foreldrelause born; eg kjem til dykk. 19 Om ei lita stund ser ikkje verda meg lenger. Men de ser meg, for eg lever, og de skal leva. 20 Den dagen skal de skjøna at eg er i Far min, og at de er i meg og eg i dykk.
21 Den som har boda mine og held dei, han er det som elskar meg. Og den som elskar meg, han skal Far min elska. Eg òg skal elska han og openberra meg for han.»
22 Judas, ikkje Iskariot, seier til han: «Herre, korleis har det seg at du vil openberra deg for oss og ikkje for verda?» 23 Jesus svara:
Luk.17,20 Den som elskar meg, held fast på ordet mitt. Og Far min skal elska han, og vi skal koma til han og ta bustad hjå han.
Ein gong spurde farisearane Jesus når Guds rike skulle koma. Han svara: Guds rike kjem ikkje såleis at ein kan sjå det med augo. 21 Ingen kan seia: «Sjå her er det,» eller: «Der er det.» For Guds rike er midt imellom dykk.
22 Til læresveinane sa han:
Det kjem ei tid då de skal lengta etter å sjå ein av Menneskesonens dagar, men de skal ikkje få sjå det. 23 Folk skal seia til dykk: «Sjå der,» eller «Sjå her er han.» Gå ikkje dit og fylg ikkje etter! 24 For liksom lynet, når det blinkar, lyser frå himmelbryn til himmelbryn, såleis skal det vera når Menneskesonen kjem til syne på sin dag. 25 Men fyrst skal han lida mykje og verta vraka av denne ætta.
Så Guds rike er i oss og vi er i det og det er mellom oss, sjølv om det ikkje er fysisk synleg. Slik vil det vere inntil han kjem att, så tydeleg som når lynet skin frå aust til vest, så det vert synleg for alle.
Derfor synest eg det er rart at de stadig spør om å få sjå fysisk. Det vert vist til Matt.16,24, men lat oss sjå det i samanheng.
Matt.16,24 Same gongen sa Jesus til læresveinane: «Vil nokon vera i lag med meg, må han seia nei til seg sjølv og ta krossen sin opp og fylgja meg. 25 For den som vil berga livet sitt, skal missa det. Men den som misser livet sitt for mi skuld, han skal finna det. 26 Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men taper si sjel? Eller kva kan eit menneske gje til vederlag for si sjel? 27 For Menneskesonen skal koma i herlegdomen åt Far sin med englane sine, og då skal han gje kvar og ein lika for det han har gjort. 28 Sanneleg, det seier eg dykk: Somme av dei som står her, skal ikkje smaka døden før dei ser Menneskesonen koma i sitt rike.»
Ved trua på Kristus, må vi sjå det slik at vi er krossfesta med han og i dåpen gravlagde med han. Då får vi kjenne kreftene av hans oppstode frå dei døde. Vi skal feste blikket på han som er trua sin opphavsmann og fullendar, slik er vår tru og slik blir vår tenking, då er det ein åndeleg røyndom den einskilde får sjå og oppleve. Då er det viktig for den einskilde å erkjenne det, først og fremst ved å lovprise Gud og Lammet. Dernest vedkjenne det for menneske.
Slik er det også med det som er sagt om dei to tempelvitna i Joh.Op.11, det er ein motsetnad og ein åndeleg røyndom vi opplever heilt til lyset skin frå himmelbrun til himmelbrun.
Eller spør de etter falske profeter og Messiasar som skal komme med Guds rike til dykk og dersom dei ikkje det gjer, så bannlyser de dei?
Mi sjel gleder seg i Herren, min song er om ein konge som eg har fått sjå i hans herlegdom.
13.10.1991 talte Øystein Østerhus i dFEF M40 i Oslo og kom med desse bodskapane gjennom tyding av tungetale:
Formiddagsmøte.
Ja, veien er open, adgangen er fri, gjerdets skillevegg er borte. I kraft av mitt fullbrakte forløsningsverk på Golgata, så bana jeg en ny og levende vei, like inni Helligdommen. Nå er ikke adgangen lenger bare for en enkelt mann, en enkelt gang, men i dag er adgangen open og fri for den som kommer på forløsningens grunn, for den som kommer på blodets grunn. Du som mitt elskede barn, du får komme, du får være, du får leve i min helligdom.
Der innfor mitt hellige åsyn lar jeg deg fornemme den himmelske atmosfære, lar jeg deg fornemme de himmelske og de evige krefter, lar jeg deg fornemme av de kommende goder, sier Herren, det som jeg har beredt for den som elsker meg. Men allerede her, så får du kjenne, du lever ditt åndelige liv, i meg, innfor mitt åsyn, i sammen med meg, og denne verden blekner i lyset av min herlighet, og denne verdens storhet blir for ingenting å regne i lyset av min herlighet, sier Herren. Og i lyset av kongens åsyn, der har nettopp du funnet ly.
Der i ly av mitt hellige åsyn, skal du få være, skal du få leve, skal du få kjenne at de himmelske krefter tilflyter ditt liv, så du kan tjene meg midt i menigheten, så du kan tjene meg midt iblant menneskene som er i nød. Så ditt liv kan være et fristed for de etterfulgte, så ditt liv kan være et fristed for de fangne, også du midt i en mørk og vanskelig verden kan få være med å bringe himmelsk lys og himmelsk liv til en fallen og forkommen menneskeslekt. Fordi du er min tjener i min helligdom, så sender jeg deg ut for å bringe himmelen inn til mennesker i mørke og til mennesker i nød.
Kveldsmøtet.
Ut fra mitt fullkommne verk, så flyter der en legende strøm, sier Herren. En strøm av liv, en strøm av overflod. Den flyter ifra Helligdommen, den flyter til deg, sier Herren. Du har fått en kilde med levende strømmer innen i deg. Det er den himmelske flod som strømmer i ditt liv, sier Herren, den som har fornyende krefter i seg.
(Om) du har mistet synet på denne min herlighet, sier Herren, så vil jeg lede deg, likesom jeg ledet profeten, tilbake til husets inngang, så du skal få se at der flyter en bekk.
Og denne bekken, den er til deg, sier Herren, jeg har gitt den Hellige Ånd, som vil måle ut atter tusen alen for deg, og du skal få oppleve at når du følger mannen men målesnoren ut i denne bekken, så blir det til slutt en bekk som ikke lar seg vade, men da får du kjenne der er en kraft som bærer.
Ja, min sjel den fryder seg i Herren, for du har gjort min tunge til en hurtig skrivers griffel, og min sang den er om en konge, for mine øyne har fått skue kongen, i all hans herlighet for mine øyne har fått sett et godt og et vidslått land som du har lagt ferdig for oss. Derfor vil jeg juble for ditt åsyn, derfor vil jeg være med å bringe lovoffer innfor ditt hellige åsyn, fordi du drog meg opp, fordi du tok deg av meg, fordi du grep min høyre hånd, fordi du leder meg ved ditt råd og fordi at jeg har håpet om at en dag så tar du meg opp i din evige herlighet.
Så lenge min tunge kan røre seg, så vil jeg være med å prise og opphøye ditt navn. Du elskede Jesus som gav ditt liv og ditt blod for min skyld. Så lenge min tunge kan røre seg, så vil jeg være med å herliggjøre ditt navn, for du alene er stor, og jeg vet at når dagen kommer, så skal jeg sammen med alle de hellige i den himmelske helligdom, prise deg sammen med menneskene ifra alle stammer, tunger, folk og ætter, for at du har kjøpt meg hjem til Gud, med ditt eget dyrebare blod. Og den gangen som nå, vil jeg være med å gi ditt navn ære, for verdig er du til å få æren og prisen, makten, nå og i all evighet, du Guds lam som kjøpte meg med ditt eget dyrebare blod. Halleluja!
Salme 45 handlar om bryllaupet til kongssonen, her blir både han og Faderen omtala som kongen og som Gud. Bruda vert omtala som kongsdottera og det må då vere fordi ho er fødd på nytt. Ho vert omtala som ein einskild person med eit personleg forhold til kongen. Ho er Kristi brud. Eg hevdar dette er sameinleg med at ei norsk kvinne blir kona til ein norsk mann. Då er det sikkert mange som vil hevde at det blir ein konkurranse mellom Kristus og den norske mann. Kva så? Eg har bedt han gi meg ei frelst kvinne til kjæraste og kone sidan eg var ein gutunge, så då er første prioritet at ho er frelst, ho er Kristi brud. Ved at eg bøyer meg for Kristus, ventar eg at han vil gi meg henne til kjæraste og kone. Så første prioritet er framleis at ho skal halde fram med å leve i dette kjærleiksforholdet til Kristus, som hans brud og i dette kjærleiksforholdet til Faderen, som hans barn.
Siste bodskapen 13.10.1991 forstår eg slik at det var den Heilage Ande som hjelpte meg til å takke og lovprise for det i tru, sjølv om det enno ikkje har vorte noko av at ho har kome til meg fysisk. Og det viser til Salme 45, om å sjå kongen i hans herlegdom, i hans rike altså. For meg er ikkje dette å gå i syner, men gå i tru. Det er å kjenne Faderen og Sonen. Kvifor synst de då det er så rart at Jesu disiplar skulle sjå det før dei døde?
Salme 45 handlar om bryllaupet til kongssonen, her blir både han og Faderen omtala som kongen og som Gud. Bruda vert omtala som kongsdottera og det må då vere fordi ho er fødd på nytt. Ho vert omtala som ein einskild person med eit personleg forhold til kongen. Ho er Kristi brud. Eg hevdar dette er sameinleg med at ei norsk kvinne blir kona til ein norsk mann. Då er det sikkert mange som vil hevde at det blir ein konkurranse mellom Kristus og den norske mann. Kva så? Eg har bedt han gi meg ei frelst kvinne til kjæraste og kone sidan eg var ein gutunge, så då er første prioritet at ho er frelst, ho er Kristi brud. Ved at eg bøyer meg for Kristus, ventar eg at han vil gi meg henne til kjæraste og kone. Så første prioritet er framleis at ho skal halde fram med å leve i dette kjærleiksforholdet til Kristus, som hans brud og i dette kjærleiksforholdet til Faderen, som hans barn.
Siste bodskapen 13.10.1991 forstår eg slik at det var den Heilage Ande som hjelpte meg til å takke og lovprise for det i tru, sjølv om det enno ikkje har vorte noko av at ho har kome til meg fysisk. Og det viser til Salme 45, om å sjå kongen i hans herlegdom, i hans rike altså. For meg er ikkje dette å gå i syner, men gå i tru. Det er å kjenne Faderen og Sonen. Kvifor synst de då det er så rart at Jesu disiplar skulle sjå det før dei døde?
Salme.45, 1 Til korleiaren. Etter «Liljene».
Av Korah-songarane. Ein læresalme.
Ein song om kjærleik.
2 Mitt hjarta strøymer over av gode ord,
eg vil kveda min song for kongen.
Mi tunge er som ein snøggskrivars griffel.
3 Du er den fagraste av menneske,
milde ord har du på lippa.
Difor har Gud velsigna deg for alltid.
..
7 Din kongsstol, Gud,
står til evig tid,
rettferds stav er din kongsstav.
8 Du elska rettferd og hata urett.
Difor har Gud, din Gud,
salva deg med fagnads olje framfor dine frendar.
….
11 Høyr, dotter, sjå hit og vend øyra til!
Gløym ditt folk og di farsætt,
12 så vil kongen gleda seg over din venleik!
For han er din herre, han skal du hylla.
…..
14 I all sin prydnad stig kongsdottera inn,
hennar kjole er gjennomvoven med gull.
15 I sin fargerike bunad vert ho leidd til kongen.
Etter henne fylgjer unge jenter,
hennar veninner, som vert førte fram for deg.
16 Medan folket ropar av fryd og glede,
går dei inn i kongens slott.
Tidshusholdningane.
Læra om tidshusholdningane er det gamle tradisjonell synet på profetiane hos pinsevennane. Så eg har søkt på ordet husholdning og funne desse tekstane:
Luk.16, 1 Jesus sa til læresveinane: Det var ein gong ein rik mann som hadde ein hushaldar. Og folk kom til han og sa at denne hushaldaren øydde bort det han åtte. 2 Då kalla han hushaldaren til seg og sa: «Kva er det eg høyrer om deg? Gjer rekneskap for styringa di, for du kan ikkje lenger vera hushaldar hjå meg.» 3 Mannen tenkte: «Kva skal eg gjera no når herren min tek tenesta ifrå meg? Grava orkar eg ikkje, og eg skjemmest ved å tigga. 4 Jau, no veit eg kva eg vil gjera så dei skal ta meg til seg når eg vert avsett.» 5 Så kalla han til seg skuldmennene åt herren sin, ein for ein, og sa til den fyrste: «Kor mykje er du skuldig husbonden min?» 6 «Hundre fat olje,» svara han. «Her er skuldbrevet ditt,» sa hushaldaren, «set deg ned med ein gong og skriv femti.» 7 Så spurde han den neste: «Og du, kor mykje skuldar du?» «Hundre tønner kveite,» svara han. «Her er skuldbrevet ditt, skriv åtti,» sa hushaldaren.
8 Herren rosa den uærlege hushaldaren fordi han hadde fare klokt åt, og han sa: Denne verdsens born er klokare til å stella seg med kvarandre enn ljosens born. 9 Og eg seier dykk: Bruk pengane, som det hefter så mykje urett ved, til å vinna dykk vener, som kan ta imot dykk i dei evige heimane når pengane tek slutt. 10 Den som er tru i smått, er òg tru i stort, og den som er uærleg i smått, er òg uærleg i stort. 11 Er de ikkje ærlege med pengane, som det hefter urett ved, kven vil då lita på dykk og gje dykk den rette rikdomen? 12 Og syner de ikkje truskap med det som høyrer andre til, kven vil då gje dykk noko de sjølve kan eiga? 13 Ein træl kan ikkje tena to herrar. Han vil hata den eine og elska den andre, eller halda seg til den eine og vanvørda den andre. De kan ikkje tena både Gud og Mammon.
1.Kor.9, 1 Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Har eg ikkje sett Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren? 2 Er eg ikkje apostel for andre, så er eg det i alle fall for dykk. For de er seglet på apostelembetet mitt i Herren. 3 Dette er mitt forsvar mot dei som dømer meg. 4 Har ikkje vi òg rett til å få mat og drikke? 5 Har ikkje vi òg rett til å ha med oss ei truande kone, liksom dei andre apostlane og Herrens brør og Kefas? 6 Er det berre eg og Barnabas som ikkje har rett til å sleppa å arbeida? 7 Kven er soldat på eigen kostnad? Kven plantar ein vingard utan å få eta av frukta? Eller kven gjæter ein buskap utan å drikka av mjølka frå denne buskapen? 8 Talar eg dette berre ut frå menneskeleg tankegang? Seier ikkje lova det same? 9 I Moselova står det: Du skal ikkje setja muleband på ein okse som treskjer. Men er det oksane Gud har omsut for? 10 Er ikkje dette sagt med tanke på oss? Jau, det er for vår skuld det er skrive. For den som pløyer, skal gjera det med von, og den som treskjer, skal gjera det med von om å få sin del. 11 Har vi sått dei åndelege ting hjå dykk, er det då for mykje om vi haustar dykkar timelege ting? 12 Om andre har denne retten hjå dykk, skulle ikkje vi ha han endå meir? Men vi har ikkje nytta denne retten. Vi finn oss i alt, så vi ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium. 13 Veit de ikkje at dei som gjer teneste i templet, lever av det som kjem inn til templet, og at dei som tener ved altaret, får sin del av det som vert ofra? 14 På same måten har Herren fastsett at dei som forkynner evangeliet, skal leva av evangeliet.
15 Men eg har ikkje nytta nokon av desse rettane. Eg skriv heller ikkje no for å gjera krav på dei. Eg ville heller døy enn at nokon skulle ta frå meg dette som eg er byrg av. 16 For om eg forkynner evangeliet, så er ikkje det noko å rosa seg av; det er eg nøydd til å gjera. Ve meg, om eg ikkje forkynner evangeliet! 17 Gjer eg det friviljug, då har eg krav på løn. Men gjer eg det fordi eg må, då er det ein hushaldars oppgåve som er meg pålagd. 18 Kva er så mi løn? Jau, at eg forkynner evangeliet for inkje og ikkje nyttar dei rettar evangeliet gjev meg.
19 Endå eg er fri og ikkje træl for nokon, har eg gjort meg til træl for alle for å vinna så mange som råd.
Kol.1, 24 No gleder eg meg over det eg må lida for dykk, og det som enno vantar i Kristi lidingar, utfyller eg på min eigen kropp; eg lid for hans lekam som er kyrkja. 25 Hennar tenar har eg vorte fordi Gud har sett meg til å gjera ein hushaldars gjerning hjå dykk: å fullføra tenesta med Guds ord, 26 den løyndomen som har vore duld i alle tider og for alle ætter, men som no er openberra for hans heilage. 27 Gud ville kunngjera for dei kor rik og herleg denne løyndomen er for folkeslaga: Kristus mellom dykk, von om herlegdom! 28 Han er det vi forkynner. Og vi rettleier og underviser alle menneske i den fulle visdom, så vi kan føra kvart menneske fram til mognad i Kristus. 29 For å nå dette målet arbeider og strider eg i hans kraft som verkar i meg med styrke.
Folket rapporterte hushaldaren for å sløse, så han måtte gjere opp for seg. Men då sløsa han endå meir. Kva er logikken i det. Han var miskunnsam og ettergav gjeld, i von om at dei som han var miskunnsam mot, ville vere miskunnsam mot han.
Paulus var hushaldar og hadde rett på lønn for det, men kravde det ikkje. Eg kan påstå at eg er ein hushaldar på liknande måte, med det eg skriv og vitnar.
Men kva har dette å gjere med læra om tidshusholdningane?
………..
Læra om tidshusholdningane manglar åndeleg openberring. Det har eg fått og kan godt tilføye litt av det. Det er 7 tidshusholdningar; T1-7, dei slutta med dom, vert det påstått.
T1. Frå Adam til syndefallet. Men Gud er det same, så det er historia som gjentek seg, sjølv om vi ikkje merkar så mykje til det.
Fork 3,11 Alt skapte han fagert i si tid.
Jamvel æva har han lagt i hjarta deira.
Men dei skjønar ikkje det verk
som Gud har gjort frå fyrst til sist.
14 Eg skjøna at alt det Gud gjer,
varer til evig tid.
Ikkje kan ein leggja noko til,
og ikkje kan ein ta noko ifrå.
Gud har laga det så
for at menneska skal ha age for han.
15 Det som er, har eingong vore,
og det som skal henda, har hendt før.
Gud tek fram att det som kvarv.
T2. Frå syndefallet til syndefloda. Ja, Gud gjorde ei ny pakt med Noah.
T3. Menneska bygde Babels tårn, men det var ikkje Guds vilje, så det gjorde han slutt på. Dei skulle spreie seg over heile jorda, slik han velsigna dei til i 1.Mos.1.
T4. Mennesket under lovnaden. Lovnaden til Abraham og det tok slutt ved at Moses førde dei ut ifrå Egypt!!?? La gå med at det er to ulike husholdningar, det er i beste fall ei dårleg formulering, men eigentleg heilt skrullete. For den lovnaden står ved lag enno. Dei vart tallrike i Egypt, så det var ei første oppfylling av lovnaden, no kom eit stort steg vidare for å komme inn i det som Gud hadde lova Abraham.
T5. Mennesket under lova. Denne kunne godt delast opp ved at dei fekk seg ein konge. Men omskjeringa fekk dei allereie ved Abraham, så den «hushaldninga» gjaldt framleis. Den store feilen var at dei ikkje forstod det. Det vert visst ikkje forstått og erkjent i læra om husholdningane heller.
T6. Mennesket under nåden. Frå Jesu død på korset til den store trengselen. Dette er feil, for ordet om korset er eit evig evangelium. Eg vil heller kalle det tida for Jesu kyrkje på jorda. Den starta ved at disiplane fekk den Heilage Ande på pinsedag og sluttar ved at Jesus hentar si brud.
T7. Tusenårsriket; mennesket under Kristi personlege herredøme. Men det er då nettopp dette som særmerker Jesu kyrkje, både mann og kvinne har kome inn i eit personleg forhold til han. I følgje Paulus er Kristus hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. Men det som særmerker tusenårsriket er at prestetenesta i den nye pakta kjem til sin rett i samfunnet.
Joh.Op.20, Eg såg troner, og nokre sette seg på dei; dei fekk makt til å halda dom. Og eg såg sjelene til dei som hadde vorte halshogne fordi dei hadde halde fast på Jesu vitnemål og på Guds ord, og alle som ikkje hadde tilbede dyret eller biletet av det og ikkje teke merket på panna eller handa. Dei vart levande att og rådde saman med Kristus i tusen år. 5 Men dei andre døde vart ikkje levande før dei tusen år var lidne. Dette er den fyrste oppstoda. 6 Sæl og heilag er den som får vera med i den fyrste oppstoda. Over dei har den andre døden inga makt. Dei skal vera Guds og Kristi prestar og råda med han i tusen år.
Mange meinar at no er Jesus komen med dei som han henta, si brud, si Kyrkje altså, i så fall vert det hennar andre periode på jorda, sjølv om det ikkje er sagt eksplisitt. Og kvar skal prestetenesta gjerast om ikkje det er i hans kyrkje? Dette må då bli den andre perioda for hans kyrkje på jorda!? Eg vil heller seie det slik at der prestetenesta vert utført, der vert hans tempel bygt, hans kyrkje (Sak.3-4).
Likevel er det ikkje tale om Jesus brud før ho vert kalla det Nye Jerusalem som kjem ned på den nye jorda.
……
Jesus sa at han var komen for å oppfylle lova og profetane, ja, han er Guds Ord og det er Gud som gjer det ved sitt Ord. Jesus er Guds Son og er fullkomen, som Faderen og hans frelseverk er fullført og fullkome. Det fullkomne er ikkje fysisk synleg, men Gud openberrar si frelse for oss i Kristus, så vi innser det og opplever det likevel. Då er det først og fremst den som opplever det som må erkjenne det, først og fremst for Gud, ved å ære og takke han for det, dernest vedkjenne Jesu namn for menneska og slik også gi Gud æra for det.
Kva vil de då med dette kravet om objektivitet i henhold til dykkar eiga bokstavtolking? (Dispensasjonalismen). Det minner om dei gamle såkalla vise som forakte dei unge og ulærde som takka Gud og Lammet for frelsa, utan å ha så mykje anna å fare med, dei var då unge og ulærde. I henhold til god moral (lova), måtte dei først og fremst vise det i gjerning. Men dette handlar då ikkje om noko som menneske gjer eller kan gjere, men noko som Gud gjer og han gir ikkje si ære til nokon annan, han gir ikkje si ære til avgudane. Er det noko Gud gjer, så er det ingen annan som kan gjere. Det einaste vi kan gjere er å tru på det, takke Gud for det, halde fram med å vende oss til han i tru og von, for han som byrja den gode gjerning med oss, han skal også fullføra den.
Det er vanskeleg å forstå dykk på annan måte enn at de spør etter falske profetar og Messiasar som skal oppfylle lova og profetane for dykk og dersom dei ikkje klarer det, så skal dei verte bannlyste og utstøtte.
Men vi skal feste blikket på Jesus, han som er trua sin opphavsmann og fullendar. Sjølv om vi ikkje ser han med våre fysiske auge, så er ikkje dette berre synsing, for han stod oppatt frå dei døde og sa at vi skulle sjå at han er med oss alle dagar.
Heb.12, 1 Når vi har så stor ei sky av vitne ikring oss, så lat oss leggja av alt som tyngjer, og synda som har så lett for å hanga ved oss, og med tolmod fullføra det laupet som er lagt framfor oss, 2 med augo feste på han som er trua sin opphavsmann og fullendar, Jesus. For å få den gleda som venta, tolte han krossen utan å bry seg om vanæra, og no har han sett seg på høgre sida av Guds kongsstol. 3 Ja, tenk på han som heldt ut ein slik motstand frå syndarar, så de ikkje skal trøytna og verta motlause.
……
Apropos hushaldningslære (Luk.16,1…, Kol.1,24… 1.kor.9,1…) sa Paulus at han var ein hushaldar og han framstilte kyrkjelyden for Kristus som ei rein brud.
1.Kor.11,2 For eg brenn av omsut for dykk, som Gud sjølv. Eg har trulova dykk med Kristus, og berre med han, så eg kan føra dykk fram for han som ei rein møy. 3 Men eg er redd at liksom ormen dåra Eva med sine svikråder, såleis skal òg tankane dykkar førast på avvegar, bort frå den ærlege og reine truskapen mot Kristus.
Vi er i same hushaldning som han og dei andre 11 apostlane og må ha dei som føredøme, han er endåtil kalla apostel for heidningane og kallar seg hushaldar. Dette må då gå klart fram av ei hushaldningslære! Ei rein møy (brud) er forelska i sin brudgom og derfor vender ho seg til han og ser på han og tenker på han, sjølv om han ikkje er fysisk synleg. Ved å tru på han, elske han, halde fast på hans ord og elske kvarandre, får vi oppleve at han openberrar seg for oss, han og Faderen kjem og tek bustad hos oss (Joh.14). Det er ein åndeleg røyndom, sjølv om vi ikkje ser det med våre fysiske auge.

