DYRET MED 4 HOVUD OG DYRET MED 10 HORN I DANIELS BOK.
INNLEIING.
Det fjerde og siste dyret i Daniels bok hadde 10 horn, men dei kristne med sine teologar har visst enno ikkje forstått kva dei ti horna er for noko. I Johannes Openberring er det tale om Draken med ti horn og så eit dyr eller to som også hadde ti horn. Så det blir vesentleg å få eit godt og rett svar på kva dei ti horna er.
«BIBLEX, Hermons store Bibel-handbok» presenterer først ein teori om at det fjerde dyret er Romarriket. For det tredje dyret likna ein leopard med fire hovud og fire venger. Det kunne svare til at Aleksander den Store sitt rike vart delt i fire. Biblex nemner ein annan teori også, om at det er det greske riket som er det fjerde riket. Det meiner eg er rett og eg grunngir det godt. Dei fire hovuda på leoparden kan bety at der kjem fire store kongar etter kvarandre, til samanlikning med dei sju hovuda på Dyret i Johannes Openberring. Men kven er då dei fire hovuda? Kan vi finne eit svar ved å sjå på kongerekka i Persia eller ved å sjå i Bibelen?
Dei fire store rika i Daniels bok.
Her er det fortalt om fire store rike, Babylonia, Mederriket, Persia og det Gresk-Syriske riket, som kom ved Aleksander den Store. Slik var det også profetert i Daniel.2&7. I «Norsk Bibel» si utgåve av 1994 vert det i kommentarfeltet påstått at det sist riket i Daniel.7 er Romarriket og det vesle hornet, som vart så stort, er Antikrist. Men det er feil. Det fjerde dyret i Daniel.7 hadde ti horn. Det svarar til dei ti strategane i dei ti delstatane i Hellas. Fillip av Makedonia var ein krigarkonge som kom og slo tre av dei før det vart slutta fred. Det svarar til at eit lite horn voks opp og vart stort, så det trengde bort tre horn. Fillip var far til Aleksander den Store, så han var det det vesle hornet som voks opp og vart så stort. Korleis kan det vere både han og far hans? Det høver med at når Bibelen talar om ein mann, så taler den også om slekta hans, spesielt når det gjeld herskarar. Eit godt døme er at Daniel sa at hovudet på biletstøtta i Nebukadnesar sin draum var både han og riket hans. Men son hans, Belsasar, var også inkludert i dette, sjølv om det ikkje vart sagt her (Daniel.2,37-38 & 5,1…).
Etter det Babylonske riket skulle det komme eit ringare rike og det er det Mediske riket, ved Dareios (Daniel.6). Så kom Persia og det var større, et vart ei samanslutning av Media og Persia. Dette er veren i Daniel8. Den verkar litt rart at den har to horn, for Persia fekk då etter kvart ein eineherskar, men det kan vere ei lengre historie i det, at det starta om ei samanslutning mellom Media og Persia. Bukken er det Greske riket under Aleksander den Store, så han er det store hornet til bukken. Han døde år han var på toppen av si makt og rike hans vart delt i fire, mellom dei fire generalane hans. Slik som det vart profetert om dei fire horna i Daniel.8.
Dei sju kyrkjelydane i Op.3-4 låg i det primære konfliktområdet mellom Persia og Hellas.
I antikken vart det ti delstatar med kvar sin hærførar, som vart kalla strateg. Antikkens Hellas byrja å få seg koloniar på vestkysten av lille-Asia. To av kyrkjelydane i Op.3-4 var heilt ut med kysten, dei andre litt lengre inn i landet. Persarriket nådde heilt hit, trengde over Bosporos-stredet og angreip Hellas, men då tapte dei. Så kom det gresk-syriske riket i staden.
Kongerekka i Persia.
Persarkongar nemnde i Bibelen.
I Bibelen er det tale om fire persar-kongar: Kyros, Dareios 1, Xerxes og Artaxerxes.
Med Dareios 1 kom ei ny herskar-slekt og det skjedde ikkje utan krig. Så gjekk trona i arv nokså fredeleg til Xerxes og Artaxerxes. Men frå og med Dareios 2 skjedde det ved krig og blodsutgyting heilt inn i herskarfamilien, nokre førde krig mot sine eigne brødre for å komme til makta (Artaxerxes 2) og andre drap sine brødre etter dei var kome til makta (Dareios2, Artaxerxes 3 og Dareios 3).
Assyria, Babylon, Skyterane, Media og Persia.
Sitat frå https://no.wikipedia.org/wiki/Perserriket :
Den første nedtegnelsen om perserne kommer fra en assyrisk inskripsjon fra ca. 844 f.Kr. som kaller dem Parsu (Parsuash, Parsumash) og nevner dem i regionen L. Urmiah sammen med en annen indoeuropeisk gruppe, Madai (mederne). De neste to århundrene var perserne og mederne underlagt Assyria, Babylonia, og en annen indoeuropeisk gruppe skyterne. Parsuash-regionen ble annektert av Sargon av Assyria rundt 719 f.Kr. Etterhvert hersket mederne et uavhengig Mederrike, og perserne ble deres undersåttene.
Akamenes.
Akemenidedynastiet var den første rekken med persiske herskere, grunnlagt av Akamenes, høvding av perserne rundt 700 f.Kr. Hans sønn Teispes ledet de nomadiske perserne og slo seg ned i sørlige Iran rundt 650 f.Kr. og etablerte den første organiserte persiske stat. Perserne erobret gradvis territoriet fra det innfødte kongedømmet Elam, inkludert den viktige regionen Anshan. Teispes’ etterkommere delte seg i to rekker, en som hersket i Anshan, mens den andre hersket over resten av Persia.
Akamenidene.
Akamenidenes persiske rike var det største og mektigste imperium verden hadde sett på den tiden. Viktigere var at det var godt styrt og organisert. Dareios delte sitt kongedømme i rundt 20 provinser under satraper, eller guvernører, mange av dem hadde personlige bånd til sjahen. Han innførte et skattesystem for hver provins. Han tok det avanserte postsystemet til assyrerne og utvidet det. Fra assyrerne kom også bruken av kongens agenter, kjent som kongens øyne og ører for å holde ham informert. Han bygde den kjente kongelige vei ved å forbedre antikke handelsruter, og på den måten forbinde lange avstander i riket. Han flyttet administrasjonssenteret fra Persia til Susa, i nærheten av Babylon og nærmere rikets sentrum. Perserne lot lokale kulturer overleve og fulgte på denne måten Kyros den stores eksempel. Dette var ikke bare til det gode for imperiets undersåtter, men til slutt for akamenidene selv, ettersom de erobrede folkene ikke følte noen grunn til å gjøre opprør.
I løpet av akamenidenes periode ble zoroastrisme religionen til herskerne og de fleste av befolkningen i Persia. Grunnleggeren Zoroaster levde rundt 600 f.Kr. Den nye religionen var en ny måte å se på de tradisjonelle ariske gudene. Den la vekt på en universell kamp mellom godt og ondt og et endelig slag som ennå ikke hadde kommet. Zoroastrisme og religionens mystiske ledere, kalt Magi, ville bli et definerende element av persisk kultur.
Akamenidenes Persia forente folk og kongedømmer fra alle betydelige sivilisasjoner på den tiden med unntak av Kina. For første gang var folk fra forskjellige kulturer i kontakt med hverandre under én hersker.
Kyros den Store sameina Media og Persia.
Kyros den store forente de delte kongedømmene rundt 559 f.Kr. På denne tiden var perserne fortsatt undersåttene til det Mediske riket som ble styrt av Kyros‘ bestefar, Astyages. Kyros samlet perserne, gjorde opprør og kastet Astyages fra makten. Kyros, nå sjah av et forent persisk kongedømme, erobret resten av Media og deres store imperium i Midtøsten i 550 f.Kr. Kyros ledet de forente mederne og perserne til enda flere erobringer. Han tok Lydia i Lilleasia og strakte sine hender inn i Sentral-Asia. Til slutt i 539 f.Kr. marsjerte Kyros triumferende inn i oldtidsbyen Babylon. Etter denne seieren satte han standarden som den gode erobreren ved å erklære det som er blitt kalt Kyros‘ menneskerettskontrakt. I dette dokumentet lovte kongen å ikke terrorisere Babylon eller ødelegge dens institusjoner og kultur. Kyros ble siden drept under et slag mot massageterne eller sakaene.
Kambyses II, Dareios I, Xerxes I.
Kyros’ sønn, Kambyses II la Egypt til det persiske riket. Riket nådde sin største utstrekning under Dareios I. Han ledet de erobrende armeene inn i Indusdalen og inn i Trakia i Europa. Hans invasjon av Hellas ble stoppet av slaget ved Marathon. Hans sønn Xerxes I prøvde også å erobre Hellas, men ble slått i sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr.
1. Kyros den Store.
https://snl.no/Kyros_2._den_store :
Kyros 2. den store var konge av Persia. Han tilhørte den persiske fyrsteslekten akemenidene, og var opprinnelig fyrste av Anshan i Elam. Han regnes som grunnleggeren av det persiske verdensriket.
Ifølge den greske historieskiveren Herodot vant han i 550 fvt. over sin lensherre, mederkongen Astyages og inntok hans residens Ekbatana. Støttet til en vel rustet og ledet hær erobret han storparten av Iran og underla seg Lydia i kamp med Kroisos 546 fvt.. Han tok Babylon i år 539 fvt., men skal ha latt Marduk-kulten fortsette som før. Kyros falt 530 fvt. i strid med et folk i Turkestan og ble begravd i Pasargadae i Persis.
Kyros’ toleranse overfor fremmede religioner, et klart politisk trekk, er særlig kjent fra tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh, der det fortelles om hvordan han gav jødene tillatelse og hjelp til å vende tilbake fra eksilet i Babylon. Han skal også ha gitt dem midler til å gjenoppbygge tempelet i Jerusalem som var ødelagt av Nebukadnesar 2 i 586 fvt. (Esras bok 1).
At disse beskrivelsene kan ha sin rot i virkeligheten bekreftes gjennom den såkalte Kyros-sylinderen, en keramikksylinder med tekst i akkadisk kileskrift fra 500-tallet fvt. Teksten priser Kyros, og roser ham blant annet for å ha latt bortførte og undertrykte folk vende hjem og for å ha bidratt til å restaurere deres templer og helligdommer.
2. Dareios 1.
«Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte magus og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store.»
(https://no.wikipedia.org/wiki/Dareios_I_av_Persia). (Så Kyros den Store var altså i Media).
3. Xerxes 1.
Xerxes 1. var en persisk konge av akemenidenes dynasti. Hans offisielle tittel var shahansha, som betyr «kongenes konge». Xerxes 1. etterfulgte sin far Dareios 1. da han døde i 486 fvt. og fortsatte sin fars politikk. Xerxes er særlig kjent for sitt felttog mot grekerne i 480 fvt., med de berømte slagene ved Thermopylai og Salamis, der den persiske flåten ble ødelagt (se perserkrigene).
I Babylon, som ble lagt under Perserriket allerede under Kyros den store, ødela Xerxes den store gullstatuen av byens hovedgud Marduk. I selve Persia stod han for mye av byggingen av den nye hovedstaden Persepolis. Han organiserte også et omfattende postvesen, som knyttet alle delene av det store Perserriket sammen.
Xerxes blir av moderne forskere gjerne identifisert som Ahasverus (på hebraisk Ahashverosh), den persiske kongen som spiller en viktig rolle i hendelsene beskrevet i Esters bok i Det gamle testamentet og Tanakh.
Xerxes 1. ble myrdet av sjefen for livgarden i 465 fvt. Han ble etterfulgt av sin sønn Artaxerxes 1. I den greske litteraturen fremstilles han som et eksempel på den overmodige tyrann. Hovedkilden til hans felttog mot grekerne er den greske historieskriveren Herodot.
4. Artaxerxes 1.
Artaxerxes 1., sønn av Xerxes 1 og konge av det gamle Perserriket fra cirka 464 fvt. til 425 fvt. Under ham spores de første tegn til det persiske rikes forfall. Egypt, som var lagt under Perserriket under Kambyses 2, gjorde opprør mot det persiske styret, men opprøret ble slått ned. Artaxerxes 1 ble etterfulgt av to sønner, som begge ble myrdet samme år. Kongemakten ble deretter overtatt av sønnen Ochus, som tok navnet Dareios 2.
Artaxerxes 1 er omtalt flere steder i både Esras bok og Nehemjas bok i Det gamle Testamentet og Tanakh. Han skal ha vært den perserkongen som lot Nehemja reise til Jerusalem for å forestå gjenoppbyggingen av byen Jerusalem og organiseringen av det sivile livet i landet (Nehemja 2–7). (https://snl.no/Artaxerxes_1.)
5. Dareios 2:
https://snl.no/Dareios_2._Ochos:
Dareios 2. Ochos, konge av det gamle Perserriket fra 423 til 404 fvt. Han var utenomekteskapelig sønn av Artaxerxes 1. Dareios 2 skal ha vært en svak og grusom konge som lot sine brødre myrde og stadig måtte kjempe mot opprørere rundt om i riket.
Ifølge tradisjonen var han under sterk innflytelse av sin dronning, Parysatis.
Sitat frå https://no.wikipedia.org/wiki/Dareios_II_av_Persia:
Dareios II, opprinnelig kalt Ochos og ofte med tilnavnet Nothos (fra gresk νόθος, som betyr «bastard») var konge av Persia fra februar 423 f.Kr. til mars 404 f.Kr.[3] Han var sønn av Artaxerxes I av Persia og Cosmartidene, en kvinne fra Babylon.[4]
Kong Artaxerxes I som døde kort tid etter 24. desember 424 f.Kr. ble fulgt av sin sønn Xerxes II. Etter en og en halv måned ble Xerxes myrdet av sin bror Sekydianus eller Sogdianus (formen av navnet er usikkert). Hans halvbror utenfor ekteskap, Ochus, satrapen av Hyrkania gjorde opprør mot Sogdianus og drepte ham etter en kort kamp. Han slo ned ved hjelp av svik forsøket av en av hans andre brødre Arsites på å følge hans eksempel. Ochus tok navnet Dareios (i krøniker blir han kalt Nothos.) Hverken Xerxes II eller Sekydianus opptrer i datoene til de tallrike babylonske tablåene fra Nippur. Her følger styret til Dareios II rett etter Artaxerxes I.
6. Artaxerxes 2.
Sitat frå https://snl.no/Artaxerxes_2._Mnemon:
Artaxerxes 2. Mnemon, konge av det gamle Perserriket fra 404 til 359 fvt, og sønn av Dareios 2. I 401 fvt. beseiret han sin bror Kyros (den yngre) som hadde samlet en stor hær for å gjøre opprør. Slaget sto ved Kunaxa i det nordlige Babylonia. Ti tusen greske soldater ble overlatt til seg selv etter slaget, midt i fiendens område. Deres marsj tilbake til Hellas er beskrevet av den samtidige greske forfatteren Xenofon.
Artaxerxes var blitt innviklet i grekernes stridigheter, men i 386 fvt. sluttet de fred med grekerne i den såkalte kongefreden (se Antialkidas), som bestemte at de greske byer i Lilleasia skulle tilhøre perserne. For øvrig var det forfallstid i riket under Artaxerxes 2s regjering. Egypt rev seg løs, og det var opprør i store deler av riket.
Artaxerxes 2 skal ha vært far til 115 sønner og ha hatt flere hundre konkubiner. Da han døde i 359 fvt., ble han etterfulgt av sønnen Ochus, som tok navnet Artaxerxes 3.
7. Artaxerxes 3.
Artaxerxes 3., konge over Perserriket fra 358 til 338 fvt., sønn av Artaxerxes 2. Han skal raskt ha latt alle andre mulige tronarvinger myrde. I år 343 gjenerobret han Egypt, som i 65 år hadde vært selvstendig. Han slo også ned oppstander i Fønikia.
Artaxerxes 3 ble myrdet av sjefsevnukken Bagoas, som senere utnevnte hans sønn Arses til konge. Også Arses ble myrdet, og Dareios 3 tok makten.
8. Dareios 3.
https://snl.no/Dareios_3._Kodomannos:
Dareios 3. Kodomannos, konge av Perserriket fra 336 til 330 fvt., og den siste av akemenidekongene. Han var ikke den naturlige tronfølgeren, men kom til makten ved hjelp av evnukken Bagoas, som hadde myrdet to tidligere konger. Dareios lot så Bogoas myrde og forsøkte deretter å gjenopprette orden i det store Perserriket.
På samme tid var Aleksander den store på vei østover, for å gjenerobre persisk okkuperte områder i Lilleasia, og for å beseire Perserriket en gang for alle.
Dareios 3 og Aleksander den store
Dareios 3s store hær møtte Aleksander ved Issos, i det syd-østlige hjørnet av dagens Tyrkia. Det berømte slaget ved Issos fant sted den 5. november 333 fvt. Dareios 3 tapte, forlot sin familie i Aleksanders hender og flyktet østover. Han tilbød Aleksander alle de persiske områdene vest for Eufrat mot å få sin familie tilbake, men Aleksander avslo. I 332 fvt. inntok Aleksander Egypt, for så å dra videre østover mot Babylon.
Et nytt slag mot Dareios 3s store armé fant sted ved Gaugamela/Arbela (ved dagens Erbil i Irak) 331 fvt. Dareios 3 flyktet videre østover mot Baktria og overlot palassene i Babylon, Susa og Persepolis, til Aleksanders tropper.
Hele Perserriket lå nå under Aleksander den store, som nå betraktet seg som rettmessig konge. I begynnelsen av januar 330 fvt. oppholdt han seg i Persepolis i flere måneder. Store deler av byen ble brent og utsatt for ødeleggelser i denne perioden, men omstendighetene rundt disse hendelsene er uklare. En vanlig forklaring er at grunnen var å hevne persernes ødeleggelse av Athens Akropolis under Xerxes 1, i år 480 fvt.
Aleksander fikk vite hvor Dareios 3 oppholdt seg, og skal ha forsøkt å ta ham til fange. Men før han rakk frem, var Dareios 3 fanget av sin satrap Bessos, som lot ham drepe. Ifølge den greske historikeren Lucius Flavius Arrianos (ca. 95–170 evt.) skal Aleksander ha ønsket å hevne dette drapet, og latt Dareios 3. sende tilbake til Persepolis for å bli begravet i de kongelige klippegravene i Naqsh-e Rustam, like utenfor den gamle hovedstaden. Moderne forskning mener å kunne identifisere hans grav, men dette er omstridt.
Kven er Dareios i Daniel.9,1?
I Daniel.6 er det tale om medaren Dareios, som tok over riket etter Belsasar.
Daniel.6,1 Medaren Dareios tok imot riket. Han var då 62 år gammal.
Daniel.6,29 Daniel hadde stor framgang medan Dareios og persaren Kyros var kongar.
Kven er då Dareios i Daniel9,1?
Daniel.9,1 I det fyrste året Dareios, son til Xerxes, var konge – han var av medisk ætt og hadde vorte konge over kaldearriket – 2 i det fyrste styringsåret hans granska eg, Daniel, i bøkene og la merke til kor lenge Jerusalem etter Herrens ord til profeten Jeremia skulle liggja i røys; det var sytti år. 3 Då vende eg meg til Herren Gud og ville søkja han i audmjuk bøn. Eg fasta, kledde meg i botsdrakt og strøydde støv på hovudet. (Oversettinga til Bibelselskapet 1979/85).
Daniel.9,1 I det fyrste året Darius, son åt Ahasverus, styrde – han som var av medisk ætt og hadde vorte konge yver kaldearriket – 2 i det fyrste styringsåret hans kom eg, Daniel, i bøkene til å gjeva ans på det åretalet som Herren hadde nemnt for profeten Jeremias – at han vilde lata fulle sytti år lida seg til endes medan Jerusalem låg i røys (BS 1938).
I BS si oversetting av 2011 vert Dareios også kalla son til Ahasverus. Slik også i Norsk Bibel (NB) av 1994, men i kommentarfeltet vert denne kong «Darius» kalla Kyros. Så her stemmer ikkje kommentarane med teksta som vert kommentert! Nei, feilen NB gjer er ikkje lett å kamuflere, når den hopper bukk over det andre riket, Medeia, med sin konge Dareios som tok makta over kaldear-riket. Dareios 1. av Persia kom etter Kyros, då var der ingen persar-konge ved namn Dareios før han.
Men kven er denne Dareios, er det Dareios 1 eller 2? Sidan han er son til Xerxes, må det vere Dareios 2. Her følgjer nokre sitat om Dareios 1 og 2.
Dareios 1 var son til Hyspaspes (https://no.wikipedia.org/wiki/Dareios_I_av_Persia). Dareios 2 var son til Artaxerxes 1 (https://no.wikipedia.org/wiki/Dareios_I_av_Persia). Men Dareios i Daniel9,1 var son av Xerxes (BS 1979/85).
Sitat frå https://no.wikipedia.org/wiki/Dareios_II_av_Persia :
«Dareios II, opprinnelig kalt Ochos og ofte med tilnavnet Nothos (fra gresk νόθος, som betyr «bastard») var konge av Persia fra februar 423 f.Kr. til mars 404 f.Kr.[3] Han var sønn av Artaxerxes I av Persia og Cosmartidene, en kvinne fra Babylon.[4]
Kong Artaxerxes I som døde kort tid etter 24. desember 424 f.Kr. ble fulgt av sin sønn Xerxes II. Etter en og en halv måned ble Xerxes myrdet av sin bror Sekydianus eller Sogdianus (formen av navnet er usikkert). Hans halvbror utenfor ekteskap, Ochus, satrapen av Hyrkania gjorde opprør mot Sogdianus og drepte ham etter en kort kamp. Han slo ned ved hjelp av svik forsøket av en av hans andre brødre Arsites på å følge hans eksempel. Ochus tok navnet Dareios (i krøniker blir han kalt Nothos.) Hverken Xerxes II eller Sekydianus opptrer i datoene til de tallrike babylonske tablåene fra Nippur. Her følger styret til Dareios II rett etter Artaxerxes I.»
Dareios i Daniel.9,1 vert kalla son til Ahasverus i NB94 og i kommentarfeltet vert han kalla son til Kyros. I BS79/85 vert han kalla son til Xerxes. Ikkje noko av det høver med dei historiske kjeldene eg viser til. Men skal det høve med profetien om at Jerusalem skulle ligge i øyde i 70 år, så må det vere Dareios 1.
Sitat frå https://snl.no/Dareios_1 :
«Dareios 1., konge av Persia fra cirka 521 til 485 fvt. Både som kriger og statsmann regnes Dareios 1 som en av det gamle Midtøstens betydeligste herskere. Han førte krig mot forskjellige opprørere, blant annet i Babylon. Etter å ha nedkjempet opprøret la han under seg hele det akemenidiske imperiet, som strakk seg fra Egypt til Indus.
Dareios 1 tilhørte en annen gren av akemenidenes slekt enn forgjengerne Kambyses 2 og Kyros 2, og var ikke den mest naturlige tronfølgeren.»
Daniel merka seg kor lenge Jerusalem skulle ligge i røys i følgje profeten Jeremias, det var 70 år, så han audmjuka seg for Gud og søkte han i bønn og faste (Daniel9). Då høyrest det ut som det har gått nærare 70 år, så det måtte vere under persarkongen Dareios 1.
Medaren Dareios som er nemnd i Dan.6,1 måtte då vere ein tidlegare konge og her er det tydelegvis det Mediske riket som tek over og det har ikkje på langt nær gått 70 år sidan Jerusalems fall. Etter denne Dareios kom Kyros (559-529 f.Kr.) som oppfylling av profetien. Men i hans første regjeringsår hadde det då gått berre 28 år etter Jerusalems fall (Esra.1).
Det er ikkje skrive mykje om Dareios og Xerxes i Esras bok, men i Esters bok er det skrive mykje om Xerxes. Nabofolka prøvde å stoppe arbeidet på Guds hus under Xerxes, men han hadde då fått eit godt forhold til jødane gjennom dronning Ester, så då var det vel ikkje så rart at dei ikkje fekk stoppa det. Men under Artaxerxes 1 (465-424 f.Kr.) klarde dei det. Når han vart konge hadde det allereie gått 122 år sidan Jerusalems fall.
Det tredje og det fjerde riket i Daniels bok.
I «BIBLEX – Hermons store bibelhåndbok» vert det først påstått at det tredje dyret er det greske riket, sidan Aleksanders rike vart delt i fire, det svarar altså til dei fire hovuda.
Daniel.7,6 Deretter såg eg, og sjå! – eitt til. Det var som ein leopard. Dyret hadde fire fuglevenger på ryggen, og det hadde fire hovud. Det fekk herskarmakt.
Dei ti horna i vers 7&24 vert då likestilte med dei ti tærne i kapittel 2. Men betydninga av dei ti horna er sterkt omdiskutert. Det er også ein teori at det tredje riket er det persiske og det fjerde er det greske. Det meiner eg er rett og eg har grunngitt det godt ut ifrå Bibelen og gitt forklaringa på kva dei ti horna er.
Men kva er dei fire hovuda til det tredje dyret? Det kan vere fire kongar som kjem etter kvarandre. Då skulle Kyros vere den fyrste, så Kambyses 2, Dareios 1 og så Xerxes 1. I følgje sitatet frå wikipedia:
«Kyros’ sønn, Kambyses II la Egypt til det persiske riket. Riket nådde sin største utstrekning under Dareios I. Han ledet de erobrende armeene inn i Indusdalen og inn i Trakia i Europa. Hans invasjon av Hellas ble stoppet av slaget ved Marathon. Hans sønn Xerxes I prøvde også å erobre Hellas, men ble slått i sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr.»
Så persarane tapte mot grekarane, men det var forsatt ei stormakt under eit par kongar til; Artaxerxes 1 og Dareios 2. I den historiske oversikta bakerst i BS 1979/85 er Kambyses 2 ikkje teken med, sikkert fordi han ikkje er nemnd i Bibelen. Der er 5 persiske kongar; Kyros, Dareios 1, Xerxes, Artaxerxes 1 og Dareios 2.
Sitat frå https://no.wikipedia.org/wiki/Artaxerxes_I_av_Persia :
«Artaxerxes I var konge av Perserriket fra 464 f.Kr. til 424 f.Kr.. Han tilhørte akamenidedynastiet og etterfulgte sin far Xerxes I. Navnet kommer fra den greske formen. Den persiske formen er Artakhshathra. Han ble senere kalt Ardeshir.[1]
Etter at Persia tapte ved Eurymedon, kom de militære aksjonene mellom Hellas og Persia til en stillstand. Da Artaxerxes I kom til makten, startet han en ny politikk ved å trekke atenerne bort ved å finansiere deres fiender i Hellas. Dette førte indirekte til at atenerne flyttet sin pengereserve fra Delian-ligaen fra øya Delos til den atenske Akropolis. Finansieringspolitikken førte til nye kamper i 450 f.Kr. hvor grekerne angrep ved slaget om Kypros. Etter at Simon mislyktes i å oppnå noe særlig i denne ekspedisjonen, ble «freden i Callias» inngått mellom Aten, Argos og Persia i 449.
Han er nevnt i to bøker i Bibelen, Esra og Nehemja. Han forbød jødene å gjenoppbygge Jerusalem i 436 f.Kr.[2]
Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Xerxes II.»
5 Persar-kongar i Esras bok, men leoparden i Dan.7 hadde fire hovud.
I Esras bok er det tale om fem kongar i Persia og då er det altså hoppa over ein konge, son til Kyros. Kyros er den første kongen, som let Israels-folket fare heim att, slik som det var profetert.
Esra.1,1 I det første året Kyros var konge i Persia, vekte Herren ein tanke i han for at det ordet som Herren hadde tala gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Persarkongen Kyros sende då ut ei kunngjering i heile sitt rike, både munnleg og skriftleg:
2 «Så seier Kyros, kongen av Persia:
Herren, himmelens Gud, har gjeve meg alle kongerike på jorda, og han har pålagt meg å byggja eit hus for han i Jerusalem i Juda. 3 Kven av dykk høyrer til hans folk? Gud vere med dykk, kvar og ein! De kan fara opp til Jerusalem i Juda og byggja eit hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. 4 Alle som er att, kvar dei så held til som innflyttarar, skal få hjelp av dei som bur på staden. Dei skal få sølv og gull, gods og buskap og dessutan frivillige gåver til Guds hus i Jerusalem.»
Så kom Dareios 1, Xerxes, Artaxerxes 1 og så Dareios 2.
Esra.4,4 Folket i landet tok då motet frå folket i Juda og skremde dei frå å byggja. 5 Dei betalte kongens rådgjevarar for å motarbeida byggjeplanane så lenge persarkongen Kyros levde, og heilt fram til Dareios vart konge i Persia.
6 Då Xerxes var konge, i den første tida han regjerte, skreiv dei ei klage på innbyggjarane i Juda og Jerusalem.
7 Medan Artaxerxes styrte i Persia, skreiv Bisjlam, Mitredat, Tabeel og resten av embetsbrørne deira til kongen.
—
23 Så snart avskrifta av dokumentet frå kong Artaxerxes hadde vorte lesen for Rehum, skrivaren Sjimsjai og embetsbrørne deira, skunda dei seg av stad til judearane i Jerusalem og stansa dei med vald og makt. 24 Då vart arbeidet på Guds hus i Jerusalem avbrote, og det låg nede til det andre året av regjeringstida til persarkongen Dareios.
Esters bok fortel om korleis ho som jødisk kvinne og som Xerxes kone og dermed dronning i Persia klarde å berge jødane frå å verte nedslakta, fordi dei ikkje ville bøye seg for hærskarane som om dei var gudar.
Jerusalem fall i 587 f.Kr og Kyros var konge i Persia 559-529 f.Kr. Så regjerte son hans nokre år og så regjerte Dareios 1 (521-486 f.Kr). Men skulle det gå 70 år til dess dei fekk vende heim att, så kjem vi til år 517 f.Kr, medan Dareios 1 regjerte altså. Når Kyros kom til makta, hadde han allereie sameina dei to rika Media og Persia til eit stort Persia og det nådde si største utstrekning under Dareios 1. Nebukadnesar styrte i Babylonia 604-562 f.Kr, men då er der berre fem år for son hans, Belsasar og for medaren Dareios å regjere. I denne kronologien ser det ut til at det Mediske riket er ubetydeleg, men det var då ikkje så ubetydeleg som dette skulle tilseie, her er overlapping i tid, så det eksisterte samtidig som Babylonia og Persia.
Det var endåtil bestefar til Kyros som regjerte i Media, inntil Kyros tok over og sameina Persia og Media, så det var same ætta som herska og det er no ofte det som er poenget i Bibelen, så riket vert karakterisert både ved herskarætta og politikken. Så det kan vere denne herskarætta som er bjørnen i Daniel.6 og så kjem leoparden med fire hovud: Dareios 1, Xerxes, Artaxerxes 1 og Dareios 2.
Dareios i Daniel.9,1 vert kalla son til Ahasverus i NB94 og i kommentarfeltet ver han kalla son til Kyros. I BS79/85 vert han kalla son til Xerxes. Ikkje noko av det høver med dei historiske kjeldene eg viser til. Men skal det høve med profetien om at Jerusalem skulle ligge i øyde i 70 år, så må det vere Dareios 1.
«Dareios 1., konge av Persia fra cirka 521 til 485 fvt. Både som kriger og statsmann regnes Dareios 1 som en av det gamle Midtøstens betydeligste herskere. Han førte krig mot forskjellige opprørere, blant annet i Babylon. Etter å ha nedkjempet opprøret la han under seg hele det akemenidiske imperiet, som strakk seg fra Egypt til Indus.
Dareios 1 tilhørte en annen gren av akemenidenes slekt enn forgjengerne Kambyses 2 og Kyros 2, og var ikke den mest naturlige tronfølgeren.»
Dareios i Daniel.6 var konge i Media og det var Kyros også, så Media og denne herskarætta er då det andre riket i Daniels bok, bjørnen (Dan.7,5).
Dei greske bystatane, koloniane, moralen og krigen.
Bystatane og koloniane.
I tillegg til øyane bestod Hellas av bystatar på fastlandet, byane voks opp rundt ei borg, høge fjell skilde statane. Først var det kongar som styrte, men så vart det republikk, rike jordeigarar tok styret etter kongane. Berre Sparta heldt fram med kongestyre. Småbønder og
leiglendingar kjempa mot godseigarane som hadde vorte så mektige.
Kring 550 f.Kr. var der greske koloniar langs kysten av Middelhavet og Svartehavet, dei viktigaste var Bysants, Napoli, Syrakus og Marseilles. Kjøpmenn og handverkarar tente godt på handelen og vart ei velhalden mellomklasse.
Republikk, økonomisk utvikling, klassekamp og nyskiping av staten.
Kjøpmenne og handtverkarane i Aten hjelpte småbøndene og leiglendingane mot godseigarane og adelen måtte gje etter. I 594 f.Kr. fekk Solon diktatorisk makt til nyskiping av staten. Gjeld vart sletta og det vart forbod mot å gjere ein mann til træl for gjeld. Han delte folket inn i fire klasser etter rikdom, først og fremst av jord. Alle fire klassene skulle få vere med i folketinget, som skulle gje lover og velgje embetsmenn. Domsmenn vart innsette ved loddtrekning mellom alle frie menn.
Persar-krigane.
Det økonomiske og kulturelle midtpunktet i den greske verda var dei joniske byane på Vestkysten av Vesleasia. Milet var den rikaste og mektigaste. Kring 550 f.Kr. tok persarane desse byane. 500 f.Kr. gjorde dei opprør og fekk hjelp av Aten. Men opprøret vart slått ned og dei vart hardt straffa, Milet vart herja og brent og folket selde som slavar.
Men persarkongen Dareios ville straffe Aten også og i år 490 sende han ein hær over havet til Attika, men dei vart slegne ved Maraton. I 480 kom persarkongen Xerxes med ein hær over Hellespont, for inn i Trakia og Makedonia, vann eit slag ved Termopylene, tok Aten og brende byen. Han hadde også ein flåte som følgde kysten, det vart eit stor sjøslag ved Salamis, men der vann grekarane. Persarkongen vart redd og for heim att med ein liten hær. Dei greske byane kring Egearhavet skipa eit samband, med Aten i førarsetet og persarane tapte både på sjø og land.
Sjøsambandet og Periklestida.
Medlammane i sjøsambandet skulle stille med skip til kampen mot persarane eller betale skatt til ei krigskassa, dette vart etter kvart skatt til Aten, som dermed vart mest einerådande gjennom sjøsambandet. Perikles var den fremste statsmannen i Aten frå ca 460 f.Kr, han var lenge formann i strateg-råde. I «Perikles tida» på omlag 30 år, var demokratiet best utvikla i Aten. Styret skulle vere for folket og ved folket.
Moral-filosofi for grekarar og barbarar?
Grekarane var siviliserte, som motsetnad til barbarane som dei rekna for å vere umoralske og soleis meir lavtståande, ja, avskyeleg, dei kunne endåtil vere kannibalar. Men det vart eit moralfilosofisk dilemma for dei, korleis kunne dei hevde at dei sjølve hadde rett og dei andre hadde feil? Dei måtte dei vere tolerante for å få med seg koloniane, så det kom no vel med at dei hadde ein demokratiske bakgrunn. Men skulle dei føre ein imperialistisk politikk, trengde dei også ei moral-filosofi og heile imperiet kunne godta og semjast om.
«Det tredje riket».
Rundt 1900 e.Kr. var det tale om «det tredje riket» og i mellomkrigstida såg nazistane for seg at dei skulle skape «det tredje riket», men etter at dei kom til makta vart det stilt om det. Ein av ideane bak det, vart at først kom Guds rike, så riket til Guds Son, så det tredje riket var riket til den Heilage Ande.
Sitat frå https://snl.no/Det_tredje_riket :
«Det tredje riket er et begrep som ofte brukes om Tyskland i årene 1933 til 1945.
Det nasjonalsosialistiske «Tredje rike»
Forestillingen om Det tredje riket som noe storartet kan spores tilbake til en utopisk idé fremmet av teologen Joachim av Fiore (1135-1202), med treenigheten som modell: Etter Faderens rike (Gud) og Sønnens rike (Jesus) skulle fremtiden se Den hellige ånds rike oppstå, som et tredje rike.
Adolf Hitlers mentor Dietrich Eckart (1868-1923), et av de første medlemmene av forløperpartiet til NSDAP, Deutsche Arbeiterpartei, brukte begrepet det «Tredje rike» allerede i juli 1919 i et artikkelbidrag i tidsskriftet Auf gut deutsch, da med sterke teologiske overtoner. Varig gjennomslag fikk imidlertid begrepet Det tredje riket først etter at den tyske kulturhistorikeren Arthur Moeller van den Bruck (1876-1925) i 1923 utga en bok med samme navn (Das dritte Reich). Bruck definerte Det tysk-romerske riket (843-1806) som Det første riket, med keiserdømmet Tyskland (1871-1918) som Det andre riket.
Den nasjonalkonservative Bruck hadde ikke tilhørighet til NSDAP eller sympatier med Hitler. I boken tok han til orde for å erstatte Weimarrepublikkens demokratiske styringssystem med en ny statsforfatning, tuftet på tradisjonene til Det tysk-romerske riket og Otto von Bismarcks Tyskland. Flere antidemokratiske og høyreradikale grupper i Tyskland innførte begrepet som slagord. Senere gled begrepet også inn i vokabularet til den nasjonalsosialistiske bevegelsen, som signaliserte at målet deres var opprettelsen av et «Tredje rike.» Den 1. september 1933, syv måneder etter maktovertakelsen, kunngjorde Hitler offisielt at dette riket var etablert med det NSDAP-styrte Tyskland.
Motivasjonen bak denne begrepsbruken var å sette Hitlers stat inn i en større historisk sammenheng og gi den en symboltung kobling til tidligere tyske storhetstider. NSDAPs bruk av begrepet omfattet ikke Weimarrepublikken, som partiet snarere omtalte som et «mellomrike» (Zwischenreich).
Tross hyppig bruk av begrepet i propagandaen utover 1930-årene, innførte naziregimet ikke på noe tidspunkt Det tredje riket som offisiell betegnelse på Tyskland. Begrepet fikk av NSDAP aldri noen presis definisjon og ble heller aldri redegjort nærmere for i den nasjonalsosialistiske ideologiske litteraturen.
Den 13. juni 1939 meddelte Hitlers stedfortreder, Rudolf Hess, gjennom et fortrolig rundskriv at Det tredje riket heretter ikke lenger skulle benyttes som navn på Tyskland. Avskaffelsen, som propagandaministeriet gjentok måneden etter overfor tysk presse, hadde sammenheng med frykten for at begrepet kunne invitere regimemotstandere til å nytte «Det fjerde riket» som uttrykk for aspirasjonene om et etterfølgende, ikke-nasjonalsosialistisk regime, noe som ville passe dårlig til naziregimets evighetskrav og den hyppig propaganderte forestillingen av det nasjonalsosialistiske «Tusenårsriket.» Fra makthavernes side markerte avskaffelsen av begrepet dessuten en avstandstagen til religiøst motivert tankegods.
Etter Anschluss i mars 1938 ble «Det stortyske riket» innfaset som en stadig vanligere betegnelse på Tyskland. «Riket» (Das Reich) ble også mye benyttet de gjenværende årene Nazi-Tyskland eksisterte. Det tredje riket var likevel et så innarbeidet navn i offentligheten at det ble hengende ved Nazi-Tyskland etter 1945 og har siden blitt brukt aktivt av historikere som epokebegrep på denne delen av Tysklands historie. Til sammenligning forekommer Det første riket og Det andre riket idag svært sjelden som historiske begreper.
Begrepet brukt i andre sammenhenger
Det tredje riket var tittelen på en roman fra 1900 av den naturalistiske forfatteren Johannes Schlaf (1862–1941). Filosofen og matematikeren Gottlob Frege (1848–1925) lanserte Third Realm som et sentralt begrep om objektive tanker. Begrepet finnes også i en annen betydning hos Henrik Ibsen (1828-–1906) i hans drama Kejser og Galilæer fra 1873. «Det tredje rike» viser der til et fremtidsrike, der kristen askese og hedensk livsutfoldelse forenes, «den store hemmeligheds rige, som skal grundlægges på kundskapens og korsets træ til sammen, fordi det hader og elsker dem begge.»
Herskarane i Persia var ariske og nazistane ville reindyrke den ariske rase som skulle herske, så det tyder på at det refererte til det tredje verdsriket i Daniels bok. Då kan vi godt forstå at det vart stilt om det, for det var også profetert om eit fjerde rike.
Sitat frå https://no.wikipedia.org/wiki/Perserriket :
«Perserne lot lokale kulturer overleve og fulgte på denne måten Kyros den stores eksempel. Dette var ikke bare til det gode for imperiets undersåtter, men til slutt for akamenidene selv, ettersom de erobrede folkene ikke følte noen grunn til å gjøre opprør.
I løpet av akamenidenes periode ble zoroastrisme religionen til herskerne og de fleste av befolkningen i Persia. Grunnleggeren Zoroaster levde rundt 600 f.Kr. Den nye religionen var en ny måte å se på de tradisjonelle ariske gudene. Den la vekt på en universell kamp mellom godt og ondt og et endelig slag som ennå ikke hadde kommet. Zoroastrisme og religionens mystiske ledere, kalt Magi, ville bli et definerende element av persisk kultur.
Akamenidenes Persia forente folk og kongedømmer fra alle betydelige sivilisasjoner på den tiden med unntak av Kina. For første gang var folk fra forskjellige kulturer i kontakt med hverandre under én hersker.»
Faith & Entropy 
1 Comment »