Gjere bruk av moderne teknologi til vatningsanlegg, for å dyrke opp tørr øydemark og ørken.

Innleiing.

Oljeforbruket vert gjerne brukt som indikator for kor langt eit land er kome i si industrielle utvikling og kor velståande det er, men vi må passe oss for å vere einspora. Kva med «verknadsgraden», kor mykje folk faktisk sit igjen med av verdiar. Vi brukar mykje fossilt brensel og det skiplar balansen mellom forbrenning og fotosyntese. Mange fryktar for at det resulterer i auka CO2 i atmosfæra, auka drivhuseffekt, varmare og uroligare klima, medan andre meinar effekta er ubetydeleg. Dette er det ikkje lett å verte sikker på. Det kan synast vere slik som med entropien, den aukar i ein kvar energiprosess, det betyr auka uorden og det kan sjåast på som tap av informasjon.

Men dersom folk vatnar og dyrkar jorda, så ørken og øydemark med torn og tistel blir til fruktbar mark, hage og skog, så vil vegetasjonen binde karbon frå CO2 i lufta og frigjere oksygen. Hendsikta er å skape verdiar for seg sjølve, folket og landet, så vi kan vere sikre på at det har noko for seg. Så verkar det til å gjenvinne balansen mellom forbrenning og fotosyntese. Forbrenninga har auka, så det er berre om å gjere å dyrke opp meir ørken. Om vi er usikre på kor mykje det har å bety for CO2-innhaldet i atmosfæra og for klimaet, så kan vi uansett vere sikre på at det ikkje er gagnlaust, for vi har produsert verdiar som er gagnlege for oss.

Nær tørre område er der store elvar som renn rett i havet, så der er det eit stort potensial til jord-dyrking som er unytta. Mykje teknologi til produksjon av ferskvatn er og blir utvikla og det blir eit spørsmål om politisk og økonomisk vilje til å satse.

Bibelen lærer folk å vere gudlege og det skal resultere i velstand både for den einskilde og for folket og landet. Men i Bibelen vert det brukt ein annan indikator på om eit folk og eit land er velutvikla og høgtståande og det er forbruket av ferskvatn, til drikkevatn og til å vatne jorda, så den vert fruktbar og gjev næring til både folk og fe. Jødane skulle dyrke landet sitt så det vart som ein velvatna hage, landet som flyt med melk og honning.

Først samanliknar eg skapingssoga med naturvitskapen. Gud har sett lover for naturen, så vi kan ganske den og forstå oss på den. Gud sette menneska til å dyrke og verne Guds hage, då levde dei i pakt med han og i pakt med naturen. Slik talar 1.Mos.2 både om det åndelege livet i samfunnet med Gud, om å dyrke hjertets jord og om å dyrke den fysiske jorda. Dei fall ifrå han og menneska vart skadelege for den naturen dei skulle dyrke som ein hage, det viser seg i miljøproblema.

Men evangeliet fortel at vi vert forsona med Gud ved trua på Kristus, då får vi oppleve at Gud gjer sitt verk i våre liv ved sitt Ord og sin Ande, vårt åndelege liv med han vert som ein velvatna hage. Men det skal også resultere i at jorda vert vatna og dyrka til gagn for oss.

I appendiks har eg teke med artiklar om dei teknologiske løysingane og dei politiske og økonomiske problema. Til dømes:

Hvordan Israel kan løse Californias tørkeproblemer

Dryppvannsteknologi sørger for at hver dråpe kommer til nytte når åkrene vannes. (Illustrasjonsfoto: Joby Elliott / Flickr.com)

Når den amerikanske delstaten California nå er inne i sin verste tørkeperiode på flere tiår, har Israel svarene på problemet.

Skapingssoga og astronomien.

I fylgje astronomien vert stjerner og solsystem danna i kosmiske støvskyer. Støvet er atom og det er for det meste hydrogen. Gravitasjonen  gjer at støvet samlar seg der det er størst massetettleik, derfor blir det ei stjerne i sentrum av solsystemet. På grunn av rotasjonen vert ikkje alt drege inn til sentrum, det kan i staden samle seg lengre ute og bli til planetar eller det kan verte til fleire stjerner i same solsystem.  Som oftast er det berre ei, men det er ikkje uvanleg med to, dei går i bane om eit felles tyngdepunkt, den tyngste i ei indre bane og den lettaste i ei ytre og alltid slik at dei er lengst mogleg frå kvarandre. Når masse samlar seg slik, blir potensiell energi omgjort til kinetisk energi, så det vert varmt. Det kan verte så varmt at massen vert glødande. Dess meir masse som vert samla og dess lengre inn mot sentrum, dess meir potensiell energi vert omgjort til varme, dess varmare blir det, blir det varmt nok, kjem fusjonsprosessen i gang, då blir det til ei sol.

Skapingssoga er sameinleg med dette.

1MO 1,1 – 1MO 1,5 {GUD SKAPER VERDA}  I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. [skapte: Det hebr. verbet som vert nytta her, står alltid med Gud som subjekt.] 2 Jorda var aud og tom, og mørker låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv over vatnet. 3 Då sa Gud: “Det verte ljos!” Så vart det ljos. 4 Og Gud såg at ljoset var godt, og han skilde ljoset frå mørkret. 5 Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla han natt. Og det vart kveld, og det vart morgon, fyrste dagen.

Så han definerte «dag» som lys og «natt» som mørke før han sette dei to lysa på himmelen, altså før der var jord-dagar. Då vert det fullstendig feil å rekne dette som jord-dagar. Mange kristne likar å vere nøyaktige med bokstavtolkinga, det er bra, men kvifor har dei då ikkje erkjennt dette? Dei hr då tvert om likt tradisjonell oppfatning i staden for å vere nøyaktige med bokstavtolkinga! Dersom dette var jord-dagar, så måtte jorda ha vore til før «Gud» skapte den, men kva er det for ein gud? Ein gud som prøver å innbille menneska at han har skapt det etter at det allereie var til? Det tyder på ei tilsniking, ormen som forførde menneske og som soleis klarde å gjere seg til denne verda sin gud.

Jorda var aud og øyde og mørker låg over havdjupet, då sa Gud det skulle verte lys og så vart det lys, så her vart det lys, men det vert det ikkje sagt noko om kvar lyset kjem i frå.?

Den tidlege jorda var varm, der kunne ofte vere glødande magma på overflata, tidvis ved vulkanutbrot og tidvis ved at kometar kolliderte med den og utvikla varme. Så vatnet kokte bort, vatn og andre lette element vart sendt ut att i verdsromet på grunn av den høge kinetiske energien dei fekk ved oppvarminga. Slik slapp dei fri får gravitasjonsfeltet til jorda og solstrålinga og solvinden sende dei ut i det ytre solsystemet. Der kunne vere mykje støv som hindra sollyset, men slik bana det veg for seg sjølv. Der ute samla støvet seg i kometar som så vart trekte innover i solsystemet igjen av gravitasjonen og kolliderte med planetar og slik kom vatn og andre lette element tilbake til jorda igjen, der det vart til hav og atmosfære med skyar.

Det kan vere dette det er tale om i 1.Mos.1,6-8.

1MO 1,6 – 1MO 1,8   Då sa Gud: “Det skal verta ein kvelv midt i vatnet; han skal skilja vatn frå vatn!” Og det vart så. 7 Så gjorde Gud himmelkvelven og skilde vatnet som er under kvelven, frå vatnet som er over han. [vatnet som er over han: himmelhavet. Sml. 7, 11; Sal 104, 2 ff; Job 36, 27 f.] 8 Gud kalla kvelven himmel. Og det vart kveld, og det vart morgon, andre dagen.

Det er radioaktivitet inni jorda som driv dei geologiske prosessane, vulkanane og plateforskyvingane og fjellkjedefoldingane som gjer at tørt land stig opp av havet.

Dette er sameinleg med 1.Mos.1,9-13.

1MO 1,9 – 1MO 1,13   Då sa Gud: “Vatnet under himmelen skal samla seg på ein stad, så det faste landet kjem til synes!” Og det vart så. 10 Gud kalla det faste landet jord, og vatnet som hadde samla seg, kalla han hav. Og Gud såg at det var godt. 11   Då sa Gud: “Jorda skal la grøne vokstrar gro fram, planter som set frø, og tre som ber alle slag frukt med frø i, på jorda!” Og det vart så. 12 Jorda bar fram grøne vokstrar, planter som set frø, kvar etter sitt slag, og tre som ber frukt med frø i, kvart etter sitt slag. Og Gud såg at det var godt. 13 Og det vart kveld, og det vart morgon, tredje dagen.

Der er ulike teoriar om korleis månen vart danna, men den sterkaste teorien seier at ein himmellekam på storleik med mars kolliderte med jorda så kraftig at den sende delar av jorda ut att i verdsromet og noko av dette vart til månen. Jorda er 4,6 milliardar år og månen er 4,5 milliardar år. Det kan vere så mykje som 3,7 milliardar år sidan livet byrja som cyanobakteriar i havet, men dette synest svært usikkert, magnetlignande fleircella liv byrja i havet for 0,7 milliardar år sidan og plantelivet byrja å innta jorda for knapt 0,5 milliardar år sidan. Då synest det merkeleg at Gud sette lysa på himmelen fyrst fjerde dagen.

1MO 1,14 – 1MO 1,19   Då sa Gud: “Det skal verta ljos på himmelkvelven. Dei skal skilja mellom dag og natt og vera merke på høgtider, dagar og år. 15 Dei skal skina på kvelven og lysa ut over jorda.” Og det vart så. 16 Gud skapte dei to store ljosa, det største til å råda om dagen og det minste til å råda om natta, og stjernene. 17 Gud sette dei på himmelkvelven til å lysa ut over jorda, 18 til å råda om dagen og natta og til å skilja ljoset frå mørkret. Og Gud såg at det var godt. 19 Og det vart kveld, og det vart morgon, fjerde dagen.

Her vert planetane også kalla stjerner. Dei og månen lyser ved å reflektere sollyset. Den beste forklaringa eg har på  at dette kjem fyrst 4. dagen, er at det tok tid før solsystemet vart gjennomskinleg. Atmosfæra kunne ha ei anna samansetjing, så himmelen kunne vere dekt av skyar.

Oksygen er det mest reaktive atomet, derfor var så godt som all oksygen bunde til andre element i jordas tidlege historie, oksygent i atmosfæra var bunde til karbon i CO2 og det er som kjent ein drivhusgass. Det kunne føre til at det vart meir fordamping og så mykje skyar at atmosfæra ikkje var gjennonsiktig. Men plantelivet i havet (hovudsakleg plankton) og plantelivet på land utfører fotosyntese, som frigjer oksygen, så det vart meir og meir O2 i atmosfæra og mindre CO2. Mykje organisk liv døydde ut fordi det ikkje tålte oksygen, det var gift for det. Men så vart dyrelivet utvikla og for det er det frie oksygenet livsviktig. På https://no.wikipedia.org/wiki/Karbondioksid vert det sagt : Noen målinger viser til at den kan ha utgjort 0,026 – 0,028 volumprosent av luften de siste 10 000 år før den industrielle revolusjon, men med store variasjoner tidligere i Jordens historie. Konsentrasjonen øker, og var i mars 2015 steget til 0,040 % (dvs. 401,5 ppm) i globalt gjennomsnitt.^[1][2]

Det må ha vore eit heilt anna klima når all oksygen i atmosfæra var bunde i CO2 og det kan vere interessant å samanlikne med Venus. Den er eit hakk nærare sola enn jorda og vert varmare av den grunn. Mykje tyder på at for nokre milliardar år sidan var atmosfæra på Venus meir lik atmosfæra på jorda, sannsynlegvis var der betydeleg mengder vatn på overflata, men det kokte bort og forårsaka ei drivhuseffekt ut av kontroll. No er mesteparten av atmosfæra CO2 og litt nitrogen. Over det tette laget av CO2 er der eit permanent dekke av  tjukke skyer som består av svoveldioksid og svovelsyredråpar. Dei reflekterer 60% av sollyset, så det går ikkje an å observere overflata direkte i synleg lys (https://no.wikipedia.org/wiki/Venus ).

Så før det var planteliv på jorda, kunne  der vel ha vore eit permanent skydekke som gjorde at himmellekamane ikkje var synlege frå jordoverflata.

Skapingssoga og den gamle religionen. 

Bibelen fortel at menneska fall ifrå Gud ved syndefallet. Det resulterte i at dei dyrka avgudane i staden. Den gamle religionen sa at gudane sprang ut av kaos gjennom ein kaoskamp. Den overtrua gjorde at menneska ikkje klarde å forstå seg på naturen, den røyndomen som dei var ein del av.

Skapingssoga er svært kortfatta. Den sentrale bodskapen er at Gud har skapt det alt saman med sitt Ord og held alt oppe med sitt Ord. Derfor er naturen forståeleg, så det går an å forstå den naturvitskapleg. Både naturvitskapen og Bibelen seier at det som sprang ut av «kaos», ut av jorda og havet, var organisk liv.

Vi er forsona med Gud på evangeliets grunnvoll og får oppleve at han som sa at lys skulle skine fram av mørke, han har late det skine i våre hjarto. Så vi får oppleve at han framleis skaper oss, former oss og gjer sitt verk med oss, ved sitt Ord og sin Ande. Då må vi ære og takke han for det (Op.4,11 Op.5,9-14).

Syndefallet førde til avgudsdyrking, den religiøse overtru fungerte som bortforklaringar, så menneska ikkje lenger forstod med hjertet og heller ikkje med hjerna. På dsmre måten sporar dei framleis av frå Guds veg, så han ikkje får sin veg med dei og ikkje får gjere sitt verk med dei. Avgudane var laga av stokk og stein, det var daude gudar som ikkje var til noko hjelp for menneska, men dei vart gjorde til trælar dei vart sette til å prøve å erstatte Guds verk med menneskeverk. Vi kjenner igjen den same motsetnaden i dag, der prestar og politikarar prøver å gjere seg til gudar for folket, jfr. Ba’al-gudane, men i det dei soleis prøver å erstatte den levande Gud, så er det og blir det i grunnen like gagnlaus og hjelpelaust for menneska som det Ba’al-gudane var.

Dyrke og verne Guds hage. 

Velvatna hage eller torn og tistel?

I 1.Mos.2 er det fortalt om ei tørr jord utan gras eller tre, for det hadde ikkje regna og der var ingen mann til å dyrke jorda. Så det trongst både vatn og ein mann til å dyrke jorda, for at her skulle vekse noko. Men Gud let der verte ei oppkome og så skapte han mannen, planta hagen og skapte dyra og sette mannen til å dyrke og verne hagen.

1MO 2,4 – 1MO 2,15   Dette er soga om himmelen og jorda då dei vart skapte.  {MENNESKET I GUDS HAGE}  På den tid Herren Gud skapte jorda og himmelen, 5 fanst det ikkje ein busk på jorda, og endå hadde ikkje eit grønt strå runne. For Herren Gud hadde ikkje late det regna på jorda, og det var ikkje menneske til å dyrka marka. 6 Men så braut ei kjelde fram or jorda og vatna heile marka. 7 Og Herren Gud skapte mannen av mold frå marka og bles livsande inn i nasen hans, så mannen vart til ein levande skapning. [På hebr. heiter mann adam og mark eller jord adama.] 8   Herren Gud planta ein hage i Eden, ein stad i aust. Der sette han mannen han hadde skapt. [Eden: Namnet likjest eit hebr. ord for glede. I den gr. oms. vert hagen kalla paradeisos, av det vårt “paradis”.] 9 Og Herren Gud lét alle slag tre veksa opp or jorda, herlege å sjå på og gode å eta av, og midt i hagen livsens tre og det treet som gjev kunnskap om godt og vondt. 10   Ei elv gjekk ut frå Eden. Ho vatna hagen og delte seg sidan i fire greiner. 11 Den fyrste heiter Pisjon. Det er den som renn kring heile Havila-landet, der det er gull. [Havila-landet: i Arabia. Sml. 25, 18; 1 Sam 15, 7.] [Pisjon, Gihon og Hiddekel: paradis-elvar; dei to fyrstnemnde er ukjende, den sistnemnde er Tigris.] 12 Gullet i det landet er godt. Der er det dei finn bedolah-kvae og karneol. [bedolah-kvae: eit slag godangande harpiks.] 13 Den andre elva heiter Gihon. Det er den som renn kring heile Nubia. 14 Den tredje elva heiter Hiddekel. Det er den som renn austanfor Assur. Og den fjerde elva er Eufrat. 15   Så tok Herren Gud mannen og sette han i Eden til å dyrka og verna hagen.

Javel, så det rann så mykje vatn ut av denne hagen, då måtte det vere noko meir enn berre ei lita oppkome. Her var mykje vatn til å vatne hagen med. Det er tale om dei store elvane i Mesopotamia, så det fortel noko om elvekulturen i Mesopotamia med lærdom for dei andre elvekulturane også. Men der er ei åndeleg side av saka også, for Gud er ånd og han bles livsens ande i nasa på mannen, så han vart til ei levande sjel. Gud vekte han opp til å leve i samfunn med seg. Det handlar om vår ånd og vår tenking, det ser vi av at Gud talte til mannen og forteljinga om kunnskapstreet og livsens tre.

Man så fall menneska frå Gud.

1MO 3,17 – 1MO 3,24   Og til Adam sa han:  “Fordi du høyrde på kona di  og åt av treet  som eg forbaud deg å eta av,  skal jorda vera forbanna for di skuld.  Med møde skal du næra deg av henne  alle dine levedagar. 18   Torn og tistel skal ho bera,  og du skal eta av vokstrane på marka. 19   Med sveitte i andletet skal du eta ditt brød,  til dess du fer i jorda att;  for av henne er du teken.  Jord er du,  og til jord skal du atter verta.”  20   Adam kalla kona si Eva; for ho vart mor til alle som lever. [Eva: Namnet likjest det hebr. ordet for liv.] 21 Og Herren Gud laga klede av skinn til Adam og kona hans og kledde dei med. 22   Og Herren Gud sa: “No har mennesket vorte som ein av oss og kjenner godt og vondt. Berre det no ikkje retter ut handa og tek av livsens tre og et og lever evig!” 23 Så viste Herren Gud dei ut or hagen i Eden og sette dei til å dyrka jorda, som dei var tekne av. 24 Han dreiv mennesket bort; og austanfor hagen sette han kjerubane og det logande sverdet som svinga att og fram. Dei skulle vakta vegen til livsens tre.

Menneska let seg freiste med at dersom dei åt av kunnskapstreet, så skulle dei verte liksom Gud og kjenne godt og vondt. Når dei soleis søker ein moral-etisk kunnskap til å forgude seg sjølve med, så vil dei gjerne bruke den til å herske over andre, dei svarar med same mynt og så vert det krig. Så dei vert meir opptekne av å søke slik kunnskap og å krige mot kvarandre enn av å vatne og dyrke jorda, så den bring fram noko verdifullt for dei. Hadde dei heller klart å samarbeide om store vatningsanlegg, så hadde dei fått eit mykje betre liv.

Men evangeliet om Kristus er løysinga på dette problemet, på evangeliets grunnvoll vert vårt forhold til Gud gjenoppretta. Gud er ånd og Kristus er den siste Adam, han er frå himmelen og har for oss vorte ei livgjevande ånd, han vekker oss opp til nytt liv i samfunn med Gud. Han har sett oss til å gå ut i verda og bere frukt som varer. Men det skal også verte fruktbart ved at menneska byrjar å vatne og dyrke  jorda, så der vert frodige og fruktbare marker og hagar.

Konge og øvsteprest var to ulike oppgåver, men Kristus er både konge og øvsteprest.

I Mosebøkene vert det klart at prestetenesta er klart skilt frå resten av folket og deira verdslege syslar, i Esekiel.46 vert det sagt korleis kongen og folket skal te seg når dei kjem til tempelet. Kongen si gjerning og øvstepresten si teneste er to klart fråskilde funksjonar. Dei kan og skal begge vende seg til Gud, men kongen si gjerning er handlar meir om det materielle og verdslege, medan øvstepresten si teneste blir meir den åndelege sida tilværet, å ha samfunn med Gud som er ånd. Kongen må vere klar til å krige og forsvare folket og landet og dømme rett, dømme folket med rett og rettferd, han skal hemne og straffe uretten. Men øvstepresten skal bere fram syndeoffer ein gong om året, fyrst for seg sjølv og så for folket. Så dette blir å be om nåde,  fyrst for seg sjølv og så for folket. Då blir det lettare å forstå at konge og øvsteprest kunne ikkje vere same person, ein og same person kunne ikkje ha begge desse funksjonane. Då kunne det verte slik at i eitt tilfelle valde han å straffe, som konge og i eit anna tilfelle valde han å gje nåde, som øvsteprest. Slik kunne han lett behandle folk ulikt for lova, rett og slett verte urettferdig og korrupt.

ESK 44,1 – ESK 44,3 {LEVITT- OG PRESTETENESTA I TEMPLET}  Så førte mannen meg attende til den ytre porten i heilagdomen, den som vender mot aust. Han var stengd. 2 Herren sa til meg: Denne porten skal vera stengd og skal ikkje opnast. Ingen må koma inn gjennom han. Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom porten; difor skal han vera stengd. 3 Men fyrsten kan – fordi han er fyrste – sitja der og halda måltid for Herrens åsyn. Han skal gå inn gjennom forhalla i porten, og same vegen skal han gå ut att.

ESK 45,13 – ESK 45,25   Så skal ho vera den offergåva de gjev: ein sjettedels efa av kvar homer kveite og ein sjettedels efa av kvar homer bygg. 14 Den faste avgifta av olje, som vert mælt i bat, skal vera ein tiandedels bat av kvar kor; det er ti bat i ein kor. 15 Av småfeet skal de gje eitt lam for kvar to hundre frå Israels beitemarker. Dei skal vera til offergåver, til brennoffer og måltidsoffer; med dei skal det gjerast soning for folket, seier Herren Gud. 16 Alt folket i landet skyldar å gje fyrsten i Israel ei slik offergåve. 17 Men fyrsten har ansvar for brennoffer, grødeoffer og drikkoffer på festane, nymånedagane og sabbatane, på alle høgtidsdagane i Israel. Han skal syta for syndoffer, grødeoffer, brennoffer og måltidsoffer, så det kan gjerast soning for Israels-ætta.  18 {PÅSKEHØGTIDA}  Så seier Herren Gud: Den fyrste dagen i den fyrste månaden skal du ta ein lytelaus okse av storfeet og reinsa heilagdomen for synd. 19 Presten skal ta noko av blodet frå syndofferet og stryka det på dørstolpane i templet, på dei fire horna av altaravsatsen og på dørstolpane i porten til den indre føregarden. 20 Det same skal du gjera den sjuande dagen i månaden for dei som har synda av vanvare eller fordi dei ikkje visste betre. Såleis skal du gjera soning for templet. 21   Den fjortande dagen i den fyrste månaden skal de halda påskehelg. Då skal de eta usyrt brød i sju dagar. 22 Den dagen skal fyrsten ofra ein okse som syndoffer for seg sjølv og for alt folket i landet. 23 Dei sju dagane høgtida varer, skal han bera fram brennoffer for Herren, kvar dag sju lytelause oksar og verar, og som syndoffer ein bukk kvar dag. 24 Som grødeoffer skal han bera fram ein efa for kvar okse, ein efa for kvar ver og ein hin olje til kvar efa. 25   På høgtida, den femtande dagen i den sjuande månaden, skal han, liksom på dei andre sju dagane, bera fram syndoffer og brennoffer, grødeoffer og olje.

ESK 46,1 – ESK 46,3 {KVA FYRSTEN SKAL GJERA I TEMPLET}  Så seier Herren Gud: Porten til den indre føregarden, den som vender mot aust, skal vera stengd dei seks arbeidsdagane. Men på sabbatsdagen skal han vera open, og like eins på nymånedagen. 2 Då skal fyrsten, når han kjem utanfrå, gå inn gjennom forhalla i porten og stå attmed ein av dørstolpane der, medan prestane ber fram brennoffer og måltidsoffer for han. Han skal bøya seg og tilbe på dørstokken i porten og så gå ut att. Men porten skal ikkje stengjast før om kvelden. [fyrsten: kongen i Israel. -> 12, 10.] 3 Folket i landet skal bøya seg og tilbe Herren ved inngangen til porten, både på sabbatsdagane og nymånedagane.

Eg har fortstått det slik at sjølv om kongen kom med desse offera, så var det prestane som ofra det for han (Esk.45,19 & 46,2).

Men Kristus var øvsteprest til evig tid etter Melkisedeks vis og han var konge også.

1MO 14,18 – 1MO 14,20 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høgste Gud. [Melkisedek: konge og prest i Salem (= Jerusalem, Sal 76, 3). Namnet kan tyda “Sedek (= rettferd) er konge” eller “rettferds konge”. Sml. Sal 110, 4; Hebr. 7. 1 f.] [Den Høgste Gud: kanaaneisk gudsnamn; det vart nytta om den guden dei dyrka i Jerusalem òg.] 19 Han velsigna Abram og sa:  “Velsigna vere Abram av Den Høgste Gud,  han som skapte himmel og jord! 20   Lova vere Den Høgste Gud,  som har gjeve dine fiendar i di hand!” Så gav Abram han tiend av alt.

SLM 110,1 – SLM 110,7 {PRESTEKONGEN}  Ein Davids-salme.   Herren seier til min herre:  «Set deg ved mi høgre hand  til eg får lagt dine fiendar  til skammel for dine føter!” [min herre: kongen i Israel. -> 2, 2.] 2   Frå Sion retter Herren ut  din mektige kongsstav.  Ver herre mellom dine fiendar!  3   Ditt folk møter viljug fram  den dagen du mønstrar din hær.  I heilagt skrud kjem din ungdom til deg  som dogg ut or morgonrodens fang. 4   Herren har svore og angrar det ikkje:  “Du skal vera prest til evig tid  på Melkisedeks vis.” [Melkisedek: -> 1 Mos 14, 18.]  5   Herren er ved di høgre side,  han knuser kongar på sin vreidedag. 6   Han dømer folkeslag  – det er fullt av lik,  hovdingar knuser han vidt over jord. 7   Kongen drikk or bekken ved vegen,  difor lyfter han hovudet høgt.

Og korleis kunne Jesus ha begge desse funksjonane, handheve lova og vise nåde? Jau, ved at han tok straffa på deg, han var det Guds Lam som bar verda si synd. Alle dei som trudde på han og tok imot han, vart rettferdige, alle dei som sanna at han var Herre, vart frelste, alle dei som soleis tok parti med han. Korleis då? Rimelegvis fordi han var den rettferdige frå Gud, så dei tok parti med den rettferdige.

Livets flod.

Herren, Israels Gud hadde gått inn gjennom austporten (Esek.44,1-3) og der rann livets elv ut att. Dette fortel om den nåden vi får i Kristus, det er nådens flod, livets vatn, det er den Heilage Ande.

ESK 47,1 – ESK 47,12 {LIVSENS ELV}  Mannen førte meg attende til tempelinngangen. Og sjå, det rann vatn fram under dørstokken på austsida av huset. For framsida på templet vender mot aust. Vatnet rann ned på sørsida av templet, sør for altaret. 2 Så førte han meg ut gjennom nordporten, og der ute fylgde han meg ikring til den ytre porten, som vender mot aust. Og sjå, der sildra vatnet ned frå sørsida. 3   Mannen gjekk no austover. Han hadde ei mælesnor i handa og mælte tusen alner. Så lét han meg gå gjennom vatnet, og det nådde meg til okla. 4 Han mælte tusen alner til og lét meg gå gjennom vatnet der; det nådde meg til knea. Endå ein gong mælte han tusen alner og lét meg gå gjennom vatnet att; då nådde det opp til hoftene. 5 Så mælte han tusen alner ein gong til. Då var det ei elv som eg ikkje kunne vassa over. For vatnet hadde stige og vorte til ei elv som ingen kom over utan å symja. 6   Han sa til meg: “Har du sett det, menneske?” Så førte han meg til elvebredda og lét meg sitja der. 7 Då eg snudde meg, såg eg ei mengd med tre på begge sider av elva. 8 Han sa til meg: “Dette vatnet renn til bygdene i aust og ned i Jordan-dalen. Når det renn ut i sjøen, vert det salte vatnet friskt. [sjøen: Daudehavet.] 9 Alle levande skapningar som det kryr av, skal få leva alle stader der denne elva renn. Det skal verta ei mengd med fisk. For når dette vatnet kjem dit, vert vatnet i sjøen friskt, så alt kan leva der elva renn ut. 10 Det skal stå fiskarar langsmed sjøen frå En-Gedi til En-Eglajim; og der skal dei turka garna sine. Fisk av ulike slag skal finnast der og i slike mengder som i Storhavet. [En-Gedi: midt på vest-stranda av Daudehavet.] [En-Eglajim: langt nord på vest-stranda av sjøen.] 11 Men myrane og sumpane skal ikkje verta friske; av dei skal det vinnast ut salt. 12 På begge elvebreddene skal det veksa alle slag frukttre. Lauvet på dei skal ikkje visna, og frukta skal ikkje ta slutt. Kvar månad skal dei bera ny frukt; for vatnet dei får, skal renna ut frå heilagdomen. Frukta på trea skal vera til mat og blada til lækjedom.”

Legg merke til at fyrsten skulle gå inn gjennom den porten som vende mot aust (Esek.46,1..) og det livets flod skal renne ut gjennom den porten. Det har seg vel slik at Jesus er kongen som gjekk inn der og hos han er kjelda med det levande vatnet. Livets flod er nådestraumen og det ser ut til at det er den som skal føre til at jorda faktisk vert vatna og dyrka.

Vi kan trekke symbolikken så langt at fiskarane er menneskefiskarar, liksom Jesus første disiplar. Det er lauv som ikkje visnar og frukt som ikkje tek slutt, det får vatn frå heilagdomen, frukta vert til mat og blada til lækjedom. Dette høyrest mest ut som Edens hage og karismatiske kyrkjelydar.

Men det hadde vel også vore ynskjeleg om den fysiske jorda vart så velvatna og produktiv. Om saltprosenten i Daudehavet skulle verte så mykje redusert, måtte mykje ferskvatn renne inn og mykje saltvatn renne ut. Så kunne dei drive fiseoppdrett der.

Velsigning som regn.

Landet som flyt av mjølk og honning.

Bibelen gjev lovnad om at dersom vi trur, liksom Abraham, så blir vi velsigna. Den åndelege velsigninga kjem først, for Gud er ånd og velsigninga er at vi kjem i samfunn med han, så vi oppelever det i vår ånd og vår tankeverd, når Orde ved trua smeltar saman med oss i vårt hjerte og den Heilage Ande openberrar Ordet for oss, får det betyding for vår tenking og våre liv.  Vi får oppleve at han oppseder oss og tek omsorg for oss som sine born, ved sitt Ord og sin Ande. Då skal det også føre til materiell velstand (jfr. Bergpreika).

Herren ville føre Israelsfolket inn i eit land der han ville gje dei regn i rett tid, haustregn og vårregn, så dei skulle få god avling. I Israel er der fjell nær havet og der blir det lett regn, det har si naturlege forklaring. Men Gud har makta over den naturen han har skapt, så dei måtte halde seg til han.

5MO 11,8 – 5MO 11,15 {EIT LAND SOM HERREN HAR OMSUT FOR}  Så hald då alle dei boda eg gjev dykk i dag! Då skal de verta sterke og koma og ta det landet de er på veg til og skal leggja under dykk. 9 Og de skal få leva lenge på den jorda som Herren svor at han ville gje fedrane dykkar og etterkomarane deira, eit land som fløymer med mjølk og honning. 10   Det landet du no går inn i og legg under deg, er ikkje likt Egyptarlandet, som de fór ifrå. Der laut du, liksom i ein grønsakhage, bruka foten når jorda skulle vatnast, kvar gong du hadde sått. [bruka foten: til å trakka eit vasshjul for å pumpa vatn opp or Nilen.] 11 Men det landet de no fer over til og skal ta i eige, er eit land med fjell og dalar, som får si væte av regnet frå himmelen. 12 Det er eit land som Herren din Gud har omsut for, og alltid kviler augo hans på det, frå året byrjar til det endar. 13   Dersom de lyder dei boda som eg gjev dykk i dag, og elskar Herren dykkar Gud og tener han av heile dykkar hjarta og heile dykkar hug, 14 skal eg la landet få regn i rette tid, haustregn og vårregn, så du kan hausta inn kornet og vinen og oljen. 15 Gras skal eg la veksa på marka for buskapen din, og du skal få eta deg mett.

JER 5,23 – JER 5,24   Men dette folket er trassig og stridlyndt,  dei har vike av og gått sin veg. 24   Dei seier ikkje med seg sjølve:  “Lat oss ottast Herren vår Gud,  han som sender regn i rette tid,  både haustregn og vårregn,  og syter for at vi kan hausta inn  i dei vekene som er fastsette til det.”

JOE 2,21 – JOE 2,27   Ver ikkje redd, du åkerjord,  fagna deg og ver glad!  For Herren gjer storverk. 22   Ver ikkje redde, de dyr på marka,  for beita i øydemarka grønkast,  og trea gjev si frukt,  fikentre og vintre ber rikt. 23   Fagna dykk, de Sions søner,  gled dykk i Herren dykkar Gud!  For i rettferd gjev han dykk haustregn,  han sender dykk regn,  haustregn og vårregn som før. [i rettferd: her om Guds nådige velgjerning. -> Jes 51, 5.] 24   Kvar treskjevoll fyllest med korn,  pressekummane fløymer med druesaft og olje. 25   Eg gjev dykk att for dei år  då grashoppesvermen herja,  og larva, gnagaren og åma,  min store hær som eg sende mot dykk. 26   De skal eta og mettast  og prisa namnet åt Herren dykkar Gud.  For han steller underfullt med dykk,  og folket mitt skal aldri verta til skammar. 27   De skal merka at eg er hjå Israel.  Eg og ingen annan er Herren dykkar Gud,  og folket mitt skal aldri verta til skammar.

JOE 3,1 – JOE 3,5 {NÅR ANDEN VERT UTREND}  Ein gong skal det henda  at eg renner ut min Ande over alle menneske.  Sønene og døtrene dykkar skal tala profetord;  dei gamle mellom dykk skal ha draumar,  og dei unge skal sjå syner. 2   Jamvel over trælar og trælkvinner  vil eg renna ut min Ande i dei dagane. 3   Eg lèt teikn syna seg på himmel og jord:  blod og eld og røyksøyler. [teikn: varsel før Herrens dag kjem.] 4   Sola vert omskapt, ho svartnar,  og månen vert som blod,  før Herrens dag kjem, den store og skræmande. 5   Men kvar den som kallar på Herrens namn,  skal verta frelst.  For på Sion-fjellet og i Jerusalem  skal det finnast ein flokk som har sloppe unna,  så som Herren har sagt.  Og mellom dei som har berga seg,  er dei som Herren kallar.  Heren skulle komme som regn på nyslått eng, då tenker vi på den åndelege velsigninga, han ville gje vårregn og haustregn, slik tenker vi også om den åndelege velsigninga, men det er då tydeleg at her var det tale om regn for å vatne den fysiske jorda slik at dei fekk god avling.

Herren skal komme som regn på nyslått eng.

SLM 72,1 – SLM 72,20 {GUD SIGNE KONGEN!}  Av Salomo.   Gjev kongen dine domar, Gud,  lat kongssonen få rettferd frå deg! 2   Så skal han døma ditt folk med rettferd  og dine armingar med lov og rett. 3   Då skal fjella gje folket fred  og haugane rettferd.  4   Gjev kongen må hjelpa dei verjelause i folket,  så dei får sin rett.  Han skal berga dei fattige  og knusa valdsmannen.  5   Lat han leva frå ætt til ætt  så lenge sol og måne skin. 6   Han skal vera lik regnet  som fell på nyslegen eng,  lik ei regnskur som væter jorda. 7   I hans dagar skal rettferd gro  og lukke og fred råda  så lenge månen er til.  8   Lat han styra frå hav til hav,  frå Storelva til heimsens endar. 9   Dei som bur i øydemarka,  skal bøya seg for han,  hans fiendar skal slikka støvet.  10   Kongar frå Tarsis og fjerne strender  skal senda skatt til han.  Kongane i Saba og Seba  skal koma med sine gåver. [Seba: rike i Afrika, truleg sørvest for Raudehavet. Sml. Jes 43, 3.] 11   Han skal alle kongar hylla,  han skal alle folkeslag tena.  12   For han bergar den fattige som ropar,  armingen som ingen hjelpar har. 13   Han ynkast over småkårsfolk  og bergar livet åt dei fattige. 14   Han løyser dei frå tvang og vald,  deira liv er dyrt i hans augo.  15   Gjev kongen må leva  og få gullet frå Saba!  Folk skal alltid be for han  og velsigna han dagen lang.  16   Lat det vera slik mengd med korn i landet  at det bylgjar over åsane.  Lat grøda vera som skogen på Libanon,  lat byar bløma og breia seg som graset på marka.  17   Lat namnet hans leva til evig tid,  skyta friske skot så lenge sola skin.  Alle folk skal velsigna seg med det  og prisa han sæl.  18   Lova vere Herren, Israels Gud,  han som gjer under, einast han! 19   Hans herlege namn vere evig lova!  All jorda er full av hans herlegdom.  Amen, amen. *  20   Her endar bønene av David, son til Isai.

Be som profeten Elias.

JESUS SAMANLIKNA SI SAMTID MED TIDA TIL PROFETEN ELIA.

LUK 4,18 – LUK 4,30   Herrens Ande er over meg,  for han har salva meg til å forkynna  ein gledebodskap for fattige.  Han har sendt meg for å ropa ut  at fangar skal få fridom,  og at blinde skal få sjå,  for å løysa dei trælka or tvang 19   og ropa ut eit nådeår frå Herren. 20   Så rulla han bokrullen saman, gav han til tenaren og sette seg. Og alle som var i synagoga, heldt augo sine feste på han. 21 Då tala han til dei og byrja såleis: “I dag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.” 22 Alle lét vel om han og undra seg over dei herlege orda som kom frå hans munn. “Er ikkje dette son til Josef?” spurde dei. 23   Då sa Jesus til dei: “De kjem sikkert til å minna meg om ordtaket: Lækjar, læk deg sjølv! og seia: Vi har høyrt om alt du har gjort i Kapernaum; gjer no det same på heimstaden din!” 24 Og han heldt fram: “Sanneleg, det seier eg dykk: Ingen profet er velkomen på heimstaden sin. 25 Ja, eg seier dykk som sant er: Det var mange enkjer i Israel medan Elia levde, då himmelen var stengd i tre år og seks månader, og det vart ei stor hungersnaud i heile landet. 26 Likevel vart ikkje Elia send til nokon av dei, men berre til ei enkje i Sarepta i Sidon-landet. 27 Og det var mange spedalske i Israel den tid profeten Elisja levde, men ingen av dei vart reine att, berre syraren Na’aman.” 28 Då vart dei brennande harme, alle som var i synagoga og høyrde dette. 29 Dei fór opp og dreiv han ut or byen og bort på stupet av det fjellet som byen deira var bygd på; der ville dei støyta han utfor. 30 Men han gjekk midt igjennom flokken og fór sin veg.

Profeten Elias var under same kår som oss. 

JAK 5,16 – JAK 5,20   Sanna då syndene for kvarandre og bed for kvarandre, så de kan verta lækte. Rettferdig manns bøn har stor kraft og verknad. 17 Elia var eit menneske under same kår som vi. Han bad at det ikkje skulle regna, og det regnde ikkje i landet på tre år og seks månader. 18 Så bad han på nytt, og himmelen gav regn, og jorda bar atter si grøde. 19   Mine brør! Om ein av dykk fer vilt og kjem bort frå sanninga, og ein annan fører han attende, 20 då skal de vita: Den som får ein syndar til å venda om frå sine ville vegar, han bergar ei sjel frå døden og løyner ei mengd med synder.

Det verkar som Jakob hoppar frå eitt tema i vers 18 til eit nytt tema i vers 19, men der er ein samanheng. For det er ved at vi vert reinsa i Jesu blod og fylte av den Heilage Ande at vi får oppleve Guds under i våre liv.

Elia bad om at det ikkje skulle regne og brukte det pedagogisk overfor alt folket for å fortelje at hans Gud var Israels Gud og han var den sanne Gud, for å fortelje dei sanninga. Elia bad til sin Gud på Karmel og fekk eld til å falle ned frå himmelen og den fortærte både offeret og altaret og så kom styrtregnet. Begge deler er symbol for at Gud let sin Ande falle over oss.

Elia utfordra Ba’al-profetane.

1KG 18,24 – 1KG 18,29 Så kan de kalla på guden dykkar, og eg vil kalla på Herren. Den guden som då svarar med eld, han er Gud.” Heile folket svara: “Ja, lat det vera så!” 25 Då sa Elia til Ba’al-profetane: “Vel dykk ein av oksane og stell han til fyrst, sidan de er flest! Kall så på guden dykkar, men kveik ikkje eld!” 26 Så tok dei den oksen han hadde gjeve dei, stelte han til og ropa på Ba’al frå morgon til middag. “Svar oss, Ba’al!” sa dei. Men det kom ikkje ein lyd; det var ingen som svara. Imedan hinka dei kring altaret dei hadde reist. 27   Då det var middag vorte, tok Elia til å spotta dei og sa: “Rop høgare! Han er då gud. Han er vel fallen i tankar, eller han har gått for seg sjølv eller er ute og ferdast. Kan henda søv han og må vakna fyrst.” 28 Så ropa dei endå høgare og rispa seg med sverd og spyd, som dei hadde for vis, til blodet rann ned over dei. 29 Då det leid over middag, tok dei til å rasa. Såleis heldt dei på til den tid grødeofferet vert frambore. Men det kom ikkje ein lyd; det var ingen som svara, og ingen som ansa dei. [grødeofferet: vart frambore både morgon og kveld (2 Kong 3, 20; 16, 15). Her gjeld det kveldsofferet.]

Dei var ein heil gjeng med profetar som hadde eit langdrygt bønnemøte der dei laga til eit svare spetakkel for å få bønnesvar, men ingen ting skjedde. Det er klart at vi treng ikkje eit slikt langdrygt bønnemøte der vi lagar til eit infernalsk spetakkel for å få bønnesvar. Men vi må tvert om passe på å la Jesus reinse oss og fri oss frå talene deira som er forføring, frå fantaseringa med avgudsdyrkinga og bønene deira som er synd og frå forbanninga som det fører med seg, så det ikkje får jage Guds velsigning og kraft bort frå møta våre.

Vi skal heile tida leve i reinsinga under Jesu blod, så vi får oppleve hans frelseskraft. Han vil reinse oss og helge oss og fylle oss med sin Ande og si kraft, så vi får oppleve det som han har lova om at han vil svare på bønene til dei heilage, så vi får oppleve at han er den han har sagt seg å vere. Elias levde men Herren, det var nok for han å be ei stille, kort lita bøn, han bad med tru og Herren svarde han med eld frå himmelen. Han bad med tru igjen og bia han på Herren, sju gongar, så kom regnet.

1KG 18,30 – 1KG 18,46   Då sa Elia til folkehopen: “Kom hit til meg!” Og alt folket gjekk bortåt han. Så bygde han opp att Herrens altar, som var nedrive. 31 Han tok tolv steinar, ein for kvar av dei folkegreinene som var ætta frå sønene til Jakob, han som Herren hadde tala dette ordet til: “Israel skal namnet ditt vera.” 32 Av desse steinane bygde han eit altar i Herrens namn. Og rundt ikring altaret grov han ei veit så stor at ho svara til ein åker som tek to mål såkorn. [mål: (= sea) om lag 12 liter.] 33 Han la veden til rettes, lema sund oksen og la han oppå veden. 34 Så sa han: “Fyll fire krukker med vatn og aus det ut over brennofferet og veden!” Og han sa: “Gjer det ein gong til!” Så gjorde dei det andre gongen. Då sa han: “Gjer det endå ein gong!” Så gjorde dei det tredje gongen. 35 Vatnet rann rundt ikring altaret. Jamvel veita fylte han med vatn. 36   Då tida for grødeofferet var komen, steig profeten Elia fram og sa: “Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! Lat det verta kjent i dag at du er Gud i Israel, at eg er tenaren din, og at det er på ditt ord eg har gjort alt dette! 37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan sjå at du, Herre, er Gud, og at du vender hjarta deira attende til deg!” 38 Då fór Herrens eld ned og øydde både offeret og veden, steinane og molda, og sleikte opp vatnet som var i veita. 39 Då folket såg det, kasta dei seg til jorda og sa: “Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!” 40 Elia sa til dei: “Ta Ba’al-profetane! Lat ikkje ein av dei sleppa unna!” Då tok dei Ba’al-profetane, og Elia førte dei ned til Kisjon-bekken og drap dei der. 41   Sidan sa Elia til Akab: “No kan du gå opp og få deg mat og drikke; for eg høyrer susen av regnet.” 42 Då gjekk Akab opp og heldt måltid. Og Elia steig opp på toppen av Karmel og bøygde seg mot jorda med andletet mellom knea. 43 Så sa han til tenaren sin: “Gå opp og sjå ut mot havet!” Guten gjekk opp og såg utover, men sa: “Det er ingenting å sjå.” Sju gonger sa Elia: “Gå opp att!” 44 Sjuande gongen sa guten: “Eg ser ei lita sky som stig opp or havet. Ho er ikkje større enn neven på ein mann.” Då sa Elia: “Gå og sei til Akab at han må spenna føre og fara heim, så regnet ikkje skal hefta han!” 45 På ein augneblink svartna himmelen til med skyer og storm, og det tok til å stridregna. Akab steig opp i vogna si og køyrde til Jisre’el. [Jisre’el: by ved foten av Gilboa-fjellet, residensby for Akab (attåt Samaria, 21, 18).] 46 Då kom Herrens hand over Elia. Han batt beltet om livet og sprang føre Akab heilt til Jisre’el.

Innta det lova landet med prestetenesta.

Når jødane kom attende til landet sitt, var det viktig å komme i gang med prestetenesta, så dei fekk oppleve at Gud velsigna dei:

HAG 1,1 – HAG 1,15 {BYGG OPP ATT HERRENS TEMPEL!}  I det andre styringsåret åt kong Dareios, den fyrste dagen i den sjette månaden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel Sjealtielsson, statthaldaren i Juda, og til Josva Jehosadaksson, øvstepresten, og det lydde så: [Serubabel: -> Esra 2, 2.] 2 Så seier Herren, Allhærs Gud: Dette folket seier: “Enno er ikkje tida komen til å byggja Herrens hus.” 3 Då kom Herrens ord ved profeten Haggai:  4   Er det tid for dykk  til å bu i bordkledde hus  så lenge templet ligg i røys?  5   No seier Herren, Allhærs Gud:  Legg merke til korleis det går dykk! 6   De sår mykje, men haustar lite;  de et, men vert ikkje mette;  de drikk, men sløkkjer ikkje torsten;  de kler dykk, men vert ikkje varme;  og leigekaren får si løn  i ein botnlaus pung.  7   Så seier Herren, Allhærs Gud:  Legg merke til korleis det går dykk! 8   Far opp i fjellet og henta tømmer!  Bygg templet, så vil eg ha hugnad i det  og visa min herlegdom der, seier Herren. 9   De ventar mykje, men sjå, det vert lite.  De får det i hus, men eg blæs det bort.  Kvifor? seier Herren, Allhærs Gud.  Fordi mitt tempel ligg i røys,  medan de har det annsamt  kvar med sitt eige hus. 10   Difor held himmelen dogga att,  og jorda gjev ikkje grøde. 11   Eg har kalla turk  over jord og fjell,  over korn og vin og olje,  over alt som gror på marka,  ja, over folk og fe  og over alt arbeid som vert gjort.  12   Serubabel Sjealtielsson og Josva Jehosadaksson, øvstepresten, og alle som var att av folket, høyrde på det Herren deira Gud tala, på orda åt profeten Haggai, fordi Herren deira Gud hadde sendt han. Og folket hadde age for Herren. 13 Med oppdrag frå Herren sa Haggai, Herrens sendebod, til folket: Eg er med dykk, lyder ordet frå Herren. 14   Herren vekte slik iver hjå Serubabel Sjealtielsson, statthaldaren i Juda, og hjå Josva Jehosadaksson, øvstepresten, og hjå alle som var att av folket, at dei kom og arbeidde på huset åt sin Gud, Herren, Allhærs Gud. 15 Det var den 24. dagen i den sjette månaden i det andre styringsåret åt kong Dareios. [i det andre styringsåret: hausten 520 f. Kr.]

HAG 2,1 – HAG 2,19   Den 21. dagen i den sjuande månaden kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lydde så: [Den 21. dagen: medan folket var samla siste dagen i lauvhyttehelga. Sml. 3 Mos 23, 39.] 2 Sei til Serubabel Sjealtielsson, statthaldaren i Juda, og til Josva Jehosadaksson, øvstepresten, og til dei som er att av folket: 3   Er det enno nokon att av dykk som har sett kor herleg dette huset var før? Og kva tykkjer de om det no? Ser det ikkje smått ut?  4   Men no, ver frimodig og sterk, Serubabel!  lyder ordet frå Herren.  Ver frimodig, Josva Jehosadaksson,  du øvsteprest!  Ver frimodig, alt folket i landet!  lyder ordet frå Herren.  Gå og arbeid, for eg er med dykk!  lyder ordet frå Herren, Allhærs Gud. 5   Den lovnaden gav eg dykk  då de drog ut or Egypt.  Og min Ande bur imellom dykk. Ver ikkje redde!  6   For så seier Herren, Allhærs Gud:  Endå ein gong, om ei lita stund,  vil eg skaka himmel og jord,  havet og det turre land. 7   Eg skjek alle folkeslag,  så skattane deira kjem hit.  Og eg fyller dette huset med herlegdom,  seier Herren, Allhærs Gud. 8   Sølvet er mitt, og gullet er mitt,  lyder ordet frå Herren, Allhærs Gud. 9   Dette nye huset skal verta  herlegare enn det førre,  seier Herren, Allhærs Gud.  På denne staden vil eg gje fred,  lyder ordet frå Herren, Allhærs Gud.  10 {NY VELSIGNING FRÅ HERREN}  Den 24. dagen i den niande månaden i det andre styringsåret åt Dareios kom Herrens ord til profeten Haggai, og det lydde så: 11 Så seier Herren, Allhærs Gud: Spør kva prestane lærer om dette: 12 “Om nokon ber heilagt kjøt i kappesnippen, og snippen kjem borti brød eller kokt mat eller vin eller olje eller anna etande, vert då dette heilagt?” Prestane svara nei. 13 Så spurde Haggai: “Men om ein har vorte urein av lik og så kjem nær noko av dette, vert det då ureint?” Prestane svara: “Ja, det vert ureint.” 14   Då tok Haggai til ords og sa: Såleis er det òg med desse menneska og dette folket i mine augo, lyder ordet frå Herren; og såleis er det med alt det dei gjer, og med det dei ofrar der; det er ureint. 15   Men no, legg merke til det som hender frå denne dagen og frametter! Før de la stein på stein i Herrens tempel, 16 korleis gjekk det dykk då? Kom nokon til ein kornhaug der det skulle vera tjue mål, fann han berre ti; kom nokon til ein pressekum og ville ausa opp femti spann, vart det berre tjue. 17 Eg slo dykk med kornbrann og rust, med hagl over alt dykkar arbeid. Men ingen av dykk kom til meg, lyder ordet frå Herren. [kornbrann og rust: -> Am 4, 9.] 18   Legg merke til det som hender frå denne dagen og frametter, frå den 24. dagen i den niande månaden, frå den dagen då grunnsteinen til Herrens tempel vart lagd! Legg merke til 19 om såkornet framleis er i kornkummen, og om vintreet og fikentreet, granatapalen og oliventreet framleis er utan frukt.  Frå i dag vil eg velsigna. [såkornet: er ikkje lenger lagra i kummen; frå no gjev Gud si velsigning, så dei atter kan så og hausta.]

Dei skulle halde seg til Herren og dyrke han med prestetenesta, då ville han velsigne dei slik. Ved trua på Kristus vert alle folkeslag velsigna og i Op.11 ser vi at dei vert stilt overfor ei liknande problemstilling, for dei to tempelvitna får ei liknande makt som profeten Elia.

SKR 4,1 – SKR 4,14 {LJOSESTAKEN OG VINTREA}  Engelen som tala med meg, vekte meg ein gong til, som når ein mann vert vekt or svevnen. 2 Han spurde meg: “Kva ser du?” Eg svara: “Eg ser ein ljosestake som er av gull heilt igjennom. På toppen har han ei oljeskål og sju lamper med sju røyrer til kvar av lampene, som sit øvst på han. 3 Attmed staken står to oliventre, eitt til høgre for oljeskåla og eitt til venstre.” [to oliventre: bilete på dei to leiarane som Gud har salva: Josva og Serubabel. Sml. v. 14.] 4 Eg tok til ords og spurde engelen som tala med meg: “Kva tyder dette, herre?” 5 Engelen som tala med meg, sa: “Veit du ikkje kva dette tyder?” Eg svara: “Nei, herre.” 6 Då tok han til ords og sa til meg:   Dette er Herrens ord til Serubabel:  Ikkje med makt og ikkje med kraft,  men med min Ande,  seier Herren, Allhærs Gud.  7   Kven er vel du, du mektige fjell?  Framfor Serubabel skal du verta ei slette.  Han skal føra fram toppsteinen,  medan dei ropar:  “Nåde, nåde vere med han!” [føra fram toppsteinen: fullføra tempelbygget (v. 9).]  8   Herrens ord kom til meg, og det lydde så: 9   Serubabels hender har tufta dette huset,  og hans hender skal fullføra det.  Då skal du sanna  at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg til dykk. 10   Ja, alle som har vanvørdt  den dagen då det tok til i det små,  skal gleda seg når dei får sjå  blyloddet i Serubabels hand.  – Dei sju, det er Herrens augo  som fer over heile jorda. [blyloddet: nytta i byggjearbeidet for å få murane beine.]  11   Då tok eg til ords og spurde han: “Men kva tyder dei to oliventrea som står til høgre og til venstre for ljosestaken?” 12 Atter tok eg til ords og spurde: “Kva tyder dei to olivengreinene attmed dei to gullrøyrene som leier den gylne oljen ned frå dei?” 13 Han sa til meg: “Veit du ikkje kva dei tyder?” “Nei, herre,” svara eg. 14 Då sa han: “Det er dei to som er salva med olje. Dei står framfor han som er herre over all jorda.” [dei to: -> v. 3.]

ÅPE 11,1 – ÅPE 11,14 {TEMPLET OG DEI TO VITNA}  Og eg fekk ei mælestong, på skap som ein stav, og det vart sagt til meg: “Reis deg og mæl Guds tempel og altaret og dei som tilbed der! 2 Men føregarden utanfor templet skal du la vera; den skal du ikkje mæla. For han er overlaten til heidningane, og dei skal trø ned den heilage byen i 42 månader. 3 Men eg vil setja dei to vitna mine, kledde i syrgjeklede, til å vera profetar i 1.260 dagar.” 4 Dette er dei to oliventrea og dei to ljosestakane som står framfor herren over jorda. 5 Og vil nokon skada dei, går det eld ut or munnen på dei og gjer ende på fiendane deira. Ja, om nokon vil skada dei, skal han døy på den måten. 6 Dei har makt til å lata att himmelen, så det ikkje fell regn i den tida dei er profetar; dei har makt over vatnet og kan gjera det til blod, og makt til å slå jorda med alle slag plager, så ofte dei vil. 7   Men når dei har fullført vitnemålet sitt, skal dyret som stig opp or avgrunnen, føra krig mot dei, vinna over dei og drepa dei. 8 Lika deira skal liggja på gata i den store byen som åndeleg tala vert kalla Sodoma eller Egypt, der Herren deira vart krossfest. 9 Menneske av mange folk og ætter og tungemål og folkeslag skal sjå dei liggja der i tre og ein halv dag, og dei skal ikkje la nokon få gravleggja dei. 10 Og dei som bur på jorda, skal gleda og fagna seg over lagnaden deira og senda kvarandre gåver. For desse to profetane hadde vore ei stor plage for dei som bur på jorda. 11   Men etter tre og ein halv dag kom det livsande frå Gud i dei; dei reiste seg opp og stod på føtene, og alle som såg dei, vart skjelvande redde. 12 Då høyrde dei ei høg røyst frå himmelen som sa til dei: “Stig opp her!” Og dei steig opp til himmelen i ei sky, midt for augo på fiendane sine. 13 I same stunda kom det eit stort jordskjelv. Tiandeparten av byen rasa saman, sju tusen menneske vart drepne, og dei som var att, vart forfærde og gav Gud i himmelen ære. 14   Det andre ve er over. Men det tredje ve kjem snart.

SKR 6,1 – SKR 6,15 {DEI FIRE VOGNENE}  Så lyfte eg augo att og fekk sjå fire vogner som kom fram mellom to fjell; fjella var av kopar. 2 For den fyrste vogna var det raude hestar; for den andre vogna var det svarte hestar; 3 for den tredje vogna var det kvite hestar, og for den fjerde vogna var det flekkete, raude hestar. 4 Då tok eg til ords og spurde engelen som tala med meg: “Kva tyder desse, herre?” 5 Engelen svara og sa til meg: “Det er dei fire himmelvindane, som fer ut etter at dei har stige fram for han som er herre over all jorda. 6 Vogna med dei svarte hestane fer mot landet i nord, og dei kvite fylgjer etter. Dei flekkete fer mot landet i sør.” 7 Då fór dei raude ut, og dei var ihuga etter å koma i veg og fara ut over jorda. Då sa han: “Av stad og far ut over jorda!” Så fór dei av stad ut over jorda. 8 Då ropa han til meg: “Sjå, dei som fer mot landet i nord, skal la min Ande finna ro der nord.” [landet i nord: -> 2, 10.] 9   Herrens ord kom til meg, og det lydde så: 10 Ta imot gåver frå dei landlyste, frå Heldai, Tobia og Jedaja, og gå den dagen inn i huset til Josjia, son til Sefanja, dit dei er komne frå Babylonia. [Heldai, Tobia og Jedaja: leiarar for dei som kom med gåver frå jødar i Babylonia til kyrkjelyden i Jerusalem. Sml. v. 14.] 11 Og ta imot sølv og gull og lag kroner! Kron så Josva Jehosadaksson, øvstepresten, 12 og sei til han:   Så seier Herren, Allhærs Gud:  Sjå, det kjem ein mann, hans namn er Renning,  under han skal det renna og gro.  Han skal byggja Herrens tempel, [Renning: Sml. 3, 8. -> Jes 4, 2.] 13   ja, han skal byggja Herrens tempel.  Han skal vinna ære og makt.  På sin kongsstol skal han sitja og styra;  ved hans kongsstol skal det vera ein prest,  og mellom dei skal det rå fred.  14   Kronene skal vera i Herrens tempel til minne om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, son til Sefanja.  15   Folk skal koma frå land langt borte  og vera med og byggja Herrens tempel.  Då skal de sanna  at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg til dykk.  Dette skal henda dersom de lyder  ordet frå Herren dykkar Gud.

Dette minner om dei 4 hestane i Johannes Openberring:

ÅPE 6,1 – ÅPE 6,8 {DEI SEKS FYRSTE SEGLA VERT BROTNE}  I synet såg eg Lammet bryta det fyrste av dei sju segla, og eg høyrde ein av dei fire skapningane ropa med torerøyst: “Kom!” 2 Då såg eg ein kvit hest, og han som sat på hesten, hadde ein boge. Det vart gjeve han ein sigerskrans, og med siger drog han ut for å sigra. 3   Då Lammet braut det andre seglet, høyrde eg den andre skapningen seia: “Kom!” 4 Og det kom fram ein annan hest, raud som eld. Han som sat på hesten, fekk makt til å ta freden bort frå jorda, så folk skulle slakta kvarandre; og det vart gjeve han eit stort sverd. 5   Då Lammet braut det tredje seglet, høyrde eg den tredje skapningen seia: “Kom!” Då fekk eg sjå ein svart hest, og han som sat på hesten, hadde ei vekt i handa. 6 Og eg høyrde liksom ei røyst inne mellom dei fire skapningane: “Ein liter kveite for ei dagløn! Tre liter bygg for ei dagløn! Men oljen og vinen må du ikkje skada.” 7   Då Lammet braut det fjerde seglet, høyrde eg den fjerde skapningen ropa: “Kom!” 8 Då fekk eg sjå ein gulbleik hest. Han som sat på hesten, bar namnet Døden, og dødsriket fylgde han. Dei fekk makt over fjerdeparten av jorda, så dei kunne drepa med sverd, hungersnaud og pest, og med hjelp frå villdyra på jorda.

Det som blir sagt til den svarte hesten, minner om kapitalisme. Men han får ikkje skade oljen og vinen og kvifor det? Eg tenker meg at det er fordi det er symbol på den åndelege velsigninga, oljen er symbol på salvinga med den Heilage Ande og vinen er symbol på kjærleiken frå Gud, som også skal vere i kjærleiksforholdet mellom mann og kvinne og elles mellom menneska.

SKR 9,9 – SKR 9,17 {FREDSKONGEN PÅ SION}  Gled deg storleg, Sions dotter,  set i og jubla, Jerusalem!  Sjå, kongen din kjem til deg.  Rettferdig er han, og siger har han fått;  audmjuk rid han på eit esel,  på den unge eselfolen. [rid på eit esel: gamal kongeleg tradisjon frå den tid eselet var eit ridedyr for stormenn. Sml. 1 Mos 49, 11; 1 Kong 1, 33.]  10   Eg vil rydja ut vognene i Efraim  og hestane i Jerusalem,  og stridsbogen skal brytast sund.  Han skal skapa fred for folka,  hans velde skal nå frå hav til hav,  frå Eufrat til heimsens endar. [Efraim: -> Jes 7, 2.]  11 {HERREN SKAL STRIDA FOR FOLKET SITT}  Ja, for ditt paktblod skuld  vil eg fria dine fangar ut or brunnen  som det ikkje finst vatn i. [paktblod: Pakta vart skipa og halden oppe med blodige offer. Ordet “ditt” gjeld Sion (sml. v. 9).] [brunnen: fangeholet (sml. Jer 38, 6); her om dei landa som folket var bortført til.] 12   “Vend heim til borga,  de fangar som har von!”  I dag forkynner eg:  “Eg vil gje deg dobbelt att.” 13   For eg spenner Juda som ein boge  og legg Efraim på som pil.  Eg eggjar dine søner, Sion,  mot dine søner, Javan,  og eg gjer deg lik sverdet åt ein krigar. [Javan: -> Jes 66, 19.]  14   Herren skal openberra seg over dei,  hans pil fara ut som eit lyn.  Herren Gud skal la hornet gjalla  og fara fram i storm frå sør. 15   Herren, Allhærs Gud, skal verna dei.  Dei skal eta, og dei skal trakka på slyngjesteinar,  dei skal drikka og bråka  som om dei var drukne av vin;  både offerskåler og altarhjørne skal fyllast. 16   Den dagen skal Herren deira Gud  berga folket sitt som ein saueflokk.  Som steinar i eit diadem  skal dei glitra i landet hans.  17   Ja, kor godt og fagert det er!  Kornet får gutane til å trivast  og vinen jentene til å bløma.

VELSIGNING. Lov i naturen og i samfunnet. Under ved Guds nåde, miskunn og godleik. Naturvitskap og teknologi.

Ved tru skjønar vi at Gud har skapt alle ting ved sitt Ord, så det synlege har vorte til av det usynlege, slik har han sett lover for naturen. Likevel har han makt over naturen og kan gjere under. Vi kan granske naturen og lære å forstå naturlovene til ei viss grad, men det overgår vår forstand. Vi kan setje vår tru og tillit til han og få oppleve at han gjer under, men det overgår det vår forstand.

Profeten Elia bad om regn og det kom. Vi forstår det ikkje. Men eg likar å samanlikne med eit naturvitskapleg resultat som er fantastisk og som har vorte fortalt i meir populærvitskaplege framstillingar, sikkert nettopp fordi det er så fantastisk. At ein sommarfugl i Japan slår med vingane kan vere nok til å utløyse ein tropisk orkan på den andre sida av Stillehavet. Der må vere ustabile luftmasser og det vert forklart utifrå moderne kaosteori. Om Gud ved sin Ande dreiv sommarfuglen til å slå med vingane, så ville då lufttrykket frå vingeslaga verte til tropisk orkan. Gud talte til Elia og dreiv han ved sin Ande og svarde på hans bøn om regn. Det var Gud som gjorde under, det var lyn frå klar himmel, så kom skya med regnet. For jødane var det eit teikn som skulle få dei til å tru og vedkjenne at Herren er Gud.

Når Jesus gjekk her på jorda var Faderen med han og gjorde under, slik gjorde han vel mot vanlege menneske. Likevel ville ikkje farisearane og dei skriftlærde tru på han, men spurde han kva teikn han gjer, så dei kunne tru på han. Då svarde han at dei skulle ikkje få anna teikn enn Jonas-teiknet:

MTT 12,38 – MTT 12,45 {EI VOND ÆTT KREV TEIKN}  Nokre skriftlærde og farisearar tok då til ords og sa: “Meister, vi ville gjerne sjå deg gjera eit teikn.” 39 Han svara: “Ei vond og utru ætt krev teikn, men ho skal ikkje få noko anna teikn enn Jona-teiknet. 40 For liksom Jona var tre dagar og tre netter i buken på den store fisken, såleis skal Menneskesonen vera tre dagar og tre netter i jorddjupet. 41 Folk frå Ninive skal stå fram i domen saman med denne ætta og føra klagemål mot henne. For dei vende om då Jona forkynte bodskapen sin. Og her er meir enn Jona. 42 Dronninga frå landet i sør skal stå fram i domen saman med denne ætta og føra klagemål mot henne. For ho kom heilt frå verdsens ende og ville høyra Salomos visdom. Og her er meir enn Salomo. 43   Når ei urein ånd fer ut or eit menneske, flakkar ho over vasslause vidder og leitar etter kvilestad, men finn ingen. 44 Då seier ho: Eg vil fara attende til huset mitt som eg flytte ifrå. Og når ho kjem att, finn ho det tomt, feia og fjelga. 45 Då fer ho av stad og får med seg sju andre ånder, verre enn ho sjølv, og dei flytter inn og slår seg til der. Og har det vore ille med det mennesket før, vert det verre no. Såleis kjem det òg til å gå med denne vonde ætta.”

Nåden og Sanninga kom ved Jesus Kristus.

JOH 1,17 For lova vart gjeven ved Moses; nåden og sanninga kom ved Jesus Kristus.

Ved trua på Kristus fekk vi den Heilage Ande, det er Sanningens Ande. Eg hevdar dette var avgjerande viktig for utvikling av den moderne naturvitskapen og moderne teknologi og det har resultert i velstand, som vi kan takke Gud for, som materiell velsigning. Og det er viktig at vi held fram med å halde oss til nåden i Kristus, først og fremst for å få den åndelege velsigninga, dernest for å få bringe den realfaglege og teknologisk utviklinga vidare og gjere bruk av den til økonomisk utvikling. Då tenker eg fyrst og fremst på å vatne og dyrke jorda. Der er det framleis mykje å hente.

Vatne og dyrke den fysiske jorda.

Avsalting og ferskvatn i Israel.

Israel har nasjonalisert ferskvatnet, det er statens eigedom og det betyr at det er felles eige, alle får vatn, men må betale for det. Dei vert opplærde til å spare på vatnet. Dei har utvikla ein vatnings-teknologi der vass-dropar vert sleppte ned til planten dei vil dyrke fram. Ja, då slepp dei å lugge ugras også. Dei har utvikla avsaltingsanlegg som produserer ferskvatn rimelegare enn andre. Så dei er pionerar på begge desse felta (s.68, s.52, s.51)

Dei har gjort avtale med Jordan om bygging av eit avsaltings-anlegg ved Daudehavet. Det skal bruke sjøvatn frå Raudehavet, der blir ein rest av konsentrert saltlake, som dei skal sleppe ut i Daudehavet, slik skal dei berge det frå uttørking (s.65).

Der er to metodar for avsalting, (vakum-)destillering er mest tradisjonell og mest i bruk.  Den kan kombinerast med osmose. Men ”omvendt osmose” er meir moderne og mindre energikrevjande og den vert stadig forbetra. Dette blir det forska på. (s. 62). Daudehavet ligg langt under havnivå, så her kan dei bruke vasstrykket til omvendt osmose. Det hadde gått an å sprenge ein tunell og få vatn frå Middelhavet også, det er ikkje fullt så salt som Raudehavet.

Avsaltings-anlegga treng over 70 atm trykk (s. 62), det tilsvarar ein høgdeskilnad på 700, det er over det dubbelte av høgdeskilnaden mellom havet og Daudehavet. Men då har eg ein sterk misstanke om at dei brukar langt meir enn det osmotiske trykket, for å gjere avsaltinga effektive. I så fall kan dei gjere dei meir effektive ved å bruke ein større membran i staden. Gir høgdeskilnaden mellom havet og Daudehavet stort nok trykk til omvendt osmose, så kan dei produsere ferskvatn utan energikostnad. Energikostnadane kjem først når dei skal pumpe det opp i høgda igjen, for å fordele det. Då vert det om å gjere å nytte ferskvatnet ved Daudehavet. Men det vert tvert om påstått at kostnaden er som å løfte vatnet 2000m (s. 65). Eg kan ikkje forstå anna enn at det er fordi det må filtrerast fleire gongar, for å få det reint nok.

Der er ingen ting i dette som tilseier at saltprosenten i Daudehavet skulle gå så mykje ned at der kan leve fisk. Skulle dei utvinne så mykje salt, måtte dei halde på lenge. Men det ligg an til at det skal tørke heilt ut innan 2050 og det er det dei vil prøve å unngå (68). Let dei det tørke ut, så har dei ikkje hatt noko energikostnad med å produserer saltet som ligg att. Sola har produsert det for dei heilt gratis. Dei treng berre å samle det opp på ein eller annan måte. Med ei røyrleiing til Raudehavet og ei til Middelhavet, kunne dei sleppe inn sjøvatn gjennom den eine og bruke det til vasskraft og så pumpe det ut att gjennom den andre. Det er sjølvsagt for dumt. Men har dei samla opp saltet som låg igjen etter at sjøen tørka ut, så er det berre å sleppe inn sjøvatn, dei kan produsere elektrisk kraft av det og saltvatns-fisk kan leve der.  Dei kan drive fiskeoppdrett der.

Der er så pass mykje avsaltingsanlegg langs den Persiske Bukt at i visse område er saltinnhaldet i sjøen vert høgre enn i havet elles (s. 62) og slik vil det verke med avsaltingsanlegg som slepp saltlaken ut i Daudehavet også. På landjorda er det eit problem å verte kvitt saltet (s. 63). Men der er ein annan måte å gjere det på og det er å sleppe saltlaken ut i dammar til dess sola tørkar det heilt ut, så får du salt utan noko meir energikostnad for deg. Kva skal ein med så mykje salt? Tja. Det kan til dømes brukast til å produsere eit osmotisk trykk og det kan brukast til å produsere elektrisk kraft. Så det er eit energilager.

Afrikas horn og Nilen. Evangeliet som grunnlag for nasjonal frigjering og samhald.

Om jorda skal bere torn og tistel og verte brend eller om den skal verte vatna og produsere mat for menneska er brennaktuelt på Afrikas horn og for norske misjonsorganisasjonar som har drive misjon der.

Somalia var ein koloni som vart sjølvstendig, så vart det gjort kupp og det vart diktatur, støtta av Sovjetunionen. Etter nokre tiår klarde dei å frigjere seg frå diktaturet, men sidan har der vore borgarkrig (s.45).   Der er mange klanar som vender seg til Islam og vil innføre islamsk lov. Men eg hevdar at det er menneske som vil gjere seg sjølve liksom Gud og derfor ber jorda torn og tistel og då endar det med at den vert brend. FN sende inn ein militær styrke, men det vert rekna som den største fiasko i FN’s historie og har gjort sitt til at USA vegrar seg mot å vere med på noko liknande igjen (s. 49).

Etiopia har ikkje vore koloni, men vart okkupert av Italia 1936-41. I 1952  vart Eritrea innlemma i Etiopia. Folket i Eritrea kjende seg lenge kua av kongen i Etiopia. I 1974 overtok ein sosialistisk militær junta, men i 1991 klarde frigjeringsrørsla i Eritrea og opprørsrørsla i Etiopia  og å gjere revolusjon, så det vart to statar, men der er framleis konflikt om kvar grensa skal gå, dessutan vil Etiopia gjerne ha kystlinje (s. 41, s. 28). I Eritrea vart det eit sosialistisk diktatur, folk saknar ytringsfridom og fridom til privat økonomisk aktivitet.

Tørkekatastrofer er noko som desse landa har til felles, men ver-fenomenet El Ninjo forårsaka storflaum i Eritrea i 2009. Hadde dei ikkje nokon stad å lagre vatnet? El Ninjo inntreff uregelmessig, med 2-7 års mellomrom (snl.no/El_Niñjo) og då går det an å belage seg på å lagre vatn. I sør er det ørken som ligg under havnivå, så her kunne mykje vatn lagrast. Grunnvatnet ligg under havnivå, derfor er der ørken i staden for innsjø. Grunnvatnet er det naturlege lageret og vi må ned til overflata på grunnvatnet for å få tak i det.

Så vi ser at den gamle motsetnaden mellom Vesten og Sovjetunionen framleis ligg att på Afrikas Horn, som ein stridens kjerne og ligg til hinder for utvikling og framgang. Så her trengst nytenking. Det er fare for at det skal verte torn og tistel både på menneskets hjertejord og på den fysiske jorda, så det endar med at den vert brend. Men det var då nettopp forkynninga av evangeliet som skulle gje løysinga på desse problema!

Etter erfaringane frå Somalia, Afganistan og Irak, vegrar Nato-landa seg mot å gå inn med bakkestyrkar i Somalia og Irak sjølv om det skulle vere i FN-regi. Og kan ein vel innføre demokrati med våpen-makt? Det verkar langt på veg som ei sjølvmotseiing. Det kan vel vere at det trengst at jorda vert brend, for å få bort torn og tistel. Jesus sende disiplane sine til å forkynne evangeliet for alle folkeslag, men i Islam ligg der eit nei til han, med fornektinga av trua på at han stod oppatt frå dei døde.

Mykje tyder på at Vesten lang på veg har gløymt eller enno ikkje forstått kva evangeliet har hatt og framleis har som frigjerande bodskap, som grunnlag for nasjonal frigjering, demokrati og menneskerettar. Det er dette desse folka treng også.  Men det er eit problem at der er så mange som vil lokke til seg dei kristne for å samle til seg sjølve, så kristne misjonærar vert forstått som deira utsendingar, som representantar for tidlegare imperialistiske stormakter. Og vi har sett kor sterke interesser statsmakta har av kyrkja og kyrkja av statsmakta, så kyrkja vert som ei kvinne som driv hor med statsmakta, det er avgudsdyrking. Dette ser vi både i kyrkja og i Islam. Det er avgudsdyrking som gjer folk til trælar og det fører til ureinskap. Men evangeliet om Kristus frir oss frå det og ved hans blod vert vi reinsa ifrå ureinskapen. Han gjev oss den Heilage Ande frå himmelen så vi vert utrusta frå himmelen til å tene himmelens Gud, han gjer oss til sine vitne, så det vert klart at vi representerer han, vi tener Kristus og representerer han og hans rike og det er ikkje av denne verda. Når evangeliet vert forkynt klart og reint for desse folka, så menneske vert frelst ved trua på Jesus, så gjer han dei til vitne om seg for sine eigne folk i deira eigne heimland og det blir klart at dette er ikkje av verda, ikkje av ein annan verdsleg nasjon, men det kjem frå himmelens Gud. Guds rike er kome nær og det er det vi treng.

Evangeliet frigjer oss frå å vere så opphengde i religiøse dogme, moral- og politisk filosofi, så vi i staden kan verte meir opptekne av å dyrke jorda til gagn for oss sjølve. Styresmakta i Eritrea er sosialistisk og diktatorisk og folk synest det er meiningslaust med så mykje statleg arbeid utan å få komme i gang med sine eigne private føretak. Men med ein slik politikk kan naturressursar som olje, gass, mineral og ferskvatn nasjonaliserast, så det blir felles eige for heile folket, ein form for nasjonal sosialisme. Faren er at styresmakta prøver å gjere seg sjølv lik som Gud, den vert så opphengd i politiske dogme at det vert som religion. Men dersom den i staden vert oppteken av å vatne og dyrke jorda og verne den avlinga som veks opp, så den vert til mat for folket, så må det då vere ei primær oppgåve å bygge ut statlege og kommunale vassverk til drikkevatn og til vatning av jorda. Det kan gje statleg arbeid til folket som dei ser meining i. Dei får reint drikkevatn både til seg sjølve og husdyra og vatn til å vatne og dyrke sine eigne hagar og åkrar. Dei får hauste og ete sjølve. Dei får ei forbetring av levemåten til sine forfedre, med høgare levestandard. Dersom det ikkje skulle vere ei god målsetjing for styresmakta, så må der vere noko fundamentalt gale med den, då må der vere noko gale med den politiske filosofien eller så må den vere korrupt. Kva elles? Der trengst kapital, ja vel, så kan dei selje naturressursar for å finansiere det.

Ein slik politikk kan førast i Somalia og Etiopia også. Det er land som er rike på naturressursar. Etiopia bygg eit stort vasskraftverk (s. 43), så dei skal kunne eksportere noko av straumen. Men kva skal folket med det når dei tørstar i hel. Vasstrykket og/eller elektrisk kraft kan brukast til å presse vatn gjennom røyrleiingar ut i heimane og fjøsane til drikkevatn for folk og fe og ut i hagane og ut på åkrane til vatning av avlingane. Der kan det også drive små vasskraftverk. Men denne elva renn nordover og både Sudan og særleg Egypt gjer krav på vatnet (s. 53, 54 & 62). Dei kan vel sjå det som ei felles sak å nytte det best mogleg før det renn ut i havet. Går det omvegar og vert gjenvunne, må ein vel rekne med at noko forsvinn gjennom avdamping. Om vi samanliknar med at det vert bygt avsaltingsanlegg, burde i grunnen alt verte avdampa gjennom vegetasjon som produserer mat og bind karbon i atmosfæra og lager fruktbar jord. Tenk for ein stor skog dette kunne vatne.

Gi vatn til dei som tørstar og mat til dei som svelt. Hindre tørkekatastrofer og ørken-spreiing.

Ferskvatn frå slike avsaltingsanlegg er framleis for dyrt for matproduksjon og det er for dyrt for dei fattige landa (s.54, s. 63). Men det er nettopp i desse landa der kjem store tørkekatastrofer, så folk og dyr tørstar og svelt i hel og der er problema med ørkenspreiing. På sørsida av Sahara med ”Afrikas horn”. Så vi er på defensiven i forhold til dette og bør spørje oss kva defensive tiltak kan setjast inn. Korleis kan vi hjelpe desse folka til å hjelpe seg sjølve, så dei kan halde fram med å dyrke jorda, klare seg gjennom tørkeperiodar og hindre ørkenspreiing. Åkrane og grasmarkene deira er sårbare for dette. Men dersom dei i tillegg planta tre, så ville med tida røtene deira nå lengre ned i jorda, til jord som ikkje så fort tørka ut i solsteiken, som kanskje trekte til seg vatn frå grunnvatnet. Og trekronene ville skygge for den steikande sola. Planta dei ein skog av palmer, kunne dei ha god plass til å dyrke noko anna under palmegreinene. Tre som ber frukt og åkrar med korn og grønsaker. Sjølv om vatnet ikkje er reint nok til drikkevatn, så kan det vere reint nok for plantane og folket kunne få reint og næringsrikt vatn i grønsaker, frukt og kokusnøtter. Det er eit stort problem mange plassar at ferskvatnet ikkje er reint nok til drikkevatn, folk vert sjuke av å drikke det, mykje folk døyr av diare. Men dei kan no filtrere det gjennom plantane, rett og slett drikke sevje. Her vert det brukt osmotisk trykk til filtrering. Det kan gjerast på kunstig vis også. Det trengst ein høveleg membran. Mat som er lagra som tørrmat vil så trekke til seg vatn gjennom membranen.

MTT 25,31 – MTT 25,46 {DOMEN}  Men når Menneskesonen kjem i sin herlegdom og alle englane med han, då skal han sitja på kongsstolen sin i herlegdom. 32 Alle folkeslag skal samlast framfor han, og han skal skilja dei frå kvarandre, som ein gjætar skil sauene frå geitene, 33 og setja sauene på si høgre side, og geitene på si venstre. 34   Så skal kongen seia til dei på høgre sida: “Kom hit, de velsigna borna åt Far min, og ta i eige det riket som er etla åt dykk frå verda vart grunnlagd. 35 For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tyrst, og de gav meg drikke; eg var framand, og de tok imot meg; 36 eg var utan klede, og de kledde meg; eg var sjuk, og de såg om meg; eg var i fengsel, og de vitja meg.” 37 Då skal dei rettferdige svara: “Herre, når såg vi deg svolten og gav deg mat, eller tyrst og gav deg drikke? 38 Når såg vi deg framand og tok imot deg, eller utan klede og kledde deg? 39 Og når såg vi deg sjuk eller i fengsel og kom til deg?” 40 Men kongen skal svara dei: “Sanneleg, det seier eg dykk: Det de gjorde mot ein av desse minste brørne mine, det gjorde de mot meg.” 41   Så skal han seia til dei på venstre sida: “Gå bort frå meg, de bannstøytte, til den evige elden som er laga til åt djevelen og englane hans. 42 For eg var svolten, men de gav meg ikkje mat; eg var tyrst, men de gav meg ikkje drikke; 43 eg var framand, men de tok ikkje imot meg; eg var utan klede, men de kledde meg ikkje; eg var sjuk og i fengsel, men de såg ikkje om meg.” 44 Då skal dei svara: “Herre, når såg vi deg svolten eller tyrst eller framand eller utan klede eller sjuk eller i fengsel utan å hjelpa deg?” 45 Men han skal svara dei: “Sanneleg, det seier eg dykk: Det de ikkje gjorde mot ein av desse minste, det har de heller ikkje gjort mot meg.” 46 Så skal dei gå bort til evig straff, men dei rettferdige til evig liv.

Så kanskje vi kan gå litt meir offensivt til verks, lage små oaser nær ørkenen eller i ørkenen. Vi kan bore etter vatn og pumpe opp grunnvatn med elektrisk kraft og bruke det både til drikkevatn og vatning. Solcellepanel og skjermar som fokuserer sollyset for å drive små vass-kraftverk produserer elektrisk straum. I tillegg gjev dei skugge for sola til samanlikning med trekronene og kan verne det som vert dyrka mot uttørking. Teltdukar kan lagast av organisk stoff og brukast til skugge for sola, med tida rotnar dei vekk og blir til jord, men det er den tida våre nyplantingar treng til å røte seg nok og få store nok blad til at dei klarer seg. Det er om å gjere å få opp passeleg tett skog, med trekroner som skyggar for sola, så det går an å dyrke mat og andre nytte-plantar i skogbotnen.

Ørken-dyrking.

Bellona er med på pilotprosjekt i ørken-dyrking gjennom ”Sahara Forest Project” (SFP, s.74). Her vert solenergi nytta til produksjon av elektrisk straum og til avsalting til vatning av plantar til matproduksjon. Med sjøvatn og avdampingshekk vert drivhusa avkjølte, med avdamping av sjøvatn, vert lufta i drivhusa fuktig. Og plantane drikk gjennom blada. Kaldare luft frå skuggeområde vert sendt ned i jorda. I slike solrike område er der stor skilnad på temperaturen mellom natt og dag, så om natta vert det doggfall. Og matproduksjonen er konkurransedyktig (s.71).

Solrike, lågtliggande ørkenområde er ideelle for SFP, det er ei samansetjing av fleire teknolgiar, saltvatnskjølte drivhus, konsentrert solenergi, avsaltingsanlegg, algedyrkingsanlegg og re-vegetering. CO2 i atmosfæra vert bunde i plantane og vert til dyrkbar jord i ørkenen (s. 76). Så CO2 vert lagra og brukt som noko nyttig, i staden for å gøymt vekk som om det skulle vere giftig radioaktivt avfall.

Appendiks.

NRK i Eritrea – landet med frykt og frihet

ASMARA (NRK): Som en av få kringkastere i verden fikk NRK innpass landet som ofte kalles Afrikas Nord-Korea. Landet har i mange år toppet listen over asylsøkere til Norge og druknede i Middelhavet.

http://www.nrk.no/urix/nrk-i-eritrea-_-landet-med-frykt-og-frihet-1.12685466 (12.12.2015)

“Utsikt fra veien mellom hovedstaden Asmara og havnebyen Massawa” title=”” />

Utsikt fra veien mellom hovedstaden Asmara og havnebyen Massawa.

END: /templates/image/image-lean.jsp

Journalist i Eritrea

Sverre Tom Radøy

Asmara, en søvnig hovedstad.

Radioprogrammet om den afroamerikanske frihetskjemperen varer i en hel time. Lyttere får vite at han først fikk Nobels fredspris i 1964, så en dødelig kule i 1968. Eritreiske lyttere hører han ble drept for sin kamp mot ulikhet og overgrep. Som tonefølge til tordentalen har statskanalen valgt Bob Marleys «Stand up for your rights».

Oppfordringen til å kreve sin rett virker malplassert i et land der undertrykkelsen er så beryktet at eritreere i flere tiår nesten automatisk har fått asyl i Norge og andre europeiske land.

Europa drar ungdommen vår ut av landet

Europas åpne armer er ikke populære hos eritreiske myndigheter.

– Vissheten om at de får asyl hos dere er den viktigste årsaken til at de drar fra oss, sier informasjonsministeren Yemane Ghebre Meskel til NRK.

Myndighetenes forklaring overrasker.

– Det er våre fiender som har fått europeiske land til å ta imot eritreere, slik at vårt land skal tappes for soldater og arbeidskraft, sier informasjonsministeren.

Fienden er først og fremst Etiopia, godt støttet av USA. Nesten hele verden er mot Eritrea, mener regjeringen.

Pansergravplassen

Solomon Dirar er en gammel kriger. En etiopisk granat tok høyrebeinet godt ovenfor kneet. Han mener eritreere som rømmer landet, er forrædere. Samtidig sier han at mange ikke kunne klart seg uten pengene som rømlingene sender hjem.

Da benet forsvant tok Solomon pennen fatt. Nå skriver han bøker og skuespill for å fortelle ungdommen hva friheten kostet, og at de selv må bli og kjempe.

Solomon viser rundt på verdens største gravplass for tanks. ” title=”” />

Solomon viser rundt på verdens største gravplass for tanks.

Gravplassen for erobrede militærkjøretøyer skal være verdens største. Flere hundre løpemeterne med tanks og lastebiler, stablet i 10–15 meters høyde.

Krigsveteranen Solomon svinger seg lett på krykkene mellom rustne kanonløp og beltebiler. Nesten alt er sovjetiske krigsmaskiner, erobret fra Etiopia.

– Vi kjøpte dem med vårt blod, sier Solomon.

Etiopia er ti ganger så stort, med 20–30 ganger så mange innbyggere. Krigen varte i 30 år. David vant over Goliat.

Norge har blod på hendene

– Vi ble forrådt av en hel verden. Vi hadde ingen venner. Vi måtte klare oss selv. Det må vi ennå, sier Solomon.

At også Norge var med på å ødelegge landet hans, forteller han med et smil, for ikke å fornærme. Sammen med andre uviktige land som Burma og Guatemala, var vi med i FN-kommisjonen som i realiteten forærte Eritrea til den Etiopias keiser Haile Selassie.

Keiseren hadde lenge ønsket seg dette lille landet, som han mente italienerne hadde tatt fra dem på slutten av 1800-tallet. Slik ble Etiopia sperret fra havet. Etter at keiseren hadde støttet de allierte under Den andre verdenskrigen, så ble dette ordnet via FN

– Alt var regissert av USA. Sovjetunionen måtte ikke få kontroll over Afrikas horn, sier Solomon Dirar.

Men keiseren ble fjernet og fengslet av nye despoter. De hang opp plakater av Marx og Lenin på regjeringskontorene. Leonid Bresjnevs nye allierte fikk store mengder våpen for å knuse Eritrea.

David med rastafletter

Da hadde frigjøringsgrupper med rastafletter, hjemmelagde bomber og børser allerede sloss i 12 år for et selvstendig Eritrea. De hadde sympatien med seg blant vestlige revolusjonsromantikere og mer enn én generasjon nordmenn som var opptatt av internasjonal solidaritet. Det hjalp ikke mye på slagmarken.

Men Sovjetunionen kollapset. Eritrea seiret etter 30 års krig. Optimismen var stor. Frigjøringshelten Isaias Afewerki ledet landet. I en FN-kontrollert folkeavstemning i 1993 sa nesten 100 prosent ja til uavhengighet. Afewerki fortsatte å lede landet. En progressiv, demokratisk konstitusjon ble skrevet.

Folk jublet. Men noe gikk galt. Grunnloven ble aldri innført.

Eritreas forklaring er at Etiopia ville ha omkamp. Landet ville, og vil fremdeles ha tilgang til havet. Hinderet heter Eritrea.

Derfor gikk Etiopia igjen til angrep. Siden 1998 har det enten vært krigshandlinger eller spredte trefninger. I dag er det hva man kaller en spent situasjon. Dette er årsaken til at presidenten fremdeles heter Isaias Afewerki, at ungdommen rømmer og landet har stagner, ifølge ministeren. Det er denne situasjonen som har nødvendiggjort den forhatte nasjonaltjenesten.

– Det er klart nasjonaltjenesten skaper vanskeligheter for unge mennesker, men Etiopia truer våre grenser og vi trenger soldater og arbeidskraft. Vi er i en slags unntakstilstand, sier informasjonsministeren.

Dugnad eller tvangsarbeid

Nasjonaltjenesten tvinger unge mennesker til å jobbe for staten på ubegrenset tid, med en månedslønn ned mot ti dollar. Ingen kan leve av en slik inntekt og ungdommen vil ikke leve med uvissheten om hvor lang tid tjenesten kan vare. To, ti, tjue år?

include: /serum/render?

Komedier settes opp på Cinema Dante-

Lærere, ansatte bak godtedisken på kinoene, byråkrater, journalister, nesten alle unge over 19 år jobber for staten, for en luselønn. De jobber uten å vite når de blir dimittert, uten å vite når de kan begynne å forme sine egne liv. For mange har lyset slukket i den andre enden av tunnelen. De vil bort.

Informasjonsminister Yemane Ghebre Meskel sier til NRK at de som rømmer er økonomiske flyktninger.

Det mangler ikke på gode grunner til å flykte fra landets økonomi. Fattigdommen er stor. Økonomien er havarert. FN innførte sanksjoner da landet ble beskyldt for å støtte terror på Afrikas horn. Bygningsprosjekter står halvferdige. Ved den den største havna stod kranene stille. Kun to skip lå ved kai.

Et åpent informasjonssamfunn?

Abrehet Tesfimicahel. Jordmor. Stolt av at landet oppnår FNs milleniumsmål om redususert barnedødelighet. Men flyktningene sier at de også flykter fra mangel på frihet, og frykter fengsling og tortur om de returneres. Myndighetene kaller det oppspinn. Men fra dette lille, vakre landet på Afrikas horn rømmer tusenvis av unge mennesker mot Europa, hver måned.

De rømmer fra tvangsarbeid og diktatur. De rømmer fra et regime som fengsler og torturerer opposisjonelle, ifølge FNs menneskerettighetsorganisasjon.

Den rapporten er godt kjent i Eritrea.

–Vi fulgte med her påBBC da den ble lagt fram, sier en macchiato-gjest påCafe Impero i Asmara.

Han forteller at folk i landet er godt informert om hva resten av verden mener om landet hans. De som har parabolantenner hjemme får inn all verdens TV-kanaler, usensurert.

Tallerkenene står så tett på takene i Asmara at de skjemmer ut den vakre hovedstaden. BBC, CNN og Al Jazeera er de mest populære stasjonene, i tillegg til dem som viser Premier League. Selv har ikke Eritrea et fungerende landslag i herrefotball, etter at to hele trupper på utenlandstur nylig lot være å benytte returbillettene.

Eritrea tømmes for folk

Det er de unge som rømmer landet, de som lager barn. Folketallet går ned, ifølge ekspertene. Det er sprengstoff i spørsmålet om hvor mange mennesker som bor i Eritrea. Det kan si noe om rekrutteringsgrunnlaget for landets forsvar. Tallet varierer fra seks og en halv million til under tre millioner.

Fødestua ved Embadhero helseklinikk.

– Internasjonale eksperter mener det mest sannsynlige tallet er tre millioner, sier professor og seniorpartner i ILPI, Kjetil Tronvoll.

Allikevel har Eritrea i årevis toppet statistikken over asylsøkere i Norge og druknede i Middelhavet.

På tur med Schwarzenegger

Netay, sjåfør og krigsveteran på 193 cm.

Senay setter Landcruiseren i krabbegir. Det er bratt, litt sleipt i morgentåka og bilen fra Camel bilutleie er ikke helt ny. Men Senay ser ut som han kan overleve alt, en farget Schwarzenegger på 193 cm, med smale, svarte, solbriller. En gammel kriger han også.

Han hentet oss før sola stod opp. Hovedstaden Asmara var ikke våknet ennå. Vi kjørte forbi stengte barer og kafeer, Ristorante Roma, Cafe Impero. Et italiensk bysentrum med Art Deco-arkitektur på Afrikas horn, der kafeene våkner når sola går ned, for den som har råd til slikt.

Hotell Albergo Italia. I kontinuerlig drift fra 1899.

– Det er mest eritreere som er tilbake fra Europa på ferie, sa en eritreer fra Malmö.

Men rundt Fanta-flaskene stumper ungdommen praten om mikrofonen kommer fram.

– Det er ikke helt trygt, sa en hipp type med klister i håret, da jeg spurte om jeg kunne ta opp det han fortalte om den forhatte nasjonaltjenesten.

Jeg sa jeg kunne gjøre stemmen hans ugjenkjennelig og viste ham tillatelsen jeg hadde fått av informasjonsministeren til å snakke med dem som vil snakke med meg. Men nei.

– Det skjer kanskje ingenting om noen melder fra at jeg intervjues, men vi tar ikke sjansen. Ingen gjør det, sa han.

Han betalte 12 Nakfa, to og en halv krone i svartebørsvaluta for kaffen, og forsvant inn på en av de mange internettkafeene tvers over hovedgata, Liberation Avenue.

Drømmen

– I have a dream.

Fredsprisvinneren talte om Mississippi, men drømmen om at ens eget land skal bli en «oase av frihet og rettferdighet», kjenner ingen grenser.

Sola stiger opp bak blåne på blåne. Det tutes i svingene, som på norske veier langs vestlandsfjorder på 50-tallet. Et hvitt kors med falmet maling i veikanten. Kjør forsiktig, Senay. Hauken følger bilen. Jeg ser rovfuglens pupiller før den stuper bratt ned juvet.

Morgentåka letter. Bratte fjell og grønne åser, med striper. Terrasser bygget opp av små og store steiner fra dalbunnen der nede, til toppen her oppe. Millioner av stein, bare her i dette dalføret.

Noen ungdommer langs veien selger søtt kliss og kaller det te. Koppen er halvfull av sukker. Jeg peker på steinarbeidet.

– National Service, sier de. Nasjonaltjeneste.

Unge mennesker har lagt stein på stein for å hindre jord og grus i å rase ned dalbunnen. Et nasjonalt kjempeløft for å hindre erosjon, ifølge myndighetene. Andre kaller det tvangsarbeid.

– Get up, stand up. Stand up for your rights.

Sjåføren Senay digger reggae, selv om rastafolket dyrket fienden, Haile Selassie som en gud.

Et vrak og et kulehull

Senay peker på et vrak av en utbrent etiopisk tanks. Sanden har nesten begravet rusthaugen i ørkenen. Fotografen Lutta sitter i forsetet og vipper kameraet opp.

include: /serum/render?

Stabler med erobrede militærkjøretøyer.

Senay skjønner ikke fascinasjonen, men har selv tall og typebetegnelse for vraket. Selv var han med på å erobre en slik, og satt som sjåfør i tanksen i åtte år, men det er ikke noe å snakke om.

Motvillig viser han oss rundt. Hvordan kanonløpet kunne dreies og hvor granatene lå stablet. Han bretter opp skjorta og viser et arr etter kulehullet nær bicepsen, men nekter å la Lutta filme krigsminnet.

Afrikas svar på Nord-Korea?

Vi er nede på sletta. Kamelene forsvinner i migrenehvitt lys. Ikke langt unna ligger stedet der noen av verdens høyeste temperaturer er målt. Det er her langs kysten at flyktninger forteller om fanger i ovnsvarme, stappfulle containere.

Jehame Ghebre Meskel, informasjonsminister i Eritrea fikk se tegninger av tortur.

Myndighetene mener påstanden er absurd og hevder at landet ikke engang torturerte etiopiske krigsfanger da det kokte som verst.

– Tortur er ikke en del av vår historie og kultur, sier informasjonsministeren.

Eritrea er et diktatur. Den progressive konstitusjonen ble aldri gjennomført. Demokratiet aldri innført. Presidenten har sittet i 23 år. Kritikerne, den såkalte G15-gruppen har sittet innesperret i 15 år. Det har også den svensk-eritreiske journalisten Dawiit Isaak. Normalitet og undertrykkelse, café-kos og tvangsarbeid, heftig natteliv og tortur.

Folk kritiser myndighetene rundt kafebordet. Frihet. Få kritiserte regimet når vi hadde mikrofonen oppe. Frykt. De som gjorde det, klippet vi bort, av hensyn til dem selv. Man vet aldri.

Men Eritrea har ikke absurditeten vi smiler av fra Kim Jong-uns rike, når hundretusener smiler stivt i gåsegang for lederen. I hovedstaden Asmara henger det få portretter av landets president.

I Eritrea er det private business, handel og kommers. Diktaturet prøver ikke å hjernevaske befolkningen for å ale fram en ny mennesketype, slik som i Hitlers Tyskland, Maos Kina og Hoxas Albania. Regimet gjøre heller ingen synlige forsøk på å begrense informasjonsstrømmen inn fra omverdenen. Vi følte oss som journalister ikke overvåket, men man vet aldri.

– Her ser man ikke engang politi i gatene, sa en annen kafégjest. Han lot utsagnet henge i luften.

Eritrea stemples ofte som Afrikas svar på Nord-Korea, også av solide medier som Al Jazeera og The Telegraph. De som hevder det, kan umulig ha vært begge steder.

Det har jeg.

Etiopia

Den føderale demokratiske republikk Etiopia

Etiopia er et av de få landene i Afrika som aldri ble kolonisert. Etiopia er et land som er avhengige av det jorda kan produsere, og kaffe er deres viktigste eksportvare.

http://www.globalis.no/Land/Etiopia (12.12.2015.)

Sist oppdatert 15.01.2015

Geografi og miljø

Etiopia er et fattig jordbruksland med høye fjellplatåer og dype daler. Landet ligger på det som ofte blir kalt Afrikas horn og er omtrent tre ganger så stort i areal, som Norge. Etter at nabolandet Eritrea ble selvstendig i 1993 har ikke Etiopia kyst. Det har vært stor vulkanaktivitet i området, og fremdeles er noen av vulkanene aktive. Høylandet, som dominerer landskapet, er hovedsakelig bygget opp av lavamasse fra tidligere vulkanutbrudd. I fjellene er det kjølige temperaturer, men ellers er det varmt i Etiopia, og klimaet er subtropisk. Nedbørsmengden varierer kraftig fra år til år, og noen områder av landet er ekstremt sårbare for tørke. Etiopia blir med jevne mellomrom rammet av tørke, som igjen fører til hungersnød når avlingene blir ødelagt. Som følge av overbeiting og nedhogging av skog er jorderosjon et stort problem for landet, i tillegg til at det er mangel på vann.

Urbanisering: Addis Abeba

Den massive befolkningsveksten i den etiopiske hovedstaden har ført til fremvekst av store slumområder. Les mer

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Etiopia ville vi trenge 0.5 jordkloder.

Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Korrupsjon og stillstand i bidro til at den eneveldige keiseren Haile Selassie, som styrte fra 1930, ble styrtet i 1974. Men før det var Etiopia under italiensk okkupasjon fra 1936 til 1941, og i føderasjon med Eritrea fra 1952. I et kupp i 1974 overtok en militær junta, støttet av Sovjetunionen og Cuba. De erklærte Etiopia som en sosialistisk republikk. Republikken ble etter hvert et diktatur ledet av den forhatte Mengistu. Den politiske situasjonen i landet ble etterhvert veldig anspent, og hungersnød gjorde at motstandsgrupper etterhvert tok til våpen. I 1991 lyktes det den eritreiske frigjøringsbevegelsen EPLF og den etiopiske opprørsbevegelsen EPRDF (Det Etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front), i fellesskap, å felle Mengistus regime.

Som en del av avtalen opprørerne imellom, ble Eritrea erklært selvstendig i 1993. Man klarte imidlertid ikke å fastsette grensen mellom de to landene, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Uenigheten om grensen mellom Etiopia og Eritrea krevde 80 000 menneskeliv mellom 1998 og 2000, og konflikten er enda ikke løst. Den fastlåste situasjonen skyldes at begge land gjør krav på et lite fjellområde, og trolig også at Etiopia prøver å få tilbake tilgang til havet. Etter at Eritrea ble selvstendig, har ikke Etiopia kystlinje. EPRDF har sittet trygt ved makten siden, som frem til 2012 ble ledet av statsminister Meles Zenawi. En forklaring til EPRDFs overbevisende valgseire er at økt levestandard for en stor del har kommet en størsteparten av befolkningen til gode. I tillegg har regjeringen kneblet motstanden med trakassering av opposisjonspolitikere og fullstendig kontroll over mediene i landet.

Samfunn og politikk

Etiopia styres av en etnisk basert regjeringskoalisjon som har sittet med makten siden 1991. Regimet sikrer seg et stadig strammere grep om samfunnet og opposisjonen, også ved valget i mai 2010. Etiopiske myndigheter har fått hard kritikk for brudd på menneskerettigheter og til tross for at landet opplever en kraftig økonomisk vekst er de aller fleste etiopiere fortsatt meget fattige. Siden 1990 tallet har landet satset stort på helse og utdanning, men likevel havnet Etiopia på 174 plass av 187 på FN indeks for menneskelig utvikling i 2011. Statsminister Zenawis uventede død i 2012 har skapt usikkerhet rundt landets fremtid, men maktskiftet skjedde tilsynelatende uten konflikt når hans etterfølger Hailemariam Desalegn tok over.

De fleste etiopiere lever på landsbygda der livet er preget av kampen for å overleve. Analfabetisme er utbredt, landet plages av hungersnød og dødeligheten av smittsomme sykdommer er høy. En stor befolkningsvekst forsterker trykket på landets allerede pressede ressursgrunnlag. Etiopia er regnet som et av Afrikas mest stabile land, men likevel utgjør uløste militære konflikter med nabolandene Eritrea og Somalia fortsatt en trussel, og det samme gjør en rekke interne konflikter. Den nye grunnloven av 1995 gjorde Etiopia til en føderal og demokratisk republikk med etnisk baserte regioner. Fra flere hold hevdes det at denne politikken har ført til at spenningene mellom ulike etniske grupper har økt de senere årene.

Barn, særlig på landsbygda, forventes å delta i husarbeidet. Jenter har ofte flere oppgaver enn gutter, og fratar dem mulighetene til skolegang.

Økonomi og handel

Til tross for at Etiopia både er et av de største og mest ressursrike landene i Afrika, er det et av verdens minst utviklede. Den politiske situasjonen har forhindret utbygning av infrastruktur. Dette har både vært uheldig for jordbruket, og gjort det vanskelig å utvinne landets store mineralressurser. Nesten halvparten av Etiopias BNP er inntekter fra jordbruket, der kaffe er den desidert viktigste eksportartikkelen. I tillegg produserer og eksporterer landet bomull, sukkerrør og den mildt narkotiske planten khat. Ettersom jordbruket er så viktig for Etiopias økonomi, er landet spesielt sårbart for de tørkeperiodene landet ofte rammes av. Etiopia er i dag avhengig av bistand og lån fra vestlige land. I 2002 tilsvarte den totale utenlandsgjelden nærmere 2/3 av BNP. Til tross for at bistanden fra mange vestlige land har vært økende, har krig, tørke og indre konflikter foreløpig vanskeliggjort økonomisk vekst.

Etiopia fortsetter å bygge den store renessanse dammen i Nilen, et kontroversielt fem billioners prosjekt, som skal utvikle kapasiteten for landets elektrisitetsforsyning. Man håper også å skape et overskudd som kan eksporteres.

Eritrea

Staten Eritrea

Eritrea er en av verdens yngste nasjoner og blant verdens fattigste land. Siden uavhengigheten har landet vært en autoritær ettpartistat, der omfattenden menneskerettighetsbrudd blir begått.

Like

http://www.globalis.no/Land/Eritrea (12.12.2015).

Sist oppdatert 21.03.2014

Geografi og miljø

Eritrea er et smalt og tørt kystland som strekker seg om lag 1150 km fra nord til sør.  Lavlandet i sør er en del av Danakilørkenen som til dels ligger under havnivå. Her er klimaet varmt, og temperaturen kan komme opp mot 50 °C. Naturen består av treløs steppe- og ørkenvegetasjon. Det fruktbare høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platået. Her er klimaet mer moderat, og gjennomsnittstemperaturen er på 16 °C. Som i resten av landene i Øst-Afrika er tørke og mangel på vann et stort problem i Eritrea. Landet har gjentatte ganger blitt rammet av tørkekatastrofer. Dette har gått ut over jordbruksproduksjonen og ført til hungersnød i befolkningen. Eritrea står overfor miljøutfordringer som blant annet avskoging og jorderosjon. I 2009 ble landet ekstra hardt rammet da værfenomenet El Niño resulterte i en voldsom flom.

0.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Eritrea ville vi trenge 0.2 jordkloder.

Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Eritrea er en av verdens yngste nasjoner. Ulike deler av Eritrea inngikk tidligere i forskjellige lokale statsdannelser inntil landet fikk sin selvstendighet i 1993. Italia okkuperte Eritrea i 1885, og italienerne forble i landet til de ble jaget ut av britiske styrker under 2. verdenskrig. Eritrea var britisk protektorat frem til FN bestemte at landet skulle innlemmes i det etiopiske keiserriket i 1952. Under føderasjonen med Etiopia startet undertrykkingen av eritreisk kultur og egenart. I 1962 ble Eritrea annektert av Etiopia, og landet ble en etiopisk provins. Eritreiske nasjonalister gjorde opprør, og en 30 år lang borgerkrig fulgte. Eritrea vant krigen mot Etiopia i 1991. I 1998 brøt det imidlertid ut en ny krig mellom de to landene. Da Eritrea og Etiopia omsider inngikk en fredsavtale to år senere, hadde 100 000 menneskeliv gått tapt. Krigen satte næringslivet kraftig tilbake og har gjort Eritrea økonomisk avhengig av andre land.

Samfunn og politikk

Eritrea er en autoritær ettpartistat med ”People’s Front for Democracy and Justice” (PFDJ) som eneste lovlige politiske parti. Afwerki Isaias er så langt Eritreas eneste president. Han var frigjøringsleder under borgerkrigen med Etiopia. Den uløste grensekonflikten mellom Eritrea og Etiopia bidrar fortsatt til å hemme den demokratiske og økonomiske utvikling i landet. Nasjonale valg har vært under planlegging, men er utsatt på ubestemt tid. I 1997 ble det vedtatt en grunnlov som garanterer for demokrati og menneskerettigheter, men den har aldri trådt i kraft. Landet ledes fremdeles av en overgangsregjering. Politisk opposisjon er ikke er tillatt, og religionsfriheten er begrenset. Det er ikke pressefrihet, og all media er eid og kontrollert av staten. En regner med at tusenvis av samvittighetsfanger sitter i eritreiske fengsler, uten å ha hatt en rettssak. Landet har i tillegg store sosiale utfordringer, som analfabetisme, og arbeidsløsheten er stor.

Økonomi og handel

Siden løsrivelsen fra Etiopia har Eritrea slitt med dårlig økonomi. Landet er blant de fattigste i verden, og den eritreiske økonomien er lukket. Myndighetene har lagt opp til en selvbergingspolitikk, noe som innebærer begrenset avhengighet av ekstern handel. Det er derfor restriktive betingelser for internasjonale investeringer i næringslivet og for etablering av bistands- og hjelpeorganisasjoner. Det er lagt opp til nasjonalisering av næringslivet fremfor privatisering. Dette kommer til syne ved at stat, parti og det militære er involvert i så godt som all næringsvirksomhet. Den eritreiske økonomien er basert på landbruk, og det anslås at nærmere 80 prosent av befolkningen er sysselsatt her. Det gjør landet ekstra sårbart ettersom regionen og landet er svært utsatt for tørke. Eritrea har reserver av blant annet gull, kobber, sink, jernmalm, magnesium og marmor. Forekomstene antas å være betydelige, men utvinnes foreløpig i liten grad. For å få kontroll på den økonomiske situasjonen i landet har de eritreiske myndighetene annonsert at de vil ta i bruk priskontroll og justering av renten som verktøy de nærmeste årene.

Somalia

Somalia har vært i kontinuerlig borgerkrig siden 1991. Landet har vært så splittet at det egentlig bare har vært de ytre landegrensene som har gjort Somalia til en enhet. Stadig rivalisering mellom ulike klaner er hovedårsaken til de langvarige konfliktene.

Sist oppdatert 15.10.2015

http://www.globalis.no/Konflikter/Somalia (12.12.2015).

Ung jente i flyktningeleir. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

Bakgrunn

Somalia var både under britisk, fransk og italiensk styre i kolonitiden, før landet fikk sin selvstendighet i 1960. Kort tid etter at landet ble selvstendig tok kommandanten Siad Barre makten i et militærkupp støttet av Sovjetunionen. Den brutale diktatoren styrte landet fram til han ble styrtet i et militærkupp i 1991. Mange håpet at Barres fall skulle bli begynnelsen på en demokratisk prosess i Somalia, noe som var en trend i mange afrikanske land i samme tidsrom. Dessverre gikk det ikke slik. Barres fall ble i stedet begynnelsen på en borgerkrig som førte til at landet ble delt opp i mange mindre regioner.

Somalias innfløkte klansystem gis hovedskylden for at man ikke klarer å få til varig fred i landet. Den somaliske befolkningen er delt inn i seks hovedklaner, som igjen er delt opp i en rekke underklaner og hundrevis av småklaner. Forholdet mellom de forskjellige klanene og underklanene preges av stadig rivalisering og voldelig maktkamp. Ulike militsgrupper med utspring i forskjellige klaner styrer i dag de forskjellige regionene i landet. Man regner med at om lag 20 forskjellige klanmilitser er involvert i kampen om makten i landet.

Somalia – et land uten styre?

Vold og lovløshet har preget Somalia siden 1991. I denne situasjonen har befolkningen vært avhengig av klanene og mer eller mindre offisielle islamske rettsystemer for å få beskyttelse, og selvstendige islamske domstoler som dømmer etter Sharia-lovgiving har blitt etablert over hele landet.

Somalia har manglet både en fungerende regjering, politistyrke og nasjonalt rettsvesen. En nasjonal overgangsregjering, Transitional Federal Government (TFG), ble opprettet i 2004, men denne regjeringen hadde i praksis hatt liten makt. Overgangsregjeringen ble i 2012 etterfulgt av en internasjonalt støttet regjering og for første gang på over 20 har Somalia nå et reelt styre.

De muslimske domstolene – Union of Islamic Courts (UIC)

Elleve av domstolene i hovedstaden Mogadishu slo seg etter hvert sammen i det som kalles Union of Islamic Courts (UIC). Disse domstolene hadde også egne militsgrupper, noe som har gjort UIC til en sterk bevegelse i Somalia. I løpet av 2006 tok UIC kontroll over stadig større deler av det sørlige Somalia, inkludert Mogadishu.

Bevegelsen rekrutterer primært fra det som kalles hayiwe-klanen, men har etter hvert fått mer generell støtte i befolkningen som følge av at de har slått hardt ned på den omfattende kriminaliteten i hovedstaden, og klart å etablere en tryggere hverdag for mange av Mogadishus innbyggere.

UIC militsen sammen med lokalbefolkningen i Mogadishu, Somalia. Photo: Abdikmalik Yusuf/IRIN

Nabolandene Etiopia og Eritrea innblandet i borgerkrigen

En ny runde i borgerkrigen i Somalia startet i desember 2006, da Etiopia gikk til angrep på UIC-baser over hele Somalia. Offensiven førte til at overgangsregjeringen TGF lyktes med å ta tilbake en del områder fra islamistene i januar 2007. Etiopia har i lengre tid støttet TGFs kamp for å forhindre UICs framrykking, men både TGF og Etiopia har nektet å innrømme dette offentlig. UIC får på sin side våpenleveranser fra Eritrea. Dette gjør at konflikten i Somalia delvis kan sees som en forlengelse av konflikten mellom Etiopia og Eritrea. (Les mer om denne konflikten på konfliktprofilen Etiopia og Eritrea).

USAs innblanding i konflikten

USA er også en viktig aktør i den somaliske borgerkrigen. USA støtter Etiopias engasjement i Somalia. USA beskylder UIC for å ha tette bånd til Al-Qaida, og hevder at bevegelsen beskytter dem som sto bak bombingene av amerikanske ambassader i Øst-Afrika i 1998. USA har også ved flere anledninger bombet områder sør i Somalia på jakt etter lokale Al-Qaida-ledere. UICs leder, Sheikh Hassan Dahir Aweys, står på både FNs og USAs terroristlister.

USA har ellers hatt tette bånd til Etiopia helt siden den kalde krigens dager. Den militærstrategiske betydningen av Afrikas horn, som er betegnelsen på området bestående av Etiopia, Eritrea, Somalia og Djibouti, er trolig hovedgrunnen til USAs lange engasjement i regionen. USA er opptatt av å få til en tilfredsstillende sikkerhetssituasjon på Afrikas horn for å trygge oljeproduksjonen og ikke minst frakten av olje i Persiabukta.

Al-Shabab krigerne

Etter at islamistene ble fordrevet fra Mogadishu i 2006, har frontene i Somalia igjen blitt mer uklare. De viktigste stridende fraksjonene i 2007 var UICs “ungdomsavdeling” Al-Shabab og andre militante islamistiske grupper med bånd til Al-Qaida. Størstedelen av landet er utenfor regjeringens kontroll, og styres av forskjellige klaner. Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner har kommet med svært skarp kritikk av både regjeringen og dets motstandere for gjentatte brudd på menneskerettighetene i konflikten.

Ny opposisjonell gruppe – Alliance for the Re-liberation of Somalia

I september 2007 etablerte opposisjonelle grupper en ny allianse med tilhold i Asmara i Eritrea, i et forsøk på å finne en løsning på konflikten. Gruppen, som bærer navnet Alliance for the Re-liberation of Somalia (ARS), ønsker å fjerne overgangsregjeringen (TGF) fra makten.

Det ble i august 2008 inngått en midlertidig fredsavtale for tre måneder mellom TGF og ARS. Avtalen slo fast at etiopiske tropper skulle forlate Somalia innen 120 dager. UIC var motstandere både av forhandlingene og innholdet i avtalen. Gruppen holder fast på at de ikke vil legge ned våpnene før alle utenlandske soldater er ute av Somalia. Etiopia sier imidlertid at de vil trekke seg ut så snart Den afrikanske union (AU) får på plass det lovede antallet soldater. UIC på sin side nekter å slutte fred før alle utenlandske soldater er ute av landet.

En ung somalisk jente som bor i en flyktningleir. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

Somaliske pirater kaprer skip langs kysten

I 2008 fikk konflikten i Somalia fornyet aktualitet i det internasjonale nyhetsbildet på grunn av piratvirksomheten som foregår utenfor kysten av landet. Somalia har en lang kystlinje som trafikkeres av mange skip på vei til Midtøsten og resten av Asia. De siste årene har piratene tjent flere hundre millioner dollar på løsepenger for skip de har kapret. I mai 2008 gikk Sikkerhetsrådet med på å gi land lov til å sende militære fartøyer til Somalia for å bekjempe piratvirksomheten i landets territorialfarvann. Dette har ført til at antall piratangrep har gått drastisk ned.

Etiopiske styrker trekker seg og Al-Shabaab styrkes

I begynnelsen av 2009 begynte etiopiske styrker en gradvis tilbaketrekning fra Somalia, parallelt med at Den afrikanske union (AU) lovte å fylle tomrommet med soldater fra land som tidligere har forpliktet seg til å bidra til den fredsbevarende styrken i landet. Samtidig gikk presidenten for overgangsregjeringen av, og etterlot seg et maktvakuum som viste seg å bli vanskelig å fylle.

Regjeringsstyrkenes stilling ble i løpet av 2009 svekket. Al-Shabaab krigere styrket sin posisjon i hele Sør-Somalia. De angrep hovedstaden Mogadishu hvor de fikk et sterkt fotfeste og presset regjeringsstyrkene tilbake til små områder av byen. Regjeringsstyrkene fikk støtte fra AU-styrkene på 5000 mann. Over 200.000 mennesker ble drevet på flukt fra hovedstaden.

I 2011 gikk også kenyanske styrker inn i Somalia. Al-Shabaab ble mot slutten av 2011 og i løpet av 2012 presset ut av flere av de store byene.

Sult, nød og flukt

I januar 2010 måtte Verdens Matvareprogram trekke seg ut av deler av Sør-Somalia. Situasjonen var for farlig og hjelpearbeiderne ble truet på livet av Al-Shabaab-militisen. Nødhjelpen til opptil en million mennesker har blitt innstilt. Al-Shabaab har beskyldt Verdens Matvareprogram for spionasje og var svært glade for å få de ut av landet. De mente også at de fint kunne klare seg selv og dyrke sine egne matvarer. Somalia har imidlertid bare klart å dekke 30 prosent av landets matbehov de siste fem årene.

I 2011 ble Afrikas Horn ble rammet av den verste tørken på 60 år. I Somalia ble situasjonen forverret av den usikre situasjonen i landet og at den islamistiske grupperingen al-Shabaab forbudte en rekke vestlige hjelpeorganisasjoner fra å arbeide i sine områder. Raskt stigende matvarepriser, både globalt og i regionen, bidro også til problemene. FN erklærte i løpet av 2011 hungersnød i fem områder i Somalia.

Ved inngangen til 2015 var Somalia på fjerdeplass på listen av land med flest flyktninger utenfor statens landegrense, dvs. rundt 1,2 millioner flyktninger. Regner man med de som er på flukt innad i Somalia, altså Somalias internt fordrevne, blir det totale tallet på somaliere på flukt over 2,2 millioner.

Mangel på mat i Somalia. UN Photo: Manoocher Deghati/IRIN

FNs rolle i konflikten

FN hadde fredsstyrken UNOSOM i Somalia fra april 1992 til mars 1995. Styrken fikk etter hvert forsterkninger fra den amerikanskledete intervensjonsstyrken Unified Task Force (UNTAF), og på det meste var 37 000 soldater fra over 20 land på oppdrag i Somalia. Også norske soldater deltok som FN-soldater i Somalia på nittitallet. Operasjonen har i ettertid blitt omtalt som en av de mest mislykkede FN-operasjonene i historien. Fredssoldatene ble involvert i direkte kamphandlinger med forskjellige klanmilitser, og dette førte både til mange drepte og til at militæroperasjonen etter hvert møtte stor motstand fra lokalbefolkningen. USA ble spesielt utsatt da deres soldater ble drept og ydmyket i Mogadishus gater, og denne retretten har preget USA holdning til FN-styrker siden.

Etter tilbaketrekningen av UNOSOM–styrken i 1995 opprettet FNs daværende generalsekretær Boutros Boutros-Ghali UNPOS (United Nations Political Office for Somalia) i et forsøk på å skape fred i landet gjennom å knytte kontakt med somaliske ledere, involverte stater og organisasjoner, samt sivile organisasjoner i landet. Grunnet den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Somalia har kontoret måttet utføre sitt arbeid fra Nairobi, hovedstaden i Kenya. Lederen for kontoret er FNs Generalsekretær sin spesialutsending til Somalia, og har som oppgave å bidra med informasjon og rapporter om situasjonen i landet til Generalsekretæren, samt rapportere til sikkerhetsrådet hver fjerde måned.

I mai 2013 vedtok FNs sikkerhetsråd å opprette United Nations Assistance Mission in Somalia (UNSOM) for å bidra i fredsarbeidet og gjenoppbyggingen av Somalia. UNSOM skal være politiske støttespillere til regjeringen og AMISON i prosessen med å utvikle det føderale systemet, forberede til valg i 2016 og koordinere internasjonal bistand.

AUs fredsbevarende styrker fra Uganda. Bilde: Aweys Osman/IRIN

Norsk engasjement i konflikten

Norges arbeid i forhold til fredsprosessen i Somalia har fokusert på å bidra til nærmere samordning av det internasjonale samfunnets respons til konflikten og forhandlingene. Dette har man gjort blant annet ved å opprette International Somalia Contact Group. Medlemmene i kontaktgruppen er Italia, Sverige, Storbritannia, Tanzania, USA, EU og Norge. Den arabiske liga, Den afrikanske union, FN, og IGAD deltar også.

Kilder: Uppsala conflict database, BBC, Aftenposten, Fellesrådet for Afrika, CIA – The World Factbook, Landinfo.no, regjeringen.no

Norge lærer Etiopia vannkraft

Norge lærer Etiopia vannkraft

http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2007/04/18/44977/norge-laerer-etiopia-vannkraft (18.12.2015).

Norsk kunnskap skal gjøre Etiopia til Afrikas ledende energimakt.

Afrikansk vannkraft

Bildet er fra Lesotho Highlands Water Project, et av de største vannprosjektene i Afrika.

De to norske konsulentselskapene NORPLAN (Lead Partner) og Norconsult har sammen vunnet anbudet til en kontrakt på å lage «Feasibility-studien» til etableringen av et større vannkraftverk i Etiopia.

Utvannet kunnskap

Kunnskap som er ervervet i Norge, men som på grunn av manglende størrelse på nåværende vannkraftprosjekter her til lands vanskelig kan vedlikeholdes her, er gull verdt i flere afrikanske, asiatiske og søramerikanske land.

– Vi må ut for å finne de store utbyggingene, og spesielt når det skal bygges i fjell, er den norske kunnskapen svært vel ansett, sier Jan Lindemark, som er ansvarlig for Norplans del av prosjektet.

Storprosjekt

Anlegget som planlegges i elven Genale Dawa skal etter planene produsere 260 megawatt/1230 gigawatt-timer elektrisitet når det står ferdig.

Anbudet som gikk seirende ut av anbudsrunden er på 1,7 millioner dollar. Det er ved fullførelsen av kraftverket de store summene ligger og hele utbyggingen kan komme til å koste 300-400 millioner dollar, eller omtrentlig 2-2,5 milliarder kroner etter dagens kurs.

Lindemark er svært fornøyd med å ha vunnet anbudsrunden.

– Det er klart dette er viktig for oss. Nå er det slik at kontrakten ikke er underskrevet ennå, men det er ganske sikkert at den kommer i løpet av noen dager nå, sier Lindemark til ABC Nyheter.

Skandaleselskap kjempet om kontrakten

Hele anbudsrunden ble imidlertid preget av at det tyske selskapet Lahmeyer deltok. De la inn et anbud på en halv million dollar mindre enn de andre selskapene og som nok var farvet av at de nylig ble svartelistet av Verdensbanken (IMF) på grunn av bestikkelser av statsansatte i Lesotho på midten av 90-tallet.

– Det er ikke tvil om at Lahmeyer mente de måtte senke prisene sine vesentlig for å bli tatt med i vurderingen, men heldigvis så man på helheten i anbudet. Nå skal vi gjennomføre denne studien, og så skal vi se om vi kommer med når prosjektet en gang skal skal sluttføres, sier Lindemark.

Lukrativt prosjekt

Det er den etiopiske regjeringen som står for hele finansieringen av prosjektet, og planene er at man på sikt skal utvinne flere tusen megawatt fra denne og andre elver for salg til nabolandene i tillegg til eget forbruk.

– En slik utbygging vil være svært lukrativ for Etiopia, men foreløpig har de problemer med å få med seg utenlandske investorer på grunn av den ustabile politiske situasjonen i området, sier Lindemark.

Etiopia er i ferd med å demme opp Nilen for å lage et vannkraftverk som er fem ganger større enn Norges største

EIRIK ØVREGÅRD, JENS KRISTIAN TOSTERUD, KÅRE VIGA SKRETTING, SIRI KILDAL HANSEN, SILJE EIDSHEIM RAKNES SIVILINGENIØRSTUDENTER, NTNU

OPPDATERT: 11.MAI. 2015 13:26

PUBLISERT: 29.APR. 2015 21:30

The Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) er allerede i ferd med å bygges. Når den står ferdig kan den forandre maktbalansen i Nord-Afrika for alltid.
4

Article header

For første gang er Egypt i ferd med å miste kontrollen over sin hovedpulsåre.

I dag har omtrent 23 prosent av den etiopiske befolkningen tilgang på elektrisitet.

Etiopia er også preget av stadige strømbrudd, noe som gjør det vanskelig å drive en stabil industri. Styresmaktene har derfor lenge ønsket å utnytte det enorme potensialet for vannkraft i landet. Ved hjelp av kinesiske investeringer, som følge av Kinas omfattende engasjement i regionen, har Etiopia prosjektert og bygget en rekke demninger både til jordbruk og kraftproduksjon.  Dette er en kilde til stor frustrasjon for Egypt.

Egypt er plassert midt i Den nubiske ørken og er helt avhengig av vannet Nilen fører med seg, både til drikkevann, jordbruk og industri. Jevn tilgang på vann har gitt Egypt muligheten til å oppnå sin posisjon som det politiske og kulturelle maktsenteret i Nordøst-Afrika. Politiske og økonomiske endringer i Etiopia fra 90-tallet har stabilisert landets økonomi og resultert i enorm økonomisk vekst  fram til i dag. Dette har gitt Etiopia mulighet til å utfordre Egypts hegemoni over Nilen, og et skifte i maktbalansen er underveis.

FAKTA: NILEN

Afrikas nye batteri

Etter flere mindre demningsprosjekter overrasket Etiopia hele verden med å starte reisningen av Afrikas største vannkraftverk, The Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD), plassert i Den blå Nil ved grensen til Sudan.

FAKTA: THE GRAND ETHIOPIAN RENAISSANCE DAM (GERD)

Prosjektet ble holdt hemmelig helt frem til byggestart, noe som førte til at blant annet norske bistandspenger gikk tapt til unødvendig prosjektering av andre demninger i samme område. Prosjektet er kontroversielt, og derfor har Etiopia i stor grad vært avhengig av egenfinansiering.

Den enorme demningen vil ved ferdigstillelse i 2017 ha en installert effekt på hele 6000 MW, omtrent fem ganger mer enn Norges største vannkraftverk. Allerede nå jobbes det med å bygge infrastruktur som vil gjøre det mulig for Etiopia å selge elektrisitet til nabolandene, og Etiopia er på vei fra å være Afrikas vanntårn til å bli Afrikas batteri.

Den egyptiske nilen

I flere årtusener har Nilen gitt liv til millioner av mennesker, der den strømmer fra Afrikas høyland og ut i Middelhavet. Nilen dannes hovedsakelig av to tilløpselver, Den blå Nil og Den hvite Nil, som møtes ved Khartoum i Sudan før den renner inn i Egypt. Mesteparten av vannet som går inn i Egypt kommer fra Den blå Nil med utspring i Etiopia.

Inline OCA ad just for ‘bolig’ and ‘kultur’ for now

Under den årlige flommen tok Nilen med seg næringsrikt slam fra høylandet ned til elvebreddene. Det gav folk muligheten til å dyrke ørkenen rundt dem, og utvikle seg til å bli en av historiens viktigste sivilisasjoner.

Etiopias vil begynne å fylle opp vannmagasinet til den enorme demningen i 2018.

Tiksa Nigeri / NTB Scanpix

Tradisjonelt sett har Egypt hatt de facto eierskap av Nilen og dens sideelver, og krevd retten til hver eneste dråpe i vassdraget. Da Egypt falt under britisk kontroll i 1882 revolusjonerte britene det gamle vanningssystemet for å legge til rette for lukrativ bomullsproduksjon som skulle nedbetale Egypts enorme gjeld til Storbritannia. I 1929 inngikk London en avtale med Egypt på vegne av alle landene langs Nilen, som da var under britisk styre.

Avtalen ga Egypt kontroll over halvparten av vannet og vetorett mot alle vannrelaterte prosjekter langs Nilen. Denne avtalen danner fremdeles grunnlaget for vannpolitikken langs Nilen. Egypt krever fortsatt fullstendig råderett over Nilen, og nekter de resterende landene å ta i bruk vannet fra Nilen hvis det truer vannforsyningen inn til Egypt. Men det virker ikke som om Etiopia er villig til å gå med på dette lenger.

Reaksjoner fra Egypt

Da Etiopia offentliggjorde sitt storstilte demningsprosjekt i 2010, reagerte Egypt med overraskelse og sinne. Egyptiske myndigheter mener prosjektet er i strid med landets “historiske rett” på vannet i Nilen, og går imot den kontroversielle vannavtalen fra 1959. Det fryktes at demningen vil redusere vannføringen i Nilen, og ytterligere forverre vannmangelen i et land som forventer en stor befolkningsvekst de kommende årene.

Befolkningsprognoser viser at folketallet i Egypt vil øke fra omtrent 85 millioner i dag til godt over 100 millioner i 2030. Det pekes spesielt på at demningens enorme vannmagasin vil gi betydelig fordampning, og at oppfylling av magasinet vil føre til sterkt reduserte vannmengder i Egypt og Sudan. I tillegg er det rimelig å anta at Egypt vil være ukomfortabel med en situasjon der et annet land kontrollerer vanntilførselen inn i landet.

Egypt frykter at oppfyllingen av demningen vil føre til sterkt reduserte vannmengder, og i verste fall tørke og tap av avlinger, i Egypt og Sudan

Etiopiske myndigheter på sin side argumenterer for at demningen vil ha positive ringvirkninger for Sudan og Egypt, siden den vil regulere den årlige flommen Nilen er kjent for, og gi jevn tilgang på vann store deler av året. I tillegg forsikrer Etiopia at demningen kun vil bli brukt til vannkraft, og at ikke noe vann vil gå tapt til jordbruk. Denne forklaringen blir møtt med skepsis fra Egyptisk hold, som krever at byggingen stanses frem til en upartisk konsekvensutredning av demningen er på plass.

I 2012 fikk Egypt nok et skudd for baugen da Sudan, Egypts tradisjonelt allierte i spørsmål om Nilen, endret mening og støttet byggingen av GERD. Den jevne tilgangen på vann som demningen fører med seg vil gi Sudan mulighet til å drive mer effektivt jordbruk, samt redusere flomskader betydelig.

I 2013 kom en rapport fra et internasjonalt ekspertpanel, bestående av representanter fra bl.a. Etiopia, Sudan og Egypt, som hadde som mål å evaluere demningens miljøpåvirkning. Ifølge Etiopia viste rapporten at GERD ville ha stor positiv effekt for Egypt og Sudan, og minimal negativ innvirkning. Egypt på sin side hevder at rapporten har store mangler og at demningmens påvirkning enda ikke er godt nok kartlagt. Siden rapporten ved ferdigstillelse ble hemmeligholdt, og kun referert til av de respektive landenes regjeringer, har det vært vanskelig å undersøke resultatene.

Da denne rapporten  i midten av 2014 ble lekket på nett viste det seg at begge landene forsåvidt hadde rett i sine uttalser, men at det største problemet for vannføringen i Nilen er hvordan vannmagasinet til GERD skal fylles opp.

Demningskrigen som får folk til å gråte

Det finnes utrolige 75.000 demninger i USA. Kampen om å rive dem er beinhard og bitter.

Oppfylling av GERD

Den første oppfylling av vannmagasinet til GERD vil kreve en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig vannstrømning nedenfor demningen i flere år, noe som kan bli dramatisk for Egypt og Sudan. Magasinet kan bli fylt opp på to måter. Det kan enten bli en sakte oppfylling, der store deler av vannet slippes videre nedstrøms. Etiopia går glipp av tapte inntekter fra kraftproduksjon, men Sudan og Egypt blir skånet fra vannmangel. Analyser viser at dette vil tilsvare en oppfyllingstid på rundt syv år.

Egypt krever fortsatt fullstendig råderett over Nilen, og nekter de resterende landene å ta i bruk vannet fra Nilen hvis det truer vannforsyningen inn til Egypt.

Etiopia kan også velge en mye raskere oppfylling, noe som vil drastisk endre vannføringen nedenfor demningen i oppfyllingsperioden. Egypt og Sudan blir skadelidende, men Etiopia får mulighet til å tjene inn sin egen investering mye raskere. Landene har forskjellige interesser, men det er nødvendig med en oppfyllingsplan alle kan leve med.

Fra trusler om sabotasje til diplomatisk løsning

Konflikten har ført til munnhuggeri fra både Egyptisk og Etiopisk side. Formann i det egyptiske Frihets- og rettferdighetspartiet (daværende president Mohamed Morsis parti), Saad al-Katatni, sa i juni 2013 at de ville ty til alle muligheter man kunne tenke seg for å beskytte egen vannsikkerhet.

– For oss er vannsikkerheten et spørsmål om liv og død, sa al-Katatni til et fullsatt egyptisk parlament.

Etiopia kalte Egypts utrop for propaganda, og trakk på skuldrene av truslene. I en uttalelse fra Etiopias utenriksdepartement samme måned står det at Etiopia ikke vil la seg bli avskrekket av denne voldelige retorikken.

– Vi vil ikke godta noen form for avtale fra Egyptisk side som vil hindre eller forsinke byggingen av demningen , bekrefter det etiopiske utenriksdepartementet i sin uttalelse.

To år senere er retorikken blitt noe mildere. Abdel Fattah al-Sisi har tatt over rollen som president i Egypt, og det virker som om Egypt nå søker en diplomatisk løsning på konflikten.

Vannmøte i Khartoum

Gjennom det tverrstatlige prosjektet Nile Basin Initiative (NBI) , er det forsøkt å lage et nytt rammeverk for samarbeid mellom de 11 landene i Nilbassenget. Målet er at samtlige parter skal signere en felles avtale om bruk av Nilen. Et eksempel på dette er Entebbe-avtalen, som har som mål å gi en ny fordeling av vannet i Nilen.

Egypt og Sudan, som i dag gjør krav på henholdsvis 66 og 22 prosent av vannet, valgte å ikke signere denne avtalen. Egypt reagerte med å stanse alt eksisterende samarbeid gjennom NBI, men er nå tilbake rundt forhandlingsbordet.

Sudans president Omar al-Bashir (til venstre) møtte Egypts Abdel Fattah al-Sisi møtte hverandre i Khartoum i mars.

Forhandlinger mellom Egypt, Etiopia og Sudan, i regi av NBI, fant sted i Khartoum fra 3. til 5. mars i år. Møtet var ment for å styrke samarbeidet mellom landene og se på tillitsskapende tiltak knyttet til GERD. Vannministrene til stede på møtet påpekte viktigheten av å bli enige om noen felles retningslinjer som kunne tas opp til politisk behandling. Dette klarte de ikke da de møttes til forhandlinger i Addis Abeba i februar 2014. Det spørs om forhandlingsviljen er like stor hos alle parter.

Vannministeren fra Etiopia, Alemayehu Tegenu, uttalte like før møtet i Khartoum at Etiopia ikke ville vente på tillatelse fra noen for å ferdigstille demningen. Han var også klar på at Etiopia ikke ville komme med noen skriftlige garantier, hverken til Egypt eller andre land.

Etter møtet derimot var partene utad enige om å fortsette arbeidet med å finne en felles løsning.

Konflikt eller løsningsmal?

23. mars undertegnet Egypt, Sudan og Etiopia en foreløpig avtale som danner rammeverket for videre samarbeid.

«Jeg kan bekrefte at byggingen av Renaissance Dam ikke vil påføre våre tre stater noen skade, spesielt ikke det egyptiske folk», forsikret Etiopias statsminister Hailemariam Desalegn da. Landene har nå blitt enige om å gjennomføre en ny konsekvensutredning som skal brukes som grunnlag for de videre beslutningene

«Vi har valgt å samarbeide og stole på hverandre for utviklingens skyld», uttalte Sisi, og han forsikret om at avtalen vil bli fullført.

Det er foreløpig ikke klart når den endelige avtalen vil foreligge. Etiopias oppfylling av magasinet skal etter planen starte i 2018, og en endelig avtale vil nok ligge på bordet innen den tid.

Vann er i økende grad en kilde til konflikt, og det er spådd at fremtidens kriger vil føres om tilgang på ferskvann. Vil vi se en løsning på denne konflikten som kan bli et rammeverk for fred i andre deler av verden?

Aswandemningene

https://snl.no/Aswandemningene (18.12.2015).

1Store norske leksikon Teknologi og industri ^Energi Kraftselskaper og kraftverk

Innhold

DEN ELDSTE ASWANDEMNINGEN

ASWAN HØYDEMNING

Aswandemningene, navn på to store demninger i Sør-Egypt ved Nilens første katarakt.

Den eldste Aswandemningen

Ble fullført i 1902. Den ligger 5 km sør for byen Aswan og ble bygd for å kontrollere vannføringen i elven og for vanning av Nildalen. Etter påbygginger avsluttet 1912 og 1934 er demningshøyden 35 m og kronelengden 2129 m. Magasinet rommer 5,5 milliarder m³ vann. Omfattende modernisert med hydroelektrisk utstyr i 1960.

Aswan høydemning

(Sadd-el-Aali) ble i 1959 påbegynt 6 km lenger oppe i elven i fht. den eldste demningen, etter en avtale med Sudan om utnyttelsen av vannmassene og om erstatninger til de rammede. Den stod ferdig i 1970. Demningen er 111 m høy (oppdemmingshøyde 97 m), og demningskronen er 3830 m lang. Prosjektet mottok økonomisk støtte fra utlandet, og arbeidet ble utført av om lag 30 000 egyptiske arbeidere og 2000 sovjetiske teknikere. Som følge av oppdemmingen måtte ca. 50 000 egyptere og 40 000 sudanere flytte.

Aswan høydemning har stor betydning for hele Egypts økonomi. Kraftstasjonen står (1992) for 22 % av den totale elektrisitetsproduksjonen i landet (75 % av totalen i 1975). Demningen antas å ha økt jordbruks- og industripotensialet i Egypt med 30–40 %, og den har bedret ferdselsmulighetene på Nilen. Men demningen har også medført ulemper og skader. Slam samles opp i det store magasinet, noe som har ført til synkende fruktbarhet i jordsmonnet langs Nilens bredder nedstrøms demningene. Redusert sediment-transport i nedre del av Nilen har ført til økt erosjon langs elveleiet. Problemer har også oppstått på grunn av endringer i marin-økologiske forhold i Nildeltaet, og de nye, store irrigasjonsanleggene har medført spredning av sykdommer som malaria og bilharzia.

Oppdemmingen truet mange av oldtidsminnesmerkene fra det gamle Nubia. På initiativ fra UNESCO ble det satt i gang store arbeider for å redde det viktigste; se Abu Simbel.

Ny tenkning: Avsalting redder verden fra vannkrise

http://www.dagensperspektiv.no/ny-tenkning-avsalting-redder-verden-fra-vannkrise (16.12.2015)

Avsalting av sjøvann kan løse verdens vannmangel | Stadig billigere å fjerne saltet fra sjøvann | Londons innbyggere kan i løpet av en generasjon drikke avsaltet sjøvann.

Publisert 11.06.2006 – 23:30

I løpet av de neste 20 årene vil verdens vannbehov dobles, mener eksperter i FNs World Water Assessment Programme, som nylig har utgitt rapporten «Water, a shared responsibility». Enkelte har påpekt at vi i dette århundre vil oppleve flere kriger om vann. I Ariel Sharons memoarer skriver han at seksdagerskrigen i 1967 hovedsakelig var en krig om tilgang til vannressurser.

Bare 2,5 prosent av jordens vann er ikke saltholdig. Lykkes man i å finne en metode som fjerner salt fra sjøvann på en kostnadseffektiv måte, har vi verdenshav å ta av. Ifølge Fred Pearce, forfatter av boken «When the Rivers Run Dry», kan avsalting forhindre en fremtidig vannkrise og kriger om det våte element.

Det er i prinsippet to metoder for avsalting av sjøvann. Destillering var kjent av de gamle egyptere, og er en svært enkel teknikk. Denne metoden benyttes fremdeles for 80 prosent av avsaltingen i verden. Saudi-Arabias hovedstad Riyadh, som står for 10 prosent av verdens totale avsalting av sjøvann, planlegger seks nye destilleringsfabrikker.

Omvendt osmose er en langt nyere teknikk, og innebærer at saltvannet filtreres, slik at saltmolekylene blir fanget opp av en membran. Amerikanske byer som Tampa Bay og Santa Cruz, og australske Perth planlegger store anlegg for omvendt osmose. Det samme gjør spanske myndigheter.

Verdenshavene er løsningen

Av de to metodene er det omvendt osmose man forventer vil kunne ytterligere forbedres slik at produksjonen blir billigere og renere. Bedre filtreringsprosesser har allerede senket kostnadene ved avsalting betydelig. I tillegg fører naturlig begrensning i mengden av konvensjonelt ferskvann til å presse prisene på drikkevann oppover, som igjen gjør avsalting mer attraktivt, skriver Pearce.

En tilstrekkelig billig løsning for avsalting av sjøvann er innen rekkevidde. Utvikling av eksisterende produksjonsmetoder har senket kostnadene ved å fjerne salt fra sjøvann dramatisk den siste generasjonen. Israel, som har kommet lengst, har redusert prisen med 85 prosent de siste 20 årene. Et avsaltingsanlegg ved Ashkelon i Israel produserer ferskvann til 50 cent per kubikkmeter, tilsvarende en tredel av kostnadene i Saudi-Arabia, og 25 prosent av kostnadene ved å frakte ferskvann fra Tyrkia. Israelske myndigheter planlegger å dekke halve landets vannbehov ved avsaltet sjøvann innen 2010. Londons Thames Water har lenge argumentert for å bygge et større avsaltingsanlegg for å trygge vannforsyningen til den britiske hovedstaden.

Å avsalte sjøvann er imidlertid fremdeles en veldig energikrevende og derfor kostbar prosess. Et moderne produksjonsanlegg som benytter omvendt osmose, bruker 6 kWh for hver kubikkmeter vann som produseres. Denne energien er som oftest utvunnet ved forbruk av fossile brennstoffer. I tillegg er det energikrevende å distribuere vannet. Sjøvann avsaltes ved havet, og man kan ikke bruke tyngdekraften i distribusjonen. Endelig kommer spørsmål om håndtering av avfallsstoffer og distribusjonskostnader.

Selv om kostnadene ved avsalting er kraftig redusert, er det store rom for videre innovasjon. Ved omvendt osmose må vannet passere rensemembranen mange ganger, selv om bedre materialer er har redusert antall ganger vannet må gjennom. Forskere håper å kunne redusere dette til en gang. Det arbeides også med å utvikle metoder for å resirkulere energien som brukes når vannet sendes gjennom renseanlegget.

Verdens vannmangel er imidlertid hovedsakelig forårsaket av vår lemfeldige holdning – vi sløser. Spesielt bruker landbruket mye vann per produserte enhet. To tredeler av verdens tilgjengelige ferskvann går til landbruket. Pearce tror ikke det blir avsaltet vann for å drive landbruk i overskuelig fremtid. Det er langt billigere, og mer energieffektivt, å importere maten.

AVSALTING

Slik vil de bruke bølgekraft til å omdanne saltvann til ferskvann

Røde Kors følger med.

Av  Peder Qvale (@pederqvale)

Publisert 7. august 2014 kl. 10:40 – Oppdatert 7. august 2014 kl. 13:09

http://www.tu.no/kraft/2014/08/07/slik-vil-de-bruke-bolgekraft-til-a-omdanne-saltvann-til-ferskvann (15.12.2015).

Høvik: Det mangler ikke på ambisjonene til de 12 studentene som har jobbet med sommerprosjektet hos DNV GL de siste syv ukene.

De vil bidra til å løse et av menneskehetens største problemer, nemlig mangel på rent ferskvann.

Det har seg slik at bare 2,5 prosent av alt vann på kloden vår er ferskvann. Av disse prosentene er det meste fanget i is eller som grunnvann, som betyr at kun én prosent er tilgjengelig.

Tar man med i beregningen at mye av dette er skittent vann og at rundt 2,5 millioner mennesker dør av vannmangel hvert år, skulle verden hatt mer av denne ressursen som vi er så heldige å ha mye av her i Norge.

Vil bruke bølgekraft

Studentene har derfor kommet opp med konseptet «Ocean Oasis», som skal gjøre det mulig å omforme saltvann til ferskvann ved hjelp av bølgekraft.

Dette vil de gjøre ved hjelp av en sylinderaktig installasjon som er 34 meter lang, 28 meter bred på toppen og 19 meter bred på bunnen. Den består av en indre og ytre «kropp» som beveger seg relativt til hverandre når bølgene treffer den.

Slik ser studentene for seg at prosjektet kan bygges ut i større skala, her i parkversjon. Foto: DNV GL

Stor kapasitet

Installasjonen pumper inn flere millioner liter sjøvann hver dag. Dette vannet blir så grovfiltrert ved hjelp av et filter og et kjemisk stoff som hindrer groing i systemet. Deretter blir sjøvannet trykksatt i tre symmetrisk plasserte stempler. Disse stemplene settes i gang når bølgene treffer installasjonen og den indre og ytre «kroppen» beveger seg relativt til hverandre og skaper resonans.

Det trykksatte sjøvannet blir så transportert gjennom en membran som står plassert over 56 små trykkbeholdere. Membranen sørger for at kun vannpartikler kommer gjennom.

På toppen blir det liggende igjen en konsentrert saltlake som blir sluppet ut på dypt vann, mens vannet som kommer gjennom trykkbeholderne er ferskvann. Et kontrollsystem sørger for å styre hvor mange av trykkbeholderne som brukes til enhver tid, avhengig hvor mye bølger det er.

Les også: Skal bli best på bølger

Renser halvparten

Denne rensemetoden er kjent som omvendt osmose. I studentenes tilfelle sørger metoden for at 50 prosent av vannet blir gjort om til ferskvann, som på det meste kan bety fem millioner liter hver dag.

Ferskvannet blir så pumpet inn i et fleksibelt rør og fraktet langs havbunnen til et behandlingsanlegg på land. Der blir det tilsatt kalkstein, karbondioksid og, ironisk nok, litt salt for å hindre bakterievekst og gi vannet samme kvalitet som drikkevann.

Hvis været blir for dårlig og bølgene for store, kan hele innretningen gå inn i såkalt «overlevelsesmodus», blant annet ved å transportere ballastvann til bunnen av strukturen.

Les også: Statkraft gir opp saltkraft etter å ha brukt 260 millioner

Slik ser den ut, strukturen som skal sørge for at saltvann blir til ferskvann. Den er 34 meter lang, 28 meter bred på toppen og 19 meter bred på bunnen. Foto: DNV GL

Mener det blir lønnsomt

Studentene har gjort en kostnadsanalyse som viser at installasjonen blir lønnsom, til tross for store kostnader for stålet som trengs til byggingen og fordi den må overvåkes 24 timer i døgnet for å hindre nedetid. Men, den trenger ikke elektrisitet, noe som skal gjøre den lønnsom sammenlignet med eksisterende løsninger for avsalting av sjøvann.

Svaret med to streker under seg er at den kan produsere én kubikkmeter vann for en dollar, altså halvparten av det et typisk avsaltingsanlegg gjør i dag.

Les også: Bellona gjør Sahara grønn

Røde Kors positive

Men det hele er tross alt bare en idé. Nå er det opp til interessenter å se på potensiell videreutvikling og om det er mulig å gjennomføre i praksis. I tillegg må det gjøres en grundig vurdering av økonomien i prosjektet.

Sven Mollekleiv, som er president i Røde Kors og direktør for samfunnskontakt i DNV GL, er imponert over det det studentene har fått til på syv uker. Han påpeker at rent vann er enormt viktig.

– Det er helt grunnleggende viktig med rent vann. Helt tilbake fra da Buotros Buotros-Ghali var generalsekretær i FN har man sagt at fremtiden kommer til å handle om vann, både når det gjelder primærbehov, men også når det gjelder krig og konflikt. Vi ser også i dagens konflikter er at de ofte er knyttet til vann, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Så det at man nå aktivt går inn og kobler teknologi, marked og foretar innovative initiativ og løsninger når det gjelder dette, er helt avgjørende for verden. Ikke minst når man ser på bærekraftsperspektivet, men også det som er knyttet til krig, konflikt og muligheter til å etablere samfunn, sier han.

Les også: Vil du bli ferskvanns-, nanovåpen- eller kroppsdelingeniør?

Sven Ole Mollestad Nicolaysen (t.v.) (22), Veronica Liverud Krathe (24), Kristine Marie Berg (26) og Jan-Tore Haugan Horn (23) er fire av totalt 12 studenter som var med i DNV GLs sommerprosjekt. De kunne godt tenke seg å jobbe i konsernet i fremtiden. Foto: Peder Qvale

Imponert gjeng

Mollekleiv var imponert over det studentene fikk til på syv uker.

– Dette prosjektet var veldig konkret og veldig inspirerende. Jeg reiste rundt i de verste krigs- og konfliktområdene med Røde Kors i sommer, og da ser man behovene. Jeg syns det er gøy at disse unge menneskene kan være med på å bidra til å skape muligheter. De har gjort en formidabel innsats, og dette er det substans i. Så må jo dette videreutvikles og løftes inn i markedet, men jeg er svært imponert, sier han.

Også konserndirektør Henrik Madsen i DNV GL likte det han så.

– Jeg blir imponert hvert år. Det finnes svært mange smarte unge mennesker i dette landet. I år har studentene kommet opp med noen gode ideer hvor de virkelig har tenkt nytt. De bruker kjent teknologi, men de setter det sammen på en ny og smart måte. Det ser veldig robust ut. Mange bølgekraftverk klarer ikke å stå i stormer, men her har de også tenkt på hvordan man skal sikre den. Jeg er svært imponert, sier han.

Les også: – Dette kan vi leve av etter oljen

Fornøyde

Også studentene selv var fornøyde med oppholdet sitt.

– Det har vært veldig intensivt, men det har vært mulig å gjøre andre ting også. Og så har vi kommet opp med et konsept vi er veldig stolte av, sier Kristine Marie Berg (26).

– Vi er også imponert over all den hjelpen vi har fått fra konsernet med dette prosjektet. Det har blant annet blitt fløyet inn eksperter på bølgekraft for å holde foredrag og se på dette, forteller Sven Ole Mollestad Nicolaysen (22).

– Hva med å jobbe her, kan det være interessant i fremtiden?

– Verdisettet her virker veldig interessant, og menneskene har vært veldig hjelpsomme. Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier det er interessant for oss å være her i fremtiden også, sier Veronica Liverud Krathe (24).

Seabox kan nå i prinsippet produsere ferskvann på havbunnen. Foto: Seabox

SEABOX

– I prinsippet kan vi produsere ferskvann på havbunnen

Seabox har videreutviklet vannrenseteknologien sin.

Av  Lars Taraldsen (@LarsTaraldsen)

Publisert 2. mai 2014 kl. 13:05 – Oppdatert 22. april 2015 kl. 14:30

http://www.tu.no/petroleum/2014/05/02/-i-prinsippet-kan-vi-produsere-ferskvann-pa-havbunnen (16.12.2015).

Under havbunnen på norsk sokkel ligger det olje for milliarder av kroner som kan produseres dersom de rette tiltakene for økt utvinning gjøres.

En velkjent metode for å øke utvinningsgraden, er å injisere vann i reservoarene for å opprettholde trykket og presse oljen mot produksjonsbrønnene, slik at oljen finner veien ut.

Men det er ikke bare å pøse inn vann under høyt trykk. Om vannet ikke er renset, kan bakteriene i vannet produsere hydrogensulfid i reservoaret og ødelegge mulighetene til å utnytte ressursene økonomisk.

Derfor er det vanlig å ha renseanlegg på plattformdekket. Sjøvann blir hentet opp, renset og tilpasset reservoarets behov, før vannet tar turen ned til reservoaret.

Sterilt vann

Men dette er ikke en optimal løsning. Ikke bare gir det begrensninger knyttet til injeksjon av vannet i forhold til brønntilgjengelighet og rekkevidde, men renseanlegget tar også mye plass, og veier tungt.

Det norske teknologiselskapet Seabox kom derfor for noen år siden med sin SWIT-teknologi – Subsea Water Intake and Treatment. Teknologien innebærer at man plasserer hele vannbehandlingsanlegget på havbunnen – noe som kan spare oljeselskap for betydelige summer.

– Denne teknologien gjør at vi kan levere sterilt vann, der nesten alle uorganiske og organiske partikler er fjernet, forteller daglig leder i Seabox, Helge Lunde, til Teknisk Ukeblad.

– I oljesammenheng ønsker man framover mer og mer å kunne redusere saltinnholdet i sjøvannet for å bli tilpasset den kjemiske komposisjonen av vannet til økt utvinning. I noen tilfeller er det også problemer med kompabilitet mellom sjøvannet og reservoarvannet. Der ønsker man å fjerne sulfat, sier Helge Lunde.

Omtrent slik er havbunnsanlegget til Seabox dimensjonert. Foto: Seabox

Tåler ikke klor

Men noe av utfordringen med membranteknologien som brukes på plattformer – og som er den mest ideelle metoden for rensing av vann som skal brukes på enkelte felt – er at det har vært nærmest utenkelig å flytte ned på havbunnen, da det er svært vedlikeholdskrevende og intervensjonsintensive anlegg det er snakk om.

– De membranene man bruker, tåler ikke klor. På topside-anleggene betyr det at man må være veldig forsiktig for ikke å få carry-over av klor til anlegget og det er vanskelig å få en god desinfisering av vannet. Da får man gjerne det vi kaller biofilm, som er et seigt belegg på membranene og som derved krever mye vedlikehold. Det er vanlig at man må gjøre vedlikehold for å fjerne slik biobelegg omtrent hver tredje uke, sier Lunde.

Men Seabox har nå klart å få til det man tidligere trodde var umulig – nemlig å behandle vannet på en måte der en både sikrer membranene mot klor eksponering, men samtidig leverer et helt rent vann som ikke forårsaker slike problemer. Dette oppnås ved å kombinere SWIT-teknologien med membranteknologi.

– Det betyr at vi kan produsere vann med alle typer kvalitet på havbunnen. Vi kan i prinsippet produsere ferskvann, sier Lunde.

Les også: Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014

Ikke-bevegelig olje

Senioringeniør Eirik Dirdal i Seabox forklarer:

– Du kan si at hvert reservoar har sitt ideelle vann, med tanke på hva slags hydrokarboner som er der og hva slags bergart oljen ligger i. Ved å bruke denne metoden, kan man sørge for å løse ut mer av den ikke bevegelige oljen fra reservoaret, og på den måten øke utvinningsgraden, sier han.

Torbjørn Hegdal, leder for forretningsutvikling, forklarer videre at det vanlige ved vanninjeksjon, er at man konsentrerer seg kun om den bevegelige oljen – men ved å pumpe inn lavsalinitetsvann, som man får gjennom membranteknologien, får man det beste fra to verdener: Både det «kortreiste» vannet fra havbunnen, samt vann som gjør at man kan øke utvinningen ytterligere.

– I fremtiden er jeg sikker på at det kommer mer oppmerksomhet rundt hva som er det ideelle vannet for hvert individuelle felt. Vi har vist at vi kan drive slike anlegg over lang tid, sier han videre.

Les også: Denne bakterien skal gi økt oljeproduksjon

Slipper tidlige investeringer

En annen fordel med videreutviklingen av SWIT-teknologien er ifølge daglig leder Helge Lunde at det på modne felt blir enklere å få på plass metoder for økt utvinning.

– Ofte er det dårlig med plass på plattformene i modne felt. Da vil det være mye enklere å plassere anlegget på sjøbunnen. I tillegg slipper man å gjøre de store investeringene tidlig i prosjektet, sier han.

Seabox har i utviklingen hatt med seg flere oljeselskap, samt en industripartner med spesialkompetanse på membraner, der man høsten 2012 til sommeren 2013 testet anlegget i samarbeid med NIVA på Solbergstrand ved Oslofjorden.

Resultatene fra denne testen var ifølge selskapet meget gode.

Les også: Norsk «brønnslikkepott» tas i bruk i Midtøsten

Klorkontroll

I testperioden fikk man selskapet også gode indikasjoner på at teknologien kan brukes og realiseres, ved at man ser muligheten til å bygge anlegg som kan tåle 4 års kontinuerlig drift på sjøbunnen uten vedlikeholds- eller intervensjonsbehov.

– Det som er nøkkelen er at vi kjører en tretrinnsrakett. Vi så allerede i første pilottest fra 2010, at vi har full kontroll på at kloren reagerer ut, samtidig som vi sikrer at vi har helt rent vann, sier Lunde.

– Vi har en mye bedre desinfisering med opptil to timers eksponeringstid for kloren, samt vår patenterte HRG-teknologi (Hydroxyl Radikal Generator). I testen så vi at vannet fremdeles etter 15 måneder var helt bakteriefri, og vi har full kontroll på at vi ikke har carry-over. Det vil si at vi hadde en teori om at de to hovedutfordringene var løst: Kontroll på klor, og likevel et veldig rent vann, som gjør at vi unngår biofilm, sier Lunde.

Seabox gjør seg nå klare til å få teknologien sin ut i verden, og ned på bunnen. Etter mange års jobbing med å utvikle teknologien kommersialiserer selskapet nå produktet sitt.

– Vi håper vi har signert første kontrakt innen utgangen av året, sier administrerende direktør Helge Lunde.

Vann uten salt, takk!

Det er ingen mangel på vann i verden – bare mangel på ferskvann. Ny teknologi kan gi bedre metoder til å ta ut saltet!

http://natgeo.no/natur/miljoe/vann-uten-salt-takk (15.12.2015).

Bryan Christie

Bedre teknologi har redusert prisen på avsaltet vann – og nærmere ferskvannsprisen. Men dyrere energi og materialer har nylig fått prisen til å øke igjen.

10.05.2010

300 millioner mennesker får i dag vannet sitt fra havet eller fra brakkvann som er hentet opp fra bakken og er for salt til at man kan drikke det. Det er dobbelt så mange som for 10 år siden. Avsalting av vannet skjøt fart på 1970-tallet i Midtøsten og har siden bredt seg til 150 land. I løpet av de neste seks årene kan nye avsaltingsanlegg øke den globale vannforsyningen med opptil 49 milliarder liter om dagen, noe som er like mye vann som renner i elven Colorado. Årsaken til oppsvinget er enkel: Når befolkninger vokser, og jordbruk og industri følger etter, blir det mindre ferskvann – særlig rent ferskvann. ”Det er det vannet vi trenger,” sier Tom Pankratz, som er redaktør i det ukentlige nyhetsbrevet Water Desalination Report. ”Avsalting er ikke en billig måte å få vann på, men noen ganger er det den eneste måten.”

Og det er mye billigere enn det var for 20 år siden. Den første avsaltingsmetoden – som fremdeles er den mest utbredte, særlig i oljerike land rundt Persiabukta – var enkel destillering: Man varmer opp havvannet til det blir til damp, og saltet felles ut og deretter blir det kondensert. Den mest avanserte metoden i dag er omvendt osmose, der vannet presses gjennom en membran som fanger opp saltet. I forhold til å koke havvannet krever det mindre energi å pumpe det med et trykk på over 70 atmosfærer – men det er fremdeles dyrt.

Forskere jobber i øyeblikket med minst tre teknologier som kanskje kan redusere energibehovet enda mer. Den metoden som er nærmest å kunne brukes industrielt, er ”naturlig” osmose. Her trekkes vannet gjennom den porøse membranen og over i en oppløsning som inneholder mer salt enn havvann, men en type salt som lett kan fjernes ved fordamping. De to andre metodene går ut på å endre selve membranen – den ene ved å bruke nanorør av karbon, den andre ved å bruke de samme proteinene som leder vannmolekyler gjennom membranene i levende celler.

Ingen av de tre metodene vil likevel kunne løse alle vannproblemene i verden. Avsalting etterlater seg alltid litt konsentrert saltvann som kan skade miljøet og til og med selve vannforsyningen. Salt- restene er særlig vanskelige å bli kvitt i avsaltingsanlegg inne i landet, og de øker saltholdigheten i deler av Persiabukta.

I tillegg til det ser ingen av de nye teknologiene ut til å være enkle og billige nok til å gi særlig håp for de fattige i verden, sier geolog Farouk El-Baz ved Boston University i USA. Sammen med representanter for avsaltingsindustrien deltok han nylig på en konferanse der man drøftet mulighetene for å skaffe ferskvann til den krigsherjede Darfur-provinsen i Sudan. ”Jeg spurte ingeniørene, ’hva om dere befinner dere i en liten landsby med 3000 innbyggere, vannet befinner seg 30 m under bakken og er veldig saltholdig, og det ikke finnes noen elektrisitet?’” forteller Farouk El-Baz. ”De satt bare og måpte.”

avsalting

https://snl.no/avsalting (15.12.2015).

1Store norske leksikon Geografi Naturgeografi

Avsalting, desalinering, fremstilling av ferskvann fra sjøvann eller brakkvann. Ved avsalting brukes forskjellige metoder: destillasjon, ioneveksling og omvendt osmose gjennom membraner av celluloseestere. Avsaltingsanlegg brukes i varme, tørre områder og på enkelte skip for å dekke ferskvannsbehovet.

Teknikken har de siste årene blitt videreutviklet og tas stadig mer i bruk etter hvert som tilgangen på ferskvann blir en stadig viktigere knapphetsfaktor. Det gjelder først og fremst i de ørkennære områdene i Midt-Østen, men også i USA og Australia, hvor det finnes områder med en underdekning av naturlig forekommende ferskvann. På verdensbasis er det nå (2012) bygd ut avsaltingsanlegg med en samlet kapasitet på rundt 80 millioner m³ per dag.

Den tradisjonelle metoden for avsalting har vært destillasjon. Metoden er svært energikrevende og dermed kostbar. Energiforbruket kan reduseres med bruk av vakuumdestillasjon. Da kokes vann under et trykk som er lavere enn det atmosfæriske trykket, hvorved en oppnår at kokepunktet for vann senkes. Energiforbruket kan reduseres ytterligere ved bruk av flertrinnsinndamper. Destillasjonen gjøres da i flere trinn og omtales da som MED, som står for Multiple-effect distillation. For hvert trinn blir innkommende (salt) vann varmet opp av damp i rør. Noe av vannet fordamper og denne dampen ledes inn til rørene i neste stadium som dermed varmer opp og fordamper mer vann. På den måten vil en for hvert trinn bruke gjenvunnet fordampningsvarme fra foregående trinn. Denne teknikken for avsalting blir ofte brukt i kombinasjon med produksjon av elektrisitet i store varmekraftverk, for eksempel kjernekraftverk. Der forholdene ligger til rette for det kan teknikken også benyttes med gjenvunnet spillvarme fra industrielle prosesser som energikilde.

Den vanligste metoden i dag er å bruke membraner i en omvendt osmose (se membranseparasjon). Forbruket av energi vil med denne metoden bli vesentlig mindre enn ved bruk av destillasjon.

Avsalting vil uansett være energikrevende. Fysikkens lover tilsier at en viss energimengde må til for å skille saltet fra sjøvannet. Et minste energiforbruk i et avsaltingsanlegg er anslått til rundt 1 kWh/m³ vann. Energiforbruk til filtrering og pumping av vann inn og ut av prosessen er da ikke tatt med. I beste fall har man klart å avsalte vann med et så lavt forbruk som 2 kWh/m³, men i praksis opererer de fleste anlegg med et energiforbruk på mellom 3 og 6 kWh/m³. Dette tilsvarer energibehovet når vannet må fraktes over store avstander, men er betydelig større enn når vannet kan utvinnes fra lokale kilder. Energiforbruket kan da bli mindre enn 0,2 kWh/m³.

Mangel på ferskvann er i ferd med å bli et globalt problem, men avsalting av havvann kan bare et stykke på vei bidra til en løsning. Bruken av metoden er begrenset til områder som ligger nær hav. I indre områder, langt fra havet, og i høytliggende områder er den ikke anvendbar. Uheldigvis omfatter dette noen av de områdene som har de største vannproblemene. Hvis vannet må løftes til 2 000 meters høyde eller fraktes mer enn 1 500 km, blir transportkostnadene av samme størrelsesorden som avsaltingskostnadene. Da kan en like gjerne frakte ferskvann fra et egnet område. Metoden er også kostbar. I land som USA, Australia og Israel oppgis kostnadene å være i området 0,5-1 USD per kubikkmeter. Å løse vannforsyningsproblemene med avsalting blir dermed en metode som forbeholdes forholdsvis rike land.

Israel og Jordan skal sammen redde Dødehavet

Den israelske vann- og energiministeren Silvan Shalom viser frem samarbeidsavtalen sammen med sin jordanske kollega Hazem Nasser. (Foto: GPO)

En historisk samarbeidsavtale mellom Israel og Jordan ble underskrevet torsdag. I tillegg til å redde Dødehavet for fremtiden, vil den løse deler av Jordans og palestinernes vannforsyningsproblemer.

Tor-Bjørn Nordgaard

27.02.2015 12:02

http://www.miff.no/Vann/2015/02/27IsraelogJordanskalsammenreddeDodehavet.htm (16.12.2015).

Israel og Jordan skal ifølge avtalen samarbeide om et omfattende vannprosjekt, som både skal sørge for økte vannforsyninger til israelere, palestinere og jordanere, og redde Dødehavet fra å tørke ut.

– Mest betydningsfulle avtale etter fredsavtalen

Israels vann- og energiminister Silvan Shalom omtaler avtalen som ”den mest betydningsfulle siden fredsavtalen mellom Israel og Jordan ble inngått i 1995”. Han underskrev avtalen sammen med sin jordanske kollega Hazem Nasser torsdag, med representanter fra det amerikanske utenriksdepartementet og Verdensbanken som vitner.

– Et produktivt samarbeid mellom nasjonene for å gjenopprette Dødehavet og løse Jordans vannforsyningsproblemer, har kulminert i denne avtalen, sa Shalom til det israelske økonomimagasinet TheMarker.

Vannstanden i Dødehavet er dramatisk synkende. (Illustrasjonsfoto: Izhar Laufer / Flickr.com)

Forbinder Rødehavet med Dødehavet

Prosjektet startet med en intensjonsavtale som ble inngått i desember 2013, og nå er altså planen klar til å iverksettes. Rødehavet skal forbindes med Dødehavet gjennom en 200 kilometer lang rørledning. Langs rørledningen, nord for turiststedet Aqaba i Jordan, skal det settes opp et avsaltingsanlegg som vil komme Israel, Jordan og palestinerne til gode. Sjøvann fra Rødehavet skal pumpes til avsaltingsanlegget, og derfra skal det hvert år pumpes 100 millioner kubikkmeter ferdig renset vann nordover. Israel, palestinerne og Jordan skal få om lag en tredel hver av dette vannet.

I tillegg innebærer avtalen at Israel skal bidra ytterligere til å løse Jordans vannforsyningsproblem ved å doble dagens mengde vann som selges til Jordan fra Gennesaretsjøen i Nord-Israel.

Vannet som i avsaltingsprosessen skilles ut med høyt saltinnhold, skal pumpes videre fra avsaltingsanlegget og nordover til Dødehavet, der vannstanden de siste tiårene har sunket drastisk.

Kartet viser planen for vannprosjektet.

Kan bremse inntørkingen av Dødehavet betydelig

Vannoverflaten i Dødehavet ligger i dag 22 meter lavere enn i 1970. Inntørkingen av Dødehavet begynte på 1960-tallet, da Israel og Jordan begynte å forbruke vann fra Jordanelven, og hvis ingenting blir gjort, er det estimert at hele det rekordsalte havet på jordens laveste punkt vil være borte innen år 2050. Arkitektene bak dette prosjektet mener å kunne bremse inntørkingen betydelig. Dødehavet utgjør en viktig inntektskilde for begge landene, gjennom turisme og dødehavsprodukter.

Det er ventet at rørledningen vil koste om lag 1,8 milliarder kroner, og prosjektet kan komme til å bli delfinansiert av EU og Verdensbanken. Etter planen skal byggingen av avsaltingsanlegget begynne om halvannet år, og rørledningen skal påbegynnes om tre år. Et felles israelsk-jordansk direktorat vil bli opprettet for å lede prosjektet.

Hvordan Israel kan løse Californias tørkeproblemer

Dryppvannsteknologi sørger for at hver dråpe kommer til nytte når åkrene vannes. (Illustrasjonsfoto: Joby Elliott / Flickr.com)

Når den amerikanske delstaten California nå er inne i sin verste tørkeperiode på flere tiår, har Israel svarene på problemet.

Tor-Bjørn Nordgaard

26.04.2015 08:04

http://www.miff.no/Vann/2015/04/26HvordanIsraelkanloseCaliforniastorkeproblemer.htm (16.12.2015).

I den utfordrende tørketiden bør California se til Israel, som selv har funnet løsninger på sin tidligere kroniske vannmangel, skriver journalist Ben Sales i Times of Israel.

Han påpeker at vannmangelen i California er rekordhøy, og at det er innført forbruksgrenser for husholdninger samtidig som bønder overforbruker av statens grunnvannsreserver så de tørker opp. Situasjonen minner om Israels for noen år tilbake. Her er de fem svarene som Sales mener Israel kan gi California på hvordan de kan løse vannkrisen:

1. Gjenbruk av vann

Israelske byer resirkulerer tre firedeler av vannet som renner gjennom dusjer, vannkraner, vaskemaskiner og til og med toaletter, og tilbyr dette gratis til vanning i landbruket. California gjenbruker bare 13 prosent av vannet.

2. Avsalting av sjøvann

Fire store avsaltingsanlegg langs den israelske kysten sørger for at store mengder sjøvann fra Middelhavet blir omgjort til vannforsyninger for befolkningen. Når et femte anlegg åpner senere dette året, vil tre firedeler av alle kommunale og industrielle vannforsyninger i hele Israel være avsaltet sjøvann. Prosessen er relativt energikrevende og dermed kostbar, men dersom alternativet er å la grunnvannsreservene tørke ut, ville det være en enda høyere pris å betale. San Diego i California er i gang med å bygge avsaltingsanlegg, og bruker det samme selskapet til utbyggingen som driver tre av Israels fire anlegg.

3. Dryppvanning i landbruket

Israelsk dryppvanningsteknologi har hatt avgjørende betydning for landbruket i ørkenlandskapet. Israel har arbeidet i 50 år med utvikling av denne måten å vanne på, der slanger eller rør slipper dråper av vann ned i jorden. Alternativet er bassengvanning, der hele åkrene druknes i vann og det meste går til spille. Mens den største andelen av verdens landbruk benytter bassengvanning, får den israelske varianten nytteverdi ut av hver dråpe. Slik kan vannforbruket i landbruket halveres. I California går 80 prosent av vannforbruket til landbruket, men i 2010 var det fortsatt mindre enn 40 prosent av gårdbrukerne som benyttet dryppvanning.

4. Offentlig eierskap til vannet

Israel behandler vann som en offentlig naturressurs. Det innebærer at alt vannet eies av staten og selges til innbyggerne. Privat brønnboring og vannforbruk kan høyne forbruket, ikke minst fordi man ikke da har kontroll over om teknologien som benyttes gir god nok utnyttelse av vannressursene. I California er det utbredt bruk av private brønner.

5. En kultur for å spare på vann

Det er en felles verdi for folket i Israel å bevare vannressursene og ikke sløse med vannet. Barn læres opp til å begrense tiden i dusjen, og den normale reaksjonen på regnvær er å glede seg over det. Man lærer fra barndommen av å forstå at hver dråpe har verdi. En lignende holdning ville få betydning også andre steder, som i California, påpeker Sales.

Fallback content for non-JS browsers. Same img src as the initial, unqualified source element. <img src=”//s3.dn.no/incoming/article5526668.ece/ALTERNATES/article_page_752/tabc0773.jpg” alt=”Bellonas grunnlegger og faglige leder Frederic Hauge og statsminister Erna Solberg (H) under åpningen av FNs klimatoppmøte i Paris. Regjeringen støtter studien av mulighetene for en Sahara Forest Project-satsing i Tunisia. Foto: Berit Roald / NTB scanpix” title=”Bellonas grunnlegger og faglige leder Frederic Hauge og statsminister Erna Solberg (H) under åpningen av FNs klimatoppmøte i Paris. Regjeringen støtter studien av mulighetene for en Sahara Forest Project-satsing i Tunisia. Foto: Berit Roald / NTB scanpix” width=”752″ height=”502″ /> <![endif]

Bellonas grunnlegger og faglige leder Frederic Hauge og statsminister Erna Solberg (H) under åpningen av FNs klimatoppmøte i Paris. Regjeringen støtter studien av mulighetene for en Sahara Forest Project-satsing i Tunisia. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Bellona vil farge Tunisias ørken grønn

Mat og ferskvann kan produseres med solenergi i Tunisias ørken, håper miljøorganisasjonen Bellona.

^{http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/12/10/0704/bellona-vil-farge-tunisias-rken-grnn} (16.12.2015).

NTB

Publisert: 10.12.2015 — 07:04

Samme dag som Den tunisiske dialogkvartetten mottar Nobels fredspris, lanserer Bellona et nytt prosjekt i det nordafrikanske landet.

– Vann, mat og energisikkerhet er nært knyttet til stabilitet og demokratiutvikling, sier Joakim Hauge, som er sjef for Sahara Forest Project (SFP).

Tunisia-satsingen er en del av SFP, som ble lansert i 2009. Konseptet går ut på å bruke solenergi og saltvann til å dyrke mat og andre vekster og produsere ferskvann i ørkenområder.

I første omgang skal det gjennomføres en studie av mulighetene for å gjennomføre dette i Tunisia. Studien støttes av Utenriksdepartementet.

– På sikt skal ikke dette bare produsere sårt tiltrengt vann, mat og ren energi, men også bidra til kunnskapsoverføring og nye framtidsrettede og grønne jobber i Tunisia, sier Hauge, som er broren til Bellonas grunnlegger Frederic Hauge.

Bellona er en av flere eiere av Sahara Forest Project.

nettleseren.</div></div>

SAHARA FOREST PROJECT

Nå vil de gjøre mer ørken grønn

Sahara Forest Project rapporterer oppsiktsvekkende resultater fra ørkendyrkingen i Qatar, nå varsler de store nyheter i 2014.

Av  Per-Ivar Nikolaisen (@perivarn)

Publisert 18. desember 2013 kl. 07:41 – Oppdatert 18. desember 2013 kl. 07:42

^{http://www.tu.no/klima/2013/12/18/na-vil-de-gjore-mer-orken-gronn} (16.12.2015).

Direktør Joakim Hauge viser frem de gjennomsiktige posene med sand fra ørkenen utenfor Doha i Qatar. Den ene sanden er tørr og ren – slik den var før Sahara Forest Project kom inn.

Den andre er rikere, med spor av humus – slik den var da ørkendyrkingspiloten var over.

Sjefen for Sahara Forest Project har denne høsten blitt intervjuet i en rekke internasjonale medier og holdt flere innlegg om resultatene som har vært over all forventning. Tidsskriftet Science har også omtalt prosjektet.

Møtte skepsis

Den grønne drømmen ble første gang lagt frem for et bredere publikum under klimatoppmøtet i København.

Det var en besnærende tanke om å lage vann, strøm, mat og drivstoff i ørkenen – ved å kombinere eksisterende teknologier. Selv om mange var fascinert, ble det også hvisket om at dette var nok et utopisk klimaprosjekt, og at det trolig ville ende sine dager i en skrivebordsskuff.

Men Sahara Forest Project har siden den gang motbevist dette i flere omganger.

Først fikk skeptikerne se at gjødselprodusentene Qafco og Yara sluttet seg til pilotprosjektet i Qatar. Så startet byggingen. Denne høsten har de fått se at systemet virker i praksis etter at det sto ferdig til klimatoppmøtet i Doha før jul i fjor.

– Målet er å vise verden at dette er mulig, vise at ikke alt bare er håpløshet, at god teknologi og kunnskap kan være et utgangspunkt for grønn vekst, sier Hauge.

Les også: Teknologene kan bli de nye værgudene

Senket temperaturen

Pilotprosjektet i Qatar har huset en kombinasjon av saltvannsdrivhus, konsentrert solkraft og solceller, fordampningshekker for utendørs beplantning, algedyrking og salttørkingsanlegg.

Det saltvannskjølte drivhuset har vist seg å være svært produktivt. Avlingene høstet på pilotanlegget i Qatars brennhete ørken kunne konkurrere med kommersiell produksjon i Europa – både når det gjelder kvalitet og mengde, men med bare halvparten av vannforbruket til tradisjonelle drivhus i Qatar.

Kjølesystemet reduserte temperaturen i drivhuset med 15 grader på dagtid. I august, hvor temperaturen passerer 45 grader, senket fordampningshekkene rundt byggene temperaturen med opp til 10 grader.

– Vi dyrket 19 forskjellige planter gjennom hele året. Vi dyrket også tradisjonelle ørkenplanter som ikke lenger er vanlig, nå når hele befolkningen har gått over til produksjon av fossil energi og import av mat, sier Joakim Hauge.

Oppskalering

Piloten i Qatar er nå historie.

Hauge varsler spennende nyheter i 2014, uten at han vil si helt konkret hva det dreier seg om. Målet er nå å oppskalere systemet til noe større. Neste steg vil være et test- og demonstrasjonssenter.

– Vi driver ikke med dette for å bygge piloter, sier Hauge.

Sahara Forest Project er i samtaler med flere organisasjoner i Qatar om neste fase. Prosjektet har også tilgang et område på 200 mål i Jordan og ytterligere 2000 mål for videre utbygging senere.

Et test- og demonstrasjonsanlegg må være av en viss størrelse for å bevise at det er kommersielt bærekraftig, ifølge Hauge. Han vil ikke annonsere noen dato for når et slikt anlegg kan stå ferdig. Ikke minst er det avhengig av finansiering.

– Til nå har vi levert på det vi sier vi skal levere på. Det er viktig for oss å fortsette med det. Mange som kommer med ny miljøteknologi har lovet mye og gitt store forhåpninger, uten at de har innfridd. Vi ønsker ikke å være en av disse.

Sløseri?

Fortsatt får Hauge og Sahara Forest Project spørsmål fra skeptikere – som at systemet er helt avhengig av kunstgjødsel for å fungere.

– Det er jo helt sant. Men konservative anslag sier at verden må øke matproduksjonen med minst 50 prosent frem mot 2050. Hvis noen kan fortelle meg hvordan vi skal få til det, uten å bruke gjødsel, blir jeg interessert, svarer Joakim Hauge, og viser til at systemet «resirkulerer» gjødselen – bruker det flere ganger.

Andre tror prisene blir for høye når frukt og grønt dyrkes på denne måten. Som nevnt blant annet i kommentarfeltet her på TU.no, betraktes det gjerne som «teknisk mulig, men vanvittig sløsing med ressurser».

Hauges svar på dette er at bruken av saltvann iallfall ikke er en kostnadsdriver. Det er heller ingen grunn til å tro at et supereffektivt drivhus ikke skulle være mer lønnsomt enn et vanlig drivhus. Det gjenstår fortsatt å teste om systemet fungerer i storskala.

– Det er iallfall sløsing å fly så å si all frukt og grønt inn fra andre land, slik Qatar gjør i dag, konstaterer Hauge.

På vei mot grønn ørken i Qatar

I dag ble de aller første agurkene innhøstet på Sahara Forest Projects nye pilotanlegg i Qatar. -Ørkenen er selve symbolet på fremtidens vekst, og vi skal gjøre den grønn, sa Bellona-leder Frederic Hauge til forsamlingen som fikk være med på den aller første guidede turen.

^{http://bellona.no/nyheter/industri/industrielle-losninger/2012-11-pa-vei-mot-gronn-orken-i-qatar} (16.12.2015).

Publisert den 29. november, 2012 av Magnus Borgen

Den første uken av FNs klimaforhandlinger er i gang i Qatars hovedstad. Klimaforhandlingenes mest omtalte attraksjon ligger imidlertid en time unna forhandlingssenteret Qatar National Convention Centre. Nærmere bestemt på Industrial Road inne i den strengt bevoktede Mesaieed Industrial City, der pilotanlegget på 10 000 kvadratmeter de siste månedene har blitt en realitet.

-For tre år siden lanserte vi Sahara Forest Project på klimaforhandlingene i København. Bellona har alltid hatt en drøm om å sikre mat, vann og bærekraftig energi til jordas økende befolkning. Nå er dette blitt virkelighet, jublet Frederic Hauge til forskere, næringsliv, organisasjoner og journalister.

Sahara Forest Project (SFP), der er Bellona medeier, en av verdens råeste klimaløsninger. SFP bruker det vi har mye av: Saltvann, sol, ørken og CO2 og skaper det vi trenger mer av: Ren energi, ferskvann, vegetasjon og mat. Samspillet mellom miljøteknologier skaper grønne arbeidsplasser ved lønnsom produksjon av mat, ferskvann og bærekraftig energi.

Ny Bellona-epoke starter

Bellona-leder Frederic Hauge var stolt guide på den aller første offentlige omvisningen på pilotanlegget. Han tok tilhørerne med på en kortversjon av Bellonas historie.

-I 1980-90-årene pekte Bellona på miljøproblemer. Det var ganske enkelt.  Deretter begynte vi å peke på de beste løsningene. Det var og er mye vanskeligere. I dag tar vi et ytterligere skritt og går aktivt inn for å iverksette løsningene selv. Det er betydelig mer krevende, sa Hauge, før han la til:

-Bellona er med på dette fordi vi mener at Sahara Forest Project er tvingende nødvendig. Med SFP bidrar vi også til å flytte grenser i internasjonal klimadebatt. I dag er apati den aller verste klimafienden. Det vil Bellona gjøre noe med. Verden trenger en grønn revolusjon, sa Frederic Hauge i sitt innlegg.

CEO i Sahara Forest Project, Joakim Hauge, fulgte opp med følgende appell til tilhørerne før de fikk lov til å gå inn på anlegget: -I dag er dagen dere kan se det er mulig. I dag får dere erfart hvordan teknologiene virker sammen. I dag er dagen dere kan føle på Sahara Forest Project og ikke minst smake på det! sa Joakim Hauge.

De første agurkene servert

Etter en ti måneder lang og intens byggeperiode, kunne gjestene i dag glede seg over å delta på den første omvisningsrunden på pilotanlegget. – Vi er stolte over å servere våre første agurker her i dag, sa Joakim Hauge, CEO i Sahara Forest Project, og delte ut velsmakende agurker til gjester og arbeidere.

Photo: Foto:Magnus Borgen

Solrike, lavtliggende ørkenområder er ideelle for SFPs saltvannskjølte drivhus, konsentrert solenergi, avsaltingsanlegg, algedyrkingsanlegg og revegeteringsteknologier. Anlegge i Qatar vil bidra til lavere CO2-innhold i atmosfæren gjennom å binde CO2 i ny vegetasjon i ørkenen.

Under omvisningen på det 10.000 kvadratmeter store anlegget kunne gjestene også lære om de unike saltvannskjølte drivhusene, Qatars første operative kraftverk for konsentrert solkraft, regionens største anlegg for algeforskning, i tillegg til teknologier som kan gjøre ørkenen grønn.

-Sahara Forest Project har som mål å inspirere delegatene med en innovativ løsning i kampen mot klimaendringene, sier Joakim Hauge.

Sahara Forest Project vil ta i mot besøkende på pilotanlegget under hele klimakonferansen COP 18.

Konstruktiv samarbeid med store aktører

Prosjekter kombinerer allerede eksisterende og velfungerende miljøteknologier, blant annet saltvannskjølte drivhus, konsentert solenergi og teknologier for revegetering av ørkenområder omkring et saltvannsanlegg. Når disse løsningene integreres, forsterkes systemets ytelse og økonomiske bærekraftighet sammenliknet med teknologiene hver for seg.

I 2011 inngikk Sahara Forest Project et samarbeid med to av verdens største gjødselsselskap Yara og Qafco.  Basert på en vellykket og grundig mulighetsstudie fra Qatar, signerte de tre partene en avtale om å bygge Sahara Forest Project første operative pilotanlegg.  Signeringen fant sted i Statsministerboligen i Oslo i februar 2012 med statsminister Jens Stoltenberg og hans kollega fra Qatar, Sheikh Hamad bin Jassin bin Jaber Al Thani, til stede.

-Samarbeidet med Yara og Qafco er svært konstruktivt, og vi ser fram til å forske videre på pilotanlegget sammen, sa CEO Joakim Hauge.

Photo: Foto:Magnus Borgen

Frederic Hauge var ikke overraskende den siste som forlot anlegget.

-Forurensing er ressurser på avveie. Vi gjør noe med dette her nede, samtidig som vi produserer mat, energi og vann, og samtidig som vi gjør ørkenen grønn. Det er noe å ta med seg tilbake til forhandlingssenteret til FN, avsluttet Frederic Hauge, og vandret smilende forbi flere tusen ferdige agurker.

Snart vil kornproduksjon, vannmeloner ørkenplanter, alger og halofytter gi agurkene selskap på det avkjølte ørkenområdet i Qatar.

http://saharaforestproject.com/concept.html

^{http://saharaforestproject.com/concept/synergies.html} (16.12.2015).

Synergies

<a href=”http://www.facebook.com/sharer.php&#8221; name=”fb_share” type=”button_count” share_url=”http://saharaforestproject.com/concept/synergies.html&#8221; /> <a href=”#” class=”rss”></a>

While conventional approaches to production of goods often involve simple, mono-functional systems that aim to maximize one goal (for instance energy production or food output), the Sahara Forest Project involves creating a complex, interconnected cluster of technologies that aims for an optimized overall system rather than a single maximized goal. The synergies arising from integrating the technologies into low-waste interconnected systems improve performance and economics compared to those of the individual components.

By establishing a saltwater value chain, the Sahara Forest Project will make electricity generation from concentrated solar power (CSP) more efficient, operate energy- and water-efficient saltwater-cooled greenhouses for growing high-value crops in the desert, produce freshwater for irrigation or drinking, safely manage brine and harvest useful compounds from the resulting salt, grow biomass for energy purposes without competing with food cultivation, and revegetate desert lands.

Integrating a CSP facility with a saltwater-cooled greenhouse infrastructure addresses the central challenges both face as stand-alone technologies. Through a shared seawater infrastructure costs are reduced both for greenhouses and CSP-systems because the unit cost of delivering seawater with a supply pipe decreases with volume.

The seawater-cooled greenhouses and CSP-facilities are linked together so that the water-thirsty cooling towers of a typical CSP plant are replaced with a seawater cooling system that utilizes the greenhouse roofs to dissipate the waste heat from the CSP process. In desert environments where solar energy is most abundant, efficient cooling of the CSP cycle with water (wet cooling) is often impossible due to a scarcity of freshwater resources. The only alternative typically available – air cooling – has higher investment costs and typically makes a plant 4–9% less efficient in making electricity.

Moreover, in the process of radiating to the night sky, the CSP waste heat drives the distillation of seawater to freshwater inside the greenhouses, contributing irrigation water to the growing crops. The waste heat can also be used on cold and humid nights to provide heating and drying to the crops to maintain optimal growing conditions. In this way, the SFP greenhouse infrastructure benefits from the waste heat produced by the CSP, while the CSP can achieve efficiencies similar to those available with traditional wet cooling using seawater in place of freshwater. The CSP facility will also provide the power for running electrical equipment in the SFP-facility.

Desert revegetation is catalyzed by creating humid growing spaces outside in the desert using the same principles of evaporative cooling at play in the saltwater-cooled greenhouses. The hedges and new vegetation stabilizes soil and reduces dust so that more sunlight reaches the mirrors of the CSP installation. The SFP-facility will also provide the freshwater necessary for rinsing of the mirrors. The outside vegetation benefits from greenhouses and saltwater infrastructure in that the greenhouses and hedges create a humid, vegetation-conducive climate while desalination provides irrigation water for the outdoor crops.

Qatar

<a href=”http://www.facebook.com/sharer.php&#8221; name=”fb_share” type=”button_count” share_url=”http://saharaforestproject.com/projects/qatar.html&#8221; /> <a href=”#” class=«rss”></a>

^{http://saharaforestproject.com/projects/qatar.html} (16.12.2015).

An oasis of green technologies: 1. Concentrated Solar Power; 2. Saltwater greenhouses; 3. Outside vegetation and evaporative hedges; 4. Photovoltaic Solar Power; 5. Salt production; 6. Halophytes; 7. Algae production

An oasis of green technologies 

In 2011 The Sahara Forest Project AS entered into cooperation with Yara ASA, the world’s largest supplier of fertilizer and the Qatari company Qafco, the world’s largest single site producer of urea and ammonia. After successfully completing a comprehensive feasibility study on Qatar, the parties signed an agreement to build the first fully operational Sahara Forest Project Pilot Plant in Qatar. The agreement was signed in February 2012 with H.E. Prime Minister of Norway Jens Stoltenberg and H.E. Prime Minister of Qatar Sheikh Hamad bin Jassim bin Jaber Al Thani presiding over the signing.

After an intense construction period The Sahara Forest Project Facility became operational in December 2012. The Sahara Forest Project pilot facility in Qatar provides a unique research platform to demonstrate and optimize environmental technologies that will enable restorative growth in desert areas around the world.

The work done at the Qatar pilot by Yara, Qafco, the SFP research staff, and by members of a large international network of scientific collaborators, will lay sound scientific foundations for bringing restorative growth to Qatar and to deserts around the world.

1. Concentrated Solar Power

A strikingly simple interface replaces the water-thirsty cooling towers of a typical CSP plant with a saltwater cooling system that utilizes greenhouse roofs to dissipate the waste heat from the CSP process. At the Pilot Facility, SFP demonstrates an innovative greenhouse-CSP cooling system, which enables the low-cost use of saltwater to achieve wet-cooling efficiencies without utilizing precious freshwater resources.

The heat from the CSP mirrors is used to drive a multistage evaporative desalination system for production of distilled water for the plants in the greenhouse and outside. The waste heat is used to warm the greenhouses in the winter and to regenerate the desiccant used for dehumidifying the air.

The SFP Pilot Facility is home to the first fully operational CSP unit in Qatar.  It is used to measure the performance of CSP collectors in Qatari conditions, providing vital information for future larger scale solar power facilities.  So too is the Pilot providing the first testing ground to examine the impacts of co-locating CSP collectors with revegetated areas, in which plants and humidifying hedges can reduce the dust levels in the air. This can in turn increase the performance of solar energy systems, and partially protect the valuable CSP mirrors from harsh desert winds.

2. Saltwater greenhouses

Saltwater-cooled greenhouses provide suitable growing conditions that enable year-round cultivation of high-value vegetable crops in the harsh Qatari desert. The greenhouse-structure consists of 3 bays to allow for comparisons of performances between ETFE and polythene roof coverings on the horticultural yield.  The cooling system is an evaporative cooler at one end of the greenhouse. The cool air is supplied under the plants via polythene ducts to ensure that the cool air is distributed evenly along the greenhouse and at low level. As the air heats up it rises and is expelled via high level openings in the end wall.

The middle bay has a twin skin ETFE membrane roof that forms a void over the greenhouse.  This is linked to an evaporator pad and fan that can use the waste heat from the CSP to evaporate seawater or regenerate the desiccant and produce hot moist air. When the air is passed through the void at night it cools and the moisture in the air condense out to give fresh water that can be used for irrigation of the plants.

By using saltwater to provide evaporative cooling and humidification, the crops’ water requirements are minimized and yields maximized with a minimal carbon footprint.

3. Outside vegetation and evaporative hedges

The water coming from the greenhouse is at a concentration of about 15% salinity. To reduce the water content further, the brine is passed over external vertical evaporators set out in an array to create sheltered and humid environments. These areas are planted to take advantage of the beneficial growing conditions for food and fodder crops and for a wide range of desert species. New candidate species for use as harvested and grazing fodder for livestock, and as bioenergy feedstock, is identified and characterized from among native desert plants. The carbon sequestration benefits of various planting and cropping approaches are measured and compared.

4. Photovoltaic Solar Power

The Pilot Plant is supported by state of the art PV-technology. Dust arresting from the surrounding vegetation and water for cleaning the PV-panels ensure an efficient electricity generation.

5. Salt production

As the water is evaporated from saltwater the salinity increases to the point that the salts precipitate out from the brine. The last stage of this process is taking place in conventional evaporation ponds.

6. Halophytes

Beyond traditional horticulture and agriculture, halophytes – salt-loving plant species – are cultivated in saltwater. These hardy plants, often already well adapted to desert conditions, are highly promising sources of fodder and bioenergy feedstocks that can thrive in highly saline environments. However, irrigating with saltwater directly into the soil can cause significant environmental harm. The Qatar Pilot Facility is implementing and testing a variety of novel cultivation techniques to allow low-cost halophyte cultivation while ensuring no saltwater enters surrounding soil or groundwater aquifers

7. Algae production

A state-of-the-art 50 m3 algae test facility – the only of its kind in Qatar and the larger region – enables commercial-scale research on the cultivation of marine algae species native to the Gulf and Red Sea for use as nutriceuticals, biofuels, and as animal and fish fodder. New synergies with the SFP saltwater-greenhouse infrastructure, mariculture operations, and soil remediation methods are optimized, while cutting-edge research in cultivation and harvesting methods is carried by SFP staff and its team of international collaborators.

Technologies

<a href=”http://www.facebook.com/sharer.php&#8221; name=”fb_share” type=”button_count” share_url=”http://saharaforestproject.com/concept/technologies.html&#8221; /> <a href=”#” class=«rss”></a>

^{http://saharaforestproject.com/concept/technologies.html} (16.12.2015).

By establishing a saltwater value chain, the Sahara Forest Project will make electricity generation from concentrated solar power (CSP) more efficient, operate energy- and water-efficient saltwater-cooled greenhouses for growing high value crops in the desert, produce freshwater for irrigation or drinking, safely manage brine and harvest useful compounds from the resulting salt, grow biomass for energy purposes without competing with food cultivation, and revegetate desert lands. The synergies arising from integrating the technologies improve performance and economics compared to those of the individual components.

In addition to its commodity outputs of food, energy and salt, the system also provides global climate benefits by sequestering CO2 in the facility’s plants and soils, and by pushing back the accelerating process of desertification through the revegetation of desert areas.

Core technologies

The three core components of the Sahara Forest Project are:

•Saltwater-cooled greenhouses –greenhouses that uses saltwater to provide suitable growing conditions that enable year-round cultivation of high-value vegetable crops even in desert conditions. By using seawater to provide evaporative cooling and humidification, the crops’water requirements are minimized and yields maximized with a minimal carbon footprint.

•CSP for electricity and heat generation – using mirrors to concentrate the sun’s energy to produce heat that is used to make steam to drive a steam turbine, which in turn drives a generator to produce electricity.

•Technologies for desert revegetation – a collection of practices and technologies for establishing outside vegetation in arid environments, such as evaporative hedges.

Technology extensions

By establishing a commercially viable way to bring saltwater into the desert, the Sahara Forest Project works as an enabling technology, creating opportunities for a wide range of businesses to develop alongside it. These include salt extraction, traditional desalination, algae production, halophyte cultivation, PV, mariculture, bioenergy and more.

Share on:

Jordan

^{http://saharaforestproject.com/projects/jordan.html}

(16.12.2015).

<a href=”http://www.facebook.com/sharer.php&#8221; name=”fb_share” type=”button_count” share_url=”http://saharaforestproject.com/projects/jordan.html&#8221; /> <a href=”#” class=”rss”></a>

n the 22nd of June 2014 The Sahara Forest Project signed an agreement with The Royal Norwegian Embassy in Amman for establishing a Sahara Forest Project Launch Station and related activities in Jordan. The agreement was signed under the patronage of the Jordanian Ministry of Environment.

1. Algae-facility; 2. Saltwater based Greenhouses; 3. External vegetation and evaporative hedges; 4. Designed stepped protection for flash floods; 5. Facilities for research and accommodation; 6. Concentrated Solar Power facilities; 7. Evaporative ponds

In 2011, a Memorandum of Understanding was signed between the Aqaba Special Economic Zone Authority and The Sahara Forest Project AS in Amman, Jordan. The Jordanian Minister for Foreign Affairs, H.E. Nasser Judeh, and the Norwegian minister for Foreign Affairs, H.E. Jonas Gahr Støre, were both present at the signing ceremony to show joint Jordanian and Norwegian support for the agreement. The agreement committed The Sahara Forest Project AS to conduct three comprehensive feasibility studies in Jordan. The studies were financed and supported by The Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Three studies have been carried out:

•The Jordan National Feasibility Study

•The Red Sea –Dead Sea Synergies Feasibility Study

•The site-specific feasibility study

The studies prepare for the construction of a 20-ha (200.000 sqm) SFP Demonstration Center, which will serve as a center for innovation, competence building, and demonstration of the economic viability of the SFP concept. The Center will be located near Aqaba, Jordan. The Aqaba Special Economic Zone Authority will facilitate the necessary land area for The Sahara Forest Project Center, including a corridor for the salt water pipe running from the Red Sea to the Center. The Aqaba Special Economic Zone Authority will also assist SFP AS in identifying and securing 200 ha (2.000.000 sqm) for later expansion.

The studies in Jordan have been carried out by The Sahara Forest Project in close cooperation with a large number of partners and contributors with diverse backgrounds and expertise. The Sahara Forest Project puts a high priority on its relationships with the scientific and business communities in Jordan and promotes a high degree of knowledge sharing between the various contributors. In-depth knowledge of local conditions, whether they are ecological, social, or commercial, is key to the success of the project. In every one of its undertakings, The Sahara Forest Project designs the SFP concept to best serve the environmental, social, and economic needs of the local communities.

The Jordan National Feasibility Study

Jordan is a country of intense sunlight and arid deserts. Combined with its 27 km coastline along the Bay of Aqaba in the south, this makes it an excellent location for the Sahara Forest Project concept.

Water, energy and food security are all interlinked challenges for a country that currently experiences very high levels of water stress. Severe water shortage is a challenge to Jordan’s economic growth – the per capita water share is 145 m3 per year, which is 15% of the internationally recognised water poverty level. The existing pressures on the nation’s energy and water resources already make the commercial case for the Sahara Forest Project in Jordan strong, as the country’s dependence on uncertain imports of natural gas and oil pushes electricity prices to exceptionally high levels and overburdened water resources require major infrastructure investments to ensure that the nation’s basic water needs are met.

The study provides an analysis of key factors such as saltwater (both from the sea and from aquifers), solar and human resources, and ecological opportunities and constraints. Based on this analysis – a long-term vision for the Sahara Forest Project is presented. It begins with a Test and Demonstration Center in the southern Wadi Araba. This will provide a crucial innovation platform for regional and international scientists, and provide training opportunities for local communities. It is suggested that this is followed by commercial expansions in the Wadi Araba, and later by the exploration of commercial-scale inland opportunities utilising sustainable saline groundwater. The facility in southern Wadi Araba might grow to cover more than 3000 hectares, employ over 8000 people, and produce more than 500 GWh of electricity and 200,000 tonnes of fruit and vegetables each year; for facilities of that size, economies of scale are expected to significantly reduce costs. The Sahara Forest Project intends to make itself an employer of choice and will take measures to create truly good jobs. The Sahara Forest Project aims to create local jobs for local people as well as being an attractive work place for the larger region.

Further expansion could dot the central Wadi Araba with oases and bring SFP facilities all the way to the Dead Sea in the north. Looking to the very long term, it may be possible to bring very large SFP facilities on the scale of tens of thousands of hectares to the eastern desert. This study demonstrates the great potential for the Sahara Forest Project’s unique system for creating value in Jordan through the production of food, water and energy in an integrated system removing CO2 from the atmosphere, and presents a roadmap for realising that potential.

The Red Sea – Dead Sea Synergies Feasibility Study

The RSDSP and JRSP share the common aim of connecting the Red Sea to the Dead Sea by pumping seawater up to the high point of the Wadi Araba and then allowing it to descend through hydro-electric power stations and desalination plants.

The key technical synergies between the Sahara Forest Project and the two Red Sea – Dead Sea connection schemes are in summary as follows:

1) The SFP concept can make use of water in the brine that has been rejected from the reverse osmosis plants. The brine can be used to cool greenhouses, to create cooler external spaces for agriculture and cool concentrated solar power plants. This will reduce the influx of dilute brines into the Dead Sea and maintain a closer chemical balance.

2) By reducing the volume of discharged brine, the Sahara Forest Project will extend the operational life of the RSDSP/JRSP. Rather than having to scale back seawater flow and freshwater supplies from 2060 onwards, the combination of the Sahara Forest Project and the RSDSP/JRSP could continue supplying freshwater for many decades longer.

3) A key element of the Sahara Forest Project is solar power generation. The nature of the Red Sea – Dead Sea conveyor is particularly well suited to deal with the day/night periodicity of solar power. The Sahara Forest Project works most effectively in areas with very low humidity which are generally a long distance inland. The RSDSP/JRSP will supply saltwater to an area extremely well suited to the restorative aims of the project.

4) Greater quantities of water can be evaporated from the various projects such that more hydropower can be produced.

The key conclusions of the report are as follows:

•The climatic and other geographical characteristics of the Wadi Araba and the Dead Sea are close to ideal for the Sahara Forest Project.

•The economic benefits of creating a value chain for the brine could substantially improve the overall economics of the RSDSP/JRSP.

•The addition of the Sahara Forest Project to the RSDSP/JRSP could make a very strong contribution to food, energy and water security in Jordan.

•The Sahara Forest Project has the potential to provide all the energy required for the first phase of the JRSP while delivering numerous secondary benefits.

•The use of CSP as the primary form of energy generation offers the potential to bring generating capacity online within the required timescale of the first phase (2018).

•The environmental impacts of the Sahara Forest Project are considered to be substantially positive in restoring degraded soils, boosting vegetation cover and enhancing biodiversity.

The Jordan Test and Demonstration Center Feasibility Study

The recommended site for the Sahara Forest Project Test and Demonstration Center, located to the north of Aqaba airport at the southern end of the Wadi Araba, has been evaluated for its suitability. Analysis of information on solar radiation, temperature, humidity, precipitation, wind, geomorphology, soils, hydrology, ecology, seawater temperature, salinity, and access to seawater indicate that the site is very well suited to hosting a Sahara Forest Project facility.

The Wadi Araba is one of the more ecologically diverse and pristine regions in Jordan, but the southern part of it, in which the proposed site for the Test and Demonstration Center is located, is significantly disturbed by human activity and overgrazing. Its ecosystem will therefore particularly benefit from the revegetative aspects of the project. In addition, the establishment of the SFP Test and Demonstration Center will create economic and social opportunities through employment and competence building.

The SFP saltwater cooled greenhouses will provide excellent growing conditions for highvalue produce throughout the year in the Wadi Araba. Moreover, they can be successfully operated without tapping into existing freshwater resources and, combined with solar energy, produce high yields of high-value crops without the use of fossil fuels. In combination with a saltwater cooling infrastructure, CSP can provide much-needed domestic energy production at competitive prices. While a full environmental impact assessment is a prerequisite for the establishment of a Sahara Forest Project Test and Demonstration Center, there are considerable opportunities for the facility to provide beneficial ecosystem services.

The study has demonstrated the feasibility of establishing a unique system in Aqaba for creating value through the production of food, water and energy in an integrated system removing CO2 from the atmosphere. Additionally the proposed site offers very favourable climatic and topographic conditions suited to the technological system of the Sahara Forest Project. Taken together with the nation’s need for innovative technological solutions to protect the independence and security of its energy, water and food resources, this makes a strong case for moving ahead to the establishment of a Sahara Forest Project Test and Demonstration Center in Aqaba.

The Test and Demonstration Center in Jordan

The Sahara Forest Project Test and Demonstration Center in Jordan will be located approximately 15 km inland and at an elevation of about 40 m above sea level. It will be supplied with seawater through a seawater pipeline running along the border with Israel, and be located to the north of Aqaba airport, at the southern end of Wadi Araba.

It will be 20 hectares in size, but be designed to allow easy expansion to a 200-ha commercial facility using the same seawater pipeline.

The center will be of a sufficient scale to prove the commercial viability of the Sahara Forest Project concept and it will produce a wide range of crops and energy output. An important part of the Test and Demonstration Center will be to further develop the already verified technologies to optimise resource use and productivity.

By bringing together local entrepreneurs, scientists, business and other key players in green innovation, The Sahara Forest Project Test and Demonstration Center will be a platform for research, innovation and training for the local and national community, pursuing sustainable solutions to the food, water and energy challenges.